TGRWT #13: Chocolate Sauerkraut

This month's They Go Really Well Together (TGRWT) flavour pairing was chocolate and caraway, and I decided to join in (hence this post being written in English).

I immediately thought of sauerkraut, and combining it with chocolate intrigued me, if not only for the reason that it seemed so "wrong". A quick search for chocolate sauerkraut turned up a lot of results for chocolate sauerkraut cake, even an entry on blog.khymos.org which I'd missed entirely. This at least gave me some hope that it could work out.

I started out with a basic Norwegian sauerkraut recipe:

1 kg cabbage - finely shredded
2 green apples - peeled and thinly sliced
1 tbs butter
t tsp salt
1 tbs caraway
1.5 tbs vinegar 7%
1.5 tbs sugar
2 dl water

With the butter in the bottom of the pot, the cabbage and apples are layered with salt and caraway in between. The water and vinegar is added, and is then left to simmer for about 1.5 hours. When it's done sugar, vinegar and salt is added to taste.

I drained the sauerkraut and divided it in two, one for each of the two chocolate sauces I made. I wanted the sauce to be thin so that the final product would have a texture similar to that of normal sauerkraut.

I decided to first try a simple sauce made with water, cocoa powder and sugar (60 mL, 8 mL and 4 mL). Since this sauce was very watery it had the texture I was originally looking for, but the taste was (quite predictably) very boring and became overpowered by the sauerkraut.

The next sauce was made by melting semisweet chocolate in olive oil. The sauce had a very smooth and pleasant texture, and it nicely coated the cabbage shreds instead of it all running to the bottom of the bowl.

Results
The water/cocoa powder sauerkraut was quite bland, and the cocoa sauce did nothing more than distract from the sauerkraut. Nor did I notice very much going on between the cocoa and caraway. The dish had the same texture as regular sauerkraut, which was what I aimed for, but it turned out to be a bad idea.

The chocolate olive oil sauerkraut worked much better. As the sauce coated the cabbage shreds, the initial taste was very chocolatey with a nice caraway aftertaste. I could clearly taste that the two ingredients go really well together. The texture wasn't too bad either, but I wouldn't call the dish a success. The cabbage itself didn't work well, and for a dish consisting of little more, having the cabbage work against you can't be described as much other than a failure. It was an interesting failure however, and I'll be sure to try the chocolate sauerkraut cake!

Find the truth: Google 2012

For ikke lenge siden startet skeptikere en meget vellykket aksjon for å få den nye Stop Sylvia Browne-siden høyt opp på google-søk. (Det gamle domenet ble tatt mens Robert Lancaster, mannen bak websiden, lå på sykehuset). På kort tid har det nye domenet klatret opp til det fjerde treffet på google. Mer om saken, samt en god forklaring på hva "google bombing" er og hvordan det gjøres, kan du lese på bloggen Skeptical Software Tools.

Det er nå satt i gang et forsøk på en ny omgang med google-bomber. Denne gangen provosert frem av traileren for Emmerich-filmen 2012:

Om du ikke orker å se den, kan jeg fortelle at den avsluttes med oppfordringen Find out the truth - Google Search: 2012.

Om en googler "2012" nå, finner en mye rart. Jeg er positivt overrasket av å se Skepsis-artiklen 'The 2012 Phenomenon' som det 15. treffet. Den er dog kanskje litt i overkant omfattende for folk flest.

Vi ønsker nå at Skeptoid-artiklen/episoden om 2012-hysteriet blir et av de første treffene. Den forklarer kort og greit hva 2012-forventningene går ut på, på en måte som passer godt for folk flest. Det er for øvrig en glimrende podcast jeg anbefaler på det sterkeste, så det skader ikke om vi fremmer den samtidig.

Det vi prøver å få så mange som mulig til å gjøre, er å linke til artiklen med teksten "2012" slik: 2012.

html'en vil se så her ut: <a href="http://skeptoid.com/episodes/4093">2012</a>

Gjør dette så mange steder som mulig enten det er på blogger, sosiale nettverk, forum etc. Om du har forum-kontoer kan du legge en link i signaturen din, det vil vise den i alle innleggene dine og dermed bidra betydelig.

IKKE spam blogg-kommentarfelt! For det første er det frekt og uønsket, og i tillegg til dette vil det ikke påvirke google da linker i kommentarfelt automatisk får rel="nofollow".

