Siden 17. juni i år har homofilt ekteskap vært anerkjent i California. Dessverre er det ikke så sikkert om det vil være slik lenge. Ved det kommende valget vil det i CA også stemmes over proposition 8, et forslag om å forandre Californias grunnlov til å definere ekteskap som mellom én mann og én kvinne. For å få dette gjennom kreves det kun et alminnelig flertall, og skremmende nok viser meningsmålingene at for- og mot-sidene er skummelt jevne.
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerne) har kastet seg inn på for-siden med en hissig reklamekampanje. Følgende video ble postet på The Skeptics' Guide to the Universe-forumet, der jeg er nokså aktiv.
En nederlender på forumet kommenterte at det ville vært gøy å dubbe reklamen med tilsvarende utsagn om "interracial" (har vi et norsk ord for det?) ekteskap o.l. Dette ