Dr. Hai Lee Magnetarmbånd - Alternativmesse del 2

En av de mange "synske" som hadde en stand på alternativmessen var Henning Hai Lee Yang. Altså mannen som kaller seg "verdens beste spåmann", som gjorde det nøyaktig like dårlig som alle andre på å gjette hva Asbjørn Dyrendals budskap i Schrødingers Katts psychic challenge kunne være.

Jeg benyttet dessverre ikke anledningen til å snakke med ham, men jeg tok en titt på standen ved siden av, der de solgte Dr. Hai Lee Magnetarmbånd.

Dr.? Det visste ikke jeg heller. Hans webside er for tiden utilgjengelig, men litt googling gav meg en side som kan fortelle at han har en doktorgrad innen filosofi. Jeg vil påstå det er nokså uærlig å bruke en slik tittel i forbindelse med salg av produkter med påstått medisinsk effekt, da det vil være naturlig å anta at han har en relevant doktorgrad.

Armbåndene besto av små sylindriske magneter, og kostet 600 kr. Det sto at dette var en spesiell messepris og at normalprisen er 675 kr, men jeg ser at det samme står på deres nettsider (der "messepris" er erstattet med "Ved bestilling på internett").



I heftet jeg tok med fra standen (samme tekst kan leses her) hevder de armbåndet vil kunne beskytte mot "elekotronisk stråling" (jeg går ut ifra at de mener elektromagnetisk stråling):

Med det kraftige magnetfeltet som oppstår rundt dette armbåndet, vil det avise mye av den elektroniske strålingen som vi daglig utsettes for. I tilleg fjerner den mye av den uheldig oppladningen som vi har fått på grunn av den elektroniske strålingen vi utsettes for.

Om det stemmer at magnetene avviser strålingen fra mobilen, vil de også avvise strålingen til mobilen, noe som ville føre til langt dårligere dekning. Jeg har ikke riktig utstyr til å tydelig vise at det bare er tull, men jeg tenkte jeg kunne illustrere poenget ved å dekke mobilen min med neodymium-magneter. Som dere kan se påvirket det ikke mottatt signalstyrke til noen merkbar grad.



Ytterligere skriver de dette om hva armbåndet er godt for:

Kineserne hevder det hjelper mot mange forskjellige plager. Det samme gjør våre kunder. Her skal vi nevne noe:
* mange forskjellige typer smerte.
* revmatiske lidelser, gikt m.m.
* søvnproblemer
* snorking
* renser kroppen for gift/tungmetaller
* fremskynder legning av beinbrudd og sår
* forsterker immunforsvaret
* lindrer migrene/hodepine

Men hva baserer de dette på, annet enn tilbakemelding fra kunder? De henviser til én forskningsrapport:

Leger er vanligvis noe skeptiske til alternative behandlingsmetoder, men forskningsresultatet på dette sterke magnetarmbåndet har de likevel tatt med i sitt fagblad:
Tidsskrift for Den Norske Lægeforening Publisert: 21.12.04

Dette skriver forskningsrapporten:
"Forskerne fant en signifikant reduksjon i smerteopplevelsen blant pasientene som brukte magnetarmbånd. Pasientene som brukte et lavt magnetisert armbånd hadde samme effekt som gruppen som brukte et vanlig armbånd, noe forskerne mener indikerer at magnetkraften er viktig."

Forskningsrapporten ble ikke publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, det de siterer er kun fra en nyhetsartikkel om denne undersøkelsen.

Rapporten det er snakk om er "Randomised controlled trial of magnetic bracelets for relieving pain in osteoarthritis of the hip and knee", Harlow T, et al. (2004) som du kan finne her. Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen kun så på smertelindring for pasienter med artrose, og ikke noe av det andre Hai Lee hevder armbåndet fungerer mot.

Deltagerene ble delt opp i tre grupper: Én gruppe ble tildelt magnetiske armbånd (170-200 mT), én ble tildelt armbånd som kun var svakt magnetiske (21-30 mT) og den siste gruppen ble tildelt ikke-magnetiske armbånd. Utenom dette var armbåndene identiske.

Resultatene var faktisk slik de ble rapportert i Tidsskrift for DNL, det ble observert en statistisk signifikant effekt ved bruk av det magnetiske armbåndet sammenlignet med det svakt magnetiske og dummy-armbåndet.

At Hai Lee velger å fremstille dette som klart og tydelig bevis for at magnetarmbånd fungerer er dog nokså forhastet. Om en tar en titt på diskusjonsdelen av rapporten (noe en gjerne gjør), finner en dette:

Our study has not entirely resolved the extent to which the effect of magnetic bracelets is specific or due to placebo. Blinding did not affect the pattern of results, but the validity of the self reporting of blinding status could be questioned. Although the analysis of per-specification bracelets also suggests a specific effect, the result is only a trend and needs confirmation. Therefore, we cannot be certain whether our data show a specific effect of magnets, a placebo effect, or both.

En kan heller ikke trekke gode konklusjoner fra kun én rapport, slik Hai Lee gjør, man er nødt til å se på hele litteraturen. Dette er selvfølgelig også blitt gjort.

Den fullstendige listen over forfattere av magnetarmbånd-undersøkelsen er Tim Harlow, Colin Greaves, Adrian White, Liz Brown, Anna Hart og Edzard Ernst. Edzard Ernst er professor innen komplementær medisin, og er medforfatter av boken Trick or Treatment? som jeg har skrevet varmt om tidligere.

I Trick or Treatment? har Edzard Ernst og Simon Singh nøye gjennomgått, og oppsummert, litteraturen på en lang liste alternative behandlingsmetoder, blant annet magnetterapi. Da Edzard Ernst også var medforfatter av magnetarmbånd-rapporten, kan vi trygt anta at han ikke har ignorert den. Og om han skulle ha noen antydninger til bias skulle en tro det ville være til fordel for magnetterapi. Til tross for dette var deres konklusjon:

Static magnets are popular, and the market is booming, but it is important to realize that there is no evidence that they offer any medical benefit, and indeed there is no reason why they ought to.

Ytterligere kommentarer virker overflødig.

Strålende forelesning

Om du gikk glipp av forelesningen på tirsdag, kan du nå laste den ned på mp3 her. Dommedag-forelesningen 21. oktober er også tilgjengelig.

NB: De første 12 sekundene på el-overfølsomhet-forelesningen har meget lavt volum, beklager dette.

Dette var det siste store SSL-arrangement dette semesteret, vi avslutter året med skeptisk pizza-aften nå på søndag. Send meg en mail om du kommer, slik at vi får reservert riktig antall plasser (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no).

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen?

Det tok litt tid, men her er altså min første post i denne bloggen. En ting som interesserer meg er den generelle redselen folk har for stråling. Spesielt mobilstråling.

Digi.no kan i dag melde at kvinner er mest redde for stråling, og jeg antar de mener mobilstråling. De åpner artiklen med at "ekspertene strides hvorvidt mobilstråling er farlig". Dette er ikke sant. Ekspertene er enige om at det ikke finnes gode bevis for at mobilstråling er farlig. Artiklen henviser også til et forsøk utført ved NTNU der forsøkspersonen fikk hodepine uansett om de ble utsatt for stråling eller ikke.

Artiklen bygger på en undersøkelse gjort av mobilbarometeret.no i samarbeid med analysebyrået Respons. Om undersøkelsen er god vet jeg ikke, men den har i det minste et resultat som er morsomt. Digi.no har også tatt kontakt med sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim. 

Blindheim har heldigvis en helt logisk forklaring på hvorfor kvinner oppgir at de er bekymret for stråling. 

- Kvinner er mer trygghetsorienterte enn menn. Dessuten er de mer åpen for helseinformasjon enn menn. Kvinner gårt oftere til helsekontroll, de spiser sunnere, er mer engstelige i trafikken, og er generelt sett mer omsorgsfulle med seg selv og omgivelsene. 

Menn er oppdratt ti å ta sjanser, de spekulerer på børsen, hopper fallskjerm, leker krig, kjører racerbil går sjelden på helsekontroll. Kort sagt: Menn er fatalister. De av dem lytter til sine kvinner, lever lengst.

Høres ut som en holdbar teori.

Fra spøk til alvor har Rebecca Watson, kvinnen bak skepchick, undersøkt og funnet ut at skeptiske kvinner er ganske sjeldne og at kvinner har lettere for å tro på rare ting.

Enten du er skeptisk, trygghetsorientert kvinne eller en fatalist som lytter til sin kvinne, i morgen arrangerer Studentenes Skeptikerlag en forelesning med Gunnhild Oftedal: Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? Anbefales.

Skeptiske forelesninger

Vi har to store navn på programmet for skeptikerlaget denne høsten, og som alle våre andre arrangementer er det gratis og åpent for alle.

Tirsdag 21. oktober vil Asbjørn Dyrendal forelese om Dommedagsbevegelser. Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU og redaktør av skepsis.no. Han er forfatter av den splitter nye boken Dommedag! - Verdens undergang før og nå, sammen med Arnfinn Pettersen. Du kan lese om den her.

Tirsdag 4. november blir det forelesning om el-overfølsomhet med Gunnhild oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Det har flommet over med ukritiske skriverier om el-overfølsomhet i det siste (bl.a. en forside-artikkel i A-magasinet og en konspiratorisk brennpunkt-dokumentar), og vi i SSL følte det da var viktig å bidra med litt ordentlig informasjon fra noen som vet hva de snakker om. Hvem bedre da enn Gunnhild Oftedal som er ekspert på elektromagnetiske felt og dets biologiske effekter.

Mer informasjon finner du på Studentenes Skeptikerlags nettsider. Begge forelesningene holdes kl 1930 i R2, i Realfagbygget på Gløshaugen.

Vi ønsker at så mange som mulig får høre om disse forelesningene, og har derfor dannet åpne facebook-events for dem. Om du synes dette høres interessant må du gjerne bli med, og inviter så mange venner du vil.

Dommedag - Før og Nå

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.

Post hoc... ad nauseam

Det første en så på dagbladet.no i dag tidlig var den gigantiske overskriften, Fikk hjernesvulst - droppet mobilen.

Overskriften frister lesere til å begå en logisk feilslutning, nemlig post hoc, ergo propter hoc. Jeg har påpekt denne feilslutningen flere ganger før, og vil antagelig gjøre det igjen. En kan ikke vite at noe som fant sted før en hendelse, forårsaket den hendelsen. For å bestemme forholdet mellom to hendelser trenger en gode vitenskapelige undersøkelser. Anekdoter, som presentert her, er ikke gode til noe annet enn å foreslå nærmere studier. Det blir forsket veldig mye på mobilstråling, og når dette finner sted er det ikke lenger noen grunn til å gjenfortelle de samme gamle anekdotene om igjen. Artiklen fortsetter:

Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.

At folk fortsatt i det hele tatt nevner at en blir varm rundt øret overrasker meg. Det burde være alment kjent nå at varmen ikke kommer fra stråling i det hele tatt, hovedsakelig er den forårsaket av isolasjonen av å holde en plastgjenstand inntil hodet. Fra Gemini nr.05/2004:

Dei let ein frisk, ung mann sitje med mobilen mot øyret i ein halv time. Det viste seg då at temperaturen rundt øyret steig med 1,6 grader celsius. Dermed skulle ein tru at det nå var bevist at strålinga frå mobiltelefonen fører til oppvarming? Svaret er nei. Fordi: Telefonen var avslått og utan straum. Deretter vart forsøket gjenteke med ein telefon som var slått på, men manipulert slik at antenna verken sendte eller mottok signal, Då auka temperaturen med ytterligare 0,6-0,7 grader. Til slutt fekk forsøkspersonen ein telefon som både var slått på og hadde aktiv antenne som sendte signal. Denne varianten gav ikkje ytterlegare temperaturauke som var mogleg å registrere.

De som kjenner meg vet at jeg svært sjeldent går med lue om vinteren, det de ikke vet er at jeg sluttet med det da jeg opplevde at jeg ble varm i det området luen var plassert. Kall meg føre var.

Artiklen påpeker at en ennå ikke har grunnlag til å påstå at mobiltelefonbruk kan føre til kreft, den er altså ikke så ille på det punktet, om en leser mer enn overskriften, altså.

Problemet er at artiklen fokuserer på én person, én anekdote, for å fortelle oss at en bør være forsiktig med mobilbruken. Artiklen blir dermed helt tom for informasjon. Det hadde vært langt bedre å skrive om de mange gode, store undersøkelsene som er gjort.

Fjernes snart fra en skole nær deg

I dag rapporterte Norsk lektorlag om farene ved trådløse nettverk. Dessverre ble dette gjort på håpløst vis.

"Nyere forskning viser at elektromagnetisk stråling fra trådløse nettverk påvirker hjernen og læreevnen. Mange vil ha forbud i skoler.

I verste fall kan resultatet endre menneskets medfødte DNA-oppbygging og føre til alvorlig sykdom."

Nei, nyere forskning viser ikke noe slikt i det hele tatt. Jeg håper lektorer flest ikke faller for slik retorikk. Videre nevner de et NRK-intervju med en el-overfølsom:

"Hun mener skolene må ta den ekstra kostnaden det er å legge kabel til alle maskinene. - Jeg tror det er mye bedre enn trådløse nettverk, legger hun til."

På hvilken måte kan det være bedre? Jeg kan forestille meg kaoset om elever skal få hver sin kabel, veldig cyberpunk, men på ingen måte praktisk. For ikke å nevne at lyspærene i rommet vil avgi langt mer stråling enn noeogtredve laptoper.

Jeg begynner å bli svært engstelig for hvor langt dette vil gå, det ser ikke ut til at det vil ta slutt med det første.

(Dette var en follow up til gårsdagens innlegg.)

Substansløst

Ugh. Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund er frempå igjen, og fornuftig debatt er ikke helt deres stil. På mandag politianmeldte NMF Trondheim kommune for deres bruk av trådløst nettverk, siden stråling er dødsfarlig lissom. Oddekalv hadde selvfølgelig nyanserte, faktabaserte kommentarer om saken:

"Vi ber om at dette hasardiøse helseforsøket, et eksperiment med folks liv og helse, slås av umiddelbart og at politiet etterforsker Trondheim kommunes saksbehandling forut for innføringen av det trådløse nettet i Trondheim."

Maken til skremselspropaganda har jeg ikke hørt på lenge. Det hadde kanskje vært en idé å legge frem gode undersøkelser som støtter standpunktet deres, fremfor uærlige forsøk på å skremme folk til å handle. Appell til følelser bør unngås i seriøse debatter, og om det er en del av et argument er det en logisk feilslutning.

Trondheim blir visstnok ikke den eneste som vil oppleve dette, nå truer NMF å anmelde Elverud kommune.

"Flere anmeldelser vil komme, varsler Oddekalv, som påpeker at trådløse nett angriper det offentlige rom på en måte som folk flest ikke kan beskytte seg mot.
– Mobiltelefon kan man selv velge om man vil bruke. De trådløse nettene kan man ikke velge selv, og man er utsatt for stråling fra disse hele døgnet."

NMF krever og at "det innføres et øyeblikkelig forbud mot trådløse nettverk i det offentlige rom i Bergen":

"Det er ingen menneskerett å risikere å få kreft og DNA-skader dersom en oppholder seg i byen, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund. Offentlig tilgjengelige[sic] internett bør være kablet, og ikke på [sic] trådløs, sier Oddekalv."

Interessant at han sammenligner WLAN med mobiltelefoner. All kritikken deres av WLAN er basert på deres tolkning av forskningen gjort på mobiltelefoner. Hvertfall nesten. Vel, egentlig ikke i det hele tatt. Så vidt jeg kan se på websiden deres er all kritikken av trådløst nett basert på en litt for engasjert tolkning av REFLEX-studiet samt en Panorama-dokumentar vist på BBC, som antok at siden mobil-stråling er skadelig må WLAN være det og. Denne dokumentaren hadde flere fundamentale svakheter (for ikke å si feil) var endimensjonal og hadde en konklusjon som ikke stemmer overens med forskningen. Dokumentaren ble følgelig hardt kritisert (bl.a. her, her, her og her for å nevne noen få), selv BBC News hadde en artikkel som motsier påstandene i dokumentaren. Jeg kunne skrive et helt blogginnlegg om dokumentaren alene, men sidene nevnt allerede burde være tilstrekkelig. For informasjon om hvorvidt mobil-stråling er farlig eller ikke, anbefaler jeg Steven Novellas blogginnlegg, der han oppsummerer hva forskningen hittil har vist:

"What the evidence shows is that there is biological plausibility for a negative effect; the epidemiological evidence for any correlation with <10 years of exposure is mixed but leaning negative, and for >10 years of exposure is mixed but leaning weakly positive. I think we can rule out a strong correlation (meaning a large risk), but not a small one."

Det er altså ikke særlig grunn til panikk. Det er mulig langtidseksponering kan ha en effekt, men ingenting tyder på at den er spesielt stor. Statens strålevern har dette å si:

"Nyere forskning indikerer at slike svake felt kan ha virkninger på celler og cellesystemer, men det er fortsatt et åpent spørsmål om disse effektene kan knyttes til eventuell helseskade. Forskning pågår, og det vil ta flere år før man med sikkerhet kan avgjøre om de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen utgjør en helserisiko for mennesker. Spørsmålet om økt risiko for svulster i hodet etter lengre tids bruk har fått en del oppmerksomhet i senere tid, men resultatene er basert på små tall og mer forskning er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.
...
I påvente av flere forskningsresultater anbefales derfor bruk av handfrisett. Et annet tiltak kan være å fortrinnsvis bruke telefonen der dekningen er god, eksempelvis nær vinduer dersom man er i murhus, og begrens samtaletiden. En slik strategi bør spesielt rettes mot barn, både fordi de har et langt liv foran seg og fordi et barn ikke kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse. Strålevernet anbefaler derfor at barn bør bruke handfrisett og avstå fra unødig bruk av mobiltelefon."

En mobiltelefon vil ha en maksimal utgangseffekt på mellom 1 og 2 W, men gjennomsnittelig vil effekten være ca. 250 mW. WLAN derimot har en maksimal utgangseffekt på 100 mW, og du holder skjeldent routeren inntil hodet. Husk at strålingsintensiteten er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden. En fordobling av avstanden vil altså gi en fjerdedel av strålingen.

Om du sitter i en WLAN-hotspot et helt år, vil du oppleve samme mengde stråling som fra en tyve-minutters mobilsamtale. Mobilbruken min de siste to årene tilsvarer altså 174 års WLAN-stråling! Strålingsintensiteten fra trådløse nettverk tilsvarer den fra TV- og FM-signaler. Fortsatt engstelig?

Dessverre finnes det faktisk folk som er svært engstelige, og ikke bare for mobil- og WLAN-stråling. Dagbladet hadde på onsdag en artikkel om såkalt el-overfølsomme. Forfatteren av artikkelen (Anita Halmøy Wisløff) er datteren til tidligere leder av FELO (forening for el-overfølsomme) som nå er ansatt i NMF. De to organisasjonene har nå inngått et samarbeid. El-overfølsomhet er et voksende fenomen, og har fått økende omtale i avisene i det siste. Panorama-dokumentaren dreide seg også om dette fenomenet, og igjen helt ukritisk.

El-overfølsomme reagerer på stråling fra elektriske artikler som mobiler, trådløse routere, vannkokere, datamaskiner, mikrobølgeovner, TVer og radioer. Symtomer kan være tretthet, hodepiner, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, kvalme, fordøyelsesproblemer etc. Dette er ekte symptomer, spørsmålet er hva som forårsaker dem. El-overfølsomme er sikre på at det er elektromagnetisk stråling fra elektriske artikler.

Om symptomene er forårsaket av elektromagnetiske felt er nokså enkelt å teste. El-overfølsomme blir enten utsatt for elektromagnetisk stråling eller ingen stråling, i kontrollerte omgivelser. Om deres forklaring stemmer, vil de få symptomer i det ene utfallet. Slike undersøkelser er gjort, og de er gjort godt.

Det er foretatt 31 slike undersøkelser, hvorav 24 konkluderte at elektromagnetiske felt ikke hadde noen effekt. Syv undersøkelser fant en målbar effekt, MEN: I to av dem klarte ikke engang forfatterene å reprodusere samme resultat, i tre undersøkelser viste resultatene seg å være forårsaket av den statistiske metodologien (forklart her). De to siste er motstridende da den ene viste forbedret humør, mens den andre forverret humør. Anita Halmøy Wisløff ville nok si at jeg her "dysser ned funnene":

"Overlege og forsker Lennart Hardell har stått i spissen for en sammenstilling av 16 undersøkelser, der mobiltelefonbruken hos 2 200 pasienter med hjernesvulster er sammenlignet med bruken hos friske. Resultatene er oppsiktsvekkende, og viser klart at risikoen for hjernesvulst øker ved mye bruk av mobiltelefon. Gunhild Oftedal er Førsteamanuensis ved HiST, og en slags norsk ekspert på dette området. Hun ble konfrontert med resultatet, men som vanlig dysser hun ned funnene pakket inn i «dette må sees i lys av andre undersøkelser for å unngå et unyansert bilde». Hvorfor omtaler hun denne uavhengige forskningen som omstridt, når hennes siste egne studier var delfinansiert av Telenor og Netcom?"

Undersøkelsen Wisløff her snakker om er en metaundersøkelse, altså en undersøkelse av tidligere undersøkelser. Metaundersøkelser er ofte svært problematiske, som det sies: "I've never meta analysis I liked!" Dette er dog noe jeg kan diskutere en annen gang, da det i denne sammenhengen ikke er relevant. Grunnen til at Oftedal sier at undersøkelsen "må sees i lys av andre undersøkelser" er at det er nettopp slik vitenskap fungerer. En kan ikke lese én rapport og ta den for god fisk, siden enhver undersøkelse kan ta feil. En må studere hele litteraturen, og finne trenden. Det sier seg selv at feil vil minimeres om en sammenligner en større mengde undersøkelser. Dette er dessverre tidkrevende, og krever at du har kompetanse på området forskningen dreier seg om. Deretter slenger hun inn et ad hominem-argument, trolig for å opprettholde nivået. Ad hominem-argumenter er der en argumenterer mot personen, og ikke personens argumenter. At hennes siste studie var delfinansiert av Telenor og Netcom er irrelevant, om argumentene hennes er feilaktige må kritikerne demonstrere dette. Å kalle noen kjøpt og betalt er lavmål. Den vanligste feilslutningen blant el-overfølsomme er dog post-hoc ergo propter hoc. Det at en får hodepine etter en installerte WLAN, betyr ikke at det er strålingen som skapte hodepinen.

Jeg må avslutte med å understreke at el-overfølsomme opplever virkelige symptomer. Å kalle dem oppmerksomsyke hypokondere er ikke særlig produktivt, og neppe korrekt. Det en kan si med stor sikkerhet derimot, er at elektriske artikler ikke er problemet, det aspektet ved problemene deres er innbilt.

Det eneste problemet jeg ser ved trådløst internett er at det gjerne blir for tregt til å utnytte 100Mbit/s-linjen min.