Substansløst

Ugh. Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund er frempå igjen, og fornuftig debatt er ikke helt deres stil. På mandag politianmeldte NMF Trondheim kommune for deres bruk av trådløst nettverk, siden stråling er dødsfarlig lissom. Oddekalv hadde selvfølgelig nyanserte, faktabaserte kommentarer om saken:

"Vi ber om at dette hasardiøse helseforsøket, et eksperiment med folks liv og helse, slås av umiddelbart og at politiet etterforsker Trondheim kommunes saksbehandling forut for innføringen av det trådløse nettet i Trondheim."

Maken til skremselspropaganda har jeg ikke hørt på lenge. Det hadde kanskje vært en idé å legge frem gode undersøkelser som støtter standpunktet deres, fremfor uærlige forsøk på å skremme folk til å handle. Appell til følelser bør unngås i seriøse debatter, og om det er en del av et argument er det en logisk feilslutning.

Trondheim blir visstnok ikke den eneste som vil oppleve dette, nå truer NMF å anmelde Elverud kommune.

"Flere anmeldelser vil komme, varsler Oddekalv, som påpeker at trådløse nett angriper det offentlige rom på en måte som folk flest ikke kan beskytte seg mot.
– Mobiltelefon kan man selv velge om man vil bruke. De trådløse nettene kan man ikke velge selv, og man er utsatt for stråling fra disse hele døgnet."

NMF krever og at "det innføres et øyeblikkelig forbud mot trådløse nettverk i det offentlige rom i Bergen":

"Det er ingen menneskerett å risikere å få kreft og DNA-skader dersom en oppholder seg i byen, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund. Offentlig tilgjengelige[sic] internett bør være kablet, og ikke på [sic] trådløs, sier Oddekalv."

Interessant at han sammenligner WLAN med mobiltelefoner. All kritikken deres av WLAN er basert på deres tolkning av forskningen gjort på mobiltelefoner. Hvertfall nesten. Vel, egentlig ikke i det hele tatt. Så vidt jeg kan se på websiden deres er all kritikken av trådløst nett basert på en litt for engasjert tolkning av REFLEX-studiet samt en Panorama-dokumentar vist på BBC, som antok at siden mobil-stråling er skadelig må WLAN være det og. Denne dokumentaren hadde flere fundamentale svakheter (for ikke å si feil) var endimensjonal og hadde en konklusjon som ikke stemmer overens med forskningen. Dokumentaren ble følgelig hardt kritisert (bl.a. her, her, her og her for å nevne noen få), selv BBC News hadde en artikkel som motsier påstandene i dokumentaren. Jeg kunne skrive et helt blogginnlegg om dokumentaren alene, men sidene nevnt allerede burde være tilstrekkelig. For informasjon om hvorvidt mobil-stråling er farlig eller ikke, anbefaler jeg Steven Novellas blogginnlegg, der han oppsummerer hva forskningen hittil har vist:

"What the evidence shows is that there is biological plausibility for a negative effect; the epidemiological evidence for any correlation with <10 years of exposure is mixed but leaning negative, and for >10 years of exposure is mixed but leaning weakly positive. I think we can rule out a strong correlation (meaning a large risk), but not a small one."

Det er altså ikke særlig grunn til panikk. Det er mulig langtidseksponering kan ha en effekt, men ingenting tyder på at den er spesielt stor. Statens strålevern har dette å si:

"Nyere forskning indikerer at slike svake felt kan ha virkninger på celler og cellesystemer, men det er fortsatt et åpent spørsmål om disse effektene kan knyttes til eventuell helseskade. Forskning pågår, og det vil ta flere år før man med sikkerhet kan avgjøre om de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen utgjør en helserisiko for mennesker. Spørsmålet om økt risiko for svulster i hodet etter lengre tids bruk har fått en del oppmerksomhet i senere tid, men resultatene er basert på små tall og mer forskning er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.
...
I påvente av flere forskningsresultater anbefales derfor bruk av handfrisett. Et annet tiltak kan være å fortrinnsvis bruke telefonen der dekningen er god, eksempelvis nær vinduer dersom man er i murhus, og begrens samtaletiden. En slik strategi bør spesielt rettes mot barn, både fordi de har et langt liv foran seg og fordi et barn ikke kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse. Strålevernet anbefaler derfor at barn bør bruke handfrisett og avstå fra unødig bruk av mobiltelefon."

En mobiltelefon vil ha en maksimal utgangseffekt på mellom 1 og 2 W, men gjennomsnittelig vil effekten være ca. 250 mW. WLAN derimot har en maksimal utgangseffekt på 100 mW, og du holder skjeldent routeren inntil hodet. Husk at strålingsintensiteten er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden. En fordobling av avstanden vil altså gi en fjerdedel av strålingen.

Om du sitter i en WLAN-hotspot et helt år, vil du oppleve samme mengde stråling som fra en tyve-minutters mobilsamtale. Mobilbruken min de siste to årene tilsvarer altså 174 års WLAN-stråling! Strålingsintensiteten fra trådløse nettverk tilsvarer den fra TV- og FM-signaler. Fortsatt engstelig?

Dessverre finnes det faktisk folk som er svært engstelige, og ikke bare for mobil- og WLAN-stråling. Dagbladet hadde på onsdag en artikkel om såkalt el-overfølsomme. Forfatteren av artikkelen (Anita Halmøy Wisløff) er datteren til tidligere leder av FELO (forening for el-overfølsomme) som nå er ansatt i NMF. De to organisasjonene har nå inngått et samarbeid. El-overfølsomhet er et voksende fenomen, og har fått økende omtale i avisene i det siste. Panorama-dokumentaren dreide seg også om dette fenomenet, og igjen helt ukritisk.

El-overfølsomme reagerer på stråling fra elektriske artikler som mobiler, trådløse routere, vannkokere, datamaskiner, mikrobølgeovner, TVer og radioer. Symtomer kan være tretthet, hodepiner, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, kvalme, fordøyelsesproblemer etc. Dette er ekte symptomer, spørsmålet er hva som forårsaker dem. El-overfølsomme er sikre på at det er elektromagnetisk stråling fra elektriske artikler.

Om symptomene er forårsaket av elektromagnetiske felt er nokså enkelt å teste. El-overfølsomme blir enten utsatt for elektromagnetisk stråling eller ingen stråling, i kontrollerte omgivelser. Om deres forklaring stemmer, vil de få symptomer i det ene utfallet. Slike undersøkelser er gjort, og de er gjort godt.

Det er foretatt 31 slike undersøkelser, hvorav 24 konkluderte at elektromagnetiske felt ikke hadde noen effekt. Syv undersøkelser fant en målbar effekt, MEN: I to av dem klarte ikke engang forfatterene å reprodusere samme resultat, i tre undersøkelser viste resultatene seg å være forårsaket av den statistiske metodologien (forklart her). De to siste er motstridende da den ene viste forbedret humør, mens den andre forverret humør. Anita Halmøy Wisløff ville nok si at jeg her "dysser ned funnene":

"Overlege og forsker Lennart Hardell har stått i spissen for en sammenstilling av 16 undersøkelser, der mobiltelefonbruken hos 2 200 pasienter med hjernesvulster er sammenlignet med bruken hos friske. Resultatene er oppsiktsvekkende, og viser klart at risikoen for hjernesvulst øker ved mye bruk av mobiltelefon. Gunhild Oftedal er Førsteamanuensis ved HiST, og en slags norsk ekspert på dette området. Hun ble konfrontert med resultatet, men som vanlig dysser hun ned funnene pakket inn i «dette må sees i lys av andre undersøkelser for å unngå et unyansert bilde». Hvorfor omtaler hun denne uavhengige forskningen som omstridt, når hennes siste egne studier var delfinansiert av Telenor og Netcom?"

Undersøkelsen Wisløff her snakker om er en metaundersøkelse, altså en undersøkelse av tidligere undersøkelser. Metaundersøkelser er ofte svært problematiske, som det sies: "I've never meta analysis I liked!" Dette er dog noe jeg kan diskutere en annen gang, da det i denne sammenhengen ikke er relevant. Grunnen til at Oftedal sier at undersøkelsen "må sees i lys av andre undersøkelser" er at det er nettopp slik vitenskap fungerer. En kan ikke lese én rapport og ta den for god fisk, siden enhver undersøkelse kan ta feil. En må studere hele litteraturen, og finne trenden. Det sier seg selv at feil vil minimeres om en sammenligner en større mengde undersøkelser. Dette er dessverre tidkrevende, og krever at du har kompetanse på området forskningen dreier seg om. Deretter slenger hun inn et ad hominem-argument, trolig for å opprettholde nivået. Ad hominem-argumenter er der en argumenterer mot personen, og ikke personens argumenter. At hennes siste studie var delfinansiert av Telenor og Netcom er irrelevant, om argumentene hennes er feilaktige må kritikerne demonstrere dette. Å kalle noen kjøpt og betalt er lavmål. Den vanligste feilslutningen blant el-overfølsomme er dog post-hoc ergo propter hoc. Det at en får hodepine etter en installerte WLAN, betyr ikke at det er strålingen som skapte hodepinen.

Jeg må avslutte med å understreke at el-overfølsomme opplever virkelige symptomer. Å kalle dem oppmerksomsyke hypokondere er ikke særlig produktivt, og neppe korrekt. Det en kan si med stor sikkerhet derimot, er at elektriske artikler ikke er problemet, det aspektet ved problemene deres er innbilt.

Det eneste problemet jeg ser ved trådløst internett er at det gjerne blir for tregt til å utnytte 100Mbit/s-linjen min.