Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.
Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:
Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:
Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.
Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.
Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar