Feilslutning-fredag

Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.

Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.

Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.

Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"