Strålende forelesning

Om du gikk glipp av forelesningen på tirsdag, kan du nå laste den ned på mp3 her. Dommedag-forelesningen 21. oktober er også tilgjengelig.

NB: De første 12 sekundene på el-overfølsomhet-forelesningen har meget lavt volum, beklager dette.

Dette var det siste store SSL-arrangement dette semesteret, vi avslutter året med skeptisk pizza-aften nå på søndag. Send meg en mail om du kommer, slik at vi får reservert riktig antall plasser (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no).

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen?

Det tok litt tid, men her er altså min første post i denne bloggen. En ting som interesserer meg er den generelle redselen folk har for stråling. Spesielt mobilstråling.

Digi.no kan i dag melde at kvinner er mest redde for stråling, og jeg antar de mener mobilstråling. De åpner artiklen med at "ekspertene strides hvorvidt mobilstråling er farlig". Dette er ikke sant. Ekspertene er enige om at det ikke finnes gode bevis for at mobilstråling er farlig. Artiklen henviser også til et forsøk utført ved NTNU der forsøkspersonen fikk hodepine uansett om de ble utsatt for stråling eller ikke.

Artiklen bygger på en undersøkelse gjort av mobilbarometeret.no i samarbeid med analysebyrået Respons. Om undersøkelsen er god vet jeg ikke, men den har i det minste et resultat som er morsomt. Digi.no har også tatt kontakt med sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim. 

Blindheim har heldigvis en helt logisk forklaring på hvorfor kvinner oppgir at de er bekymret for stråling. 

- Kvinner er mer trygghetsorienterte enn menn. Dessuten er de mer åpen for helseinformasjon enn menn. Kvinner gårt oftere til helsekontroll, de spiser sunnere, er mer engstelige i trafikken, og er generelt sett mer omsorgsfulle med seg selv og omgivelsene. 

Menn er oppdratt ti å ta sjanser, de spekulerer på børsen, hopper fallskjerm, leker krig, kjører racerbil går sjelden på helsekontroll. Kort sagt: Menn er fatalister. De av dem lytter til sine kvinner, lever lengst.

Høres ut som en holdbar teori.

Fra spøk til alvor har Rebecca Watson, kvinnen bak skepchick, undersøkt og funnet ut at skeptiske kvinner er ganske sjeldne og at kvinner har lettere for å tro på rare ting.

Enten du er skeptisk, trygghetsorientert kvinne eller en fatalist som lytter til sin kvinne, i morgen arrangerer Studentenes Skeptikerlag en forelesning med Gunnhild Oftedal: Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? Anbefales.

NO on proposition H8

Siden 17. juni i år har homofilt ekteskap vært anerkjent i California. Dessverre er det ikke så sikkert om det vil være slik lenge. Ved det kommende valget vil det i CA også stemmes over proposition 8, et forslag om å forandre Californias grunnlov til å definere ekteskap som mellom én mann og én kvinne. For å få dette gjennom kreves det kun et alminnelig flertall, og skremmende nok viser meningsmålingene at for- og mot-sidene er skummelt jevne.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerne) har kastet seg inn på for-siden med en hissig reklamekampanje. Følgende video ble postet på The Skeptics' Guide to the Universe-forumet, der jeg er nokså aktiv.



En nederlender på forumet kommenterte at det ville vært gøy å dubbe reklamen med tilsvarende utsagn om "interracial" (har vi et norsk ord for det?) ekteskap o.l. Dette ville tydelig demonstrere hvor håpløse utsagnene i reklamen virkelig er. Dette synes jeg var en god idé så jeg skrev et manus der jeg erstattet "same sex" med interracial". Dette falt i smak hos andre og, og deretter ballet det på seg. Det ble til slutt et nokså internasjonalt prosjekt: En nederlandsk idé, koordinert av en nordmann, redigert av en tsjekker med dubbing hovedsakelig gjort av amerikanere, men også en brite og en canadier. Vi fikk til og med skepchicken Rebecca Watson til å dubbe den ene stemmen! Her er resultatet:



Rebeccas blogginnlegg om videoen kan du lese her.

Vi prøver nå å spre den så godt som mulig (det er kun en uke til valget), så jeg må oppfordre dere til å rate den på youtube, dele den på facebook, blogge om den, digge den, gi den tommel opp på stumbleupon etc.

Link til videoen på youtube

Digg den

Del den på facebook

Fallacy fallacy

Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.

Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:

Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:

Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.

Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.

Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.

Feilslutning-fredag

Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.

Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.

Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.

Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"