Post hoc... ad nauseam

Det første en så på dagbladet.no i dag tidlig var den gigantiske overskriften, Fikk hjernesvulst - droppet mobilen.

Overskriften frister lesere til å begå en logisk feilslutning, nemlig post hoc, ergo propter hoc. Jeg har påpekt denne feilslutningen flere ganger før, og vil antagelig gjøre det igjen. En kan ikke vite at noe som fant sted før en hendelse, forårsaket den hendelsen. For å bestemme forholdet mellom to hendelser trenger en gode vitenskapelige undersøkelser. Anekdoter, som presentert her, er ikke gode til noe annet enn å foreslå nærmere studier. Det blir forsket veldig mye på mobilstråling, og når dette finner sted er det ikke lenger noen grunn til å gjenfortelle de samme gamle anekdotene om igjen. Artiklen fortsetter:

Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.

At folk fortsatt i det hele tatt nevner at en blir varm rundt øret overrasker meg. Det burde være alment kjent nå at varmen ikke kommer fra stråling i det hele tatt, hovedsakelig er den forårsaket av isolasjonen av å holde en plastgjenstand inntil hodet. Fra Gemini nr.05/2004:

Dei let ein frisk, ung mann sitje med mobilen mot øyret i ein halv time. Det viste seg då at temperaturen rundt øyret steig med 1,6 grader celsius. Dermed skulle ein tru at det nå var bevist at strålinga frå mobiltelefonen fører til oppvarming? Svaret er nei. Fordi: Telefonen var avslått og utan straum. Deretter vart forsøket gjenteke med ein telefon som var slått på, men manipulert slik at antenna verken sendte eller mottok signal, Då auka temperaturen med ytterligare 0,6-0,7 grader. Til slutt fekk forsøkspersonen ein telefon som både var slått på og hadde aktiv antenne som sendte signal. Denne varianten gav ikkje ytterlegare temperaturauke som var mogleg å registrere.

De som kjenner meg vet at jeg svært sjeldent går med lue om vinteren, det de ikke vet er at jeg sluttet med det da jeg opplevde at jeg ble varm i det området luen var plassert. Kall meg føre var.

Artiklen påpeker at en ennå ikke har grunnlag til å påstå at mobiltelefonbruk kan føre til kreft, den er altså ikke så ille på det punktet, om en leser mer enn overskriften, altså.

Problemet er at artiklen fokuserer på én person, én anekdote, for å fortelle oss at en bør være forsiktig med mobilbruken. Artiklen blir dermed helt tom for informasjon. Det hadde vært langt bedre å skrive om de mange gode, store undersøkelsene som er gjort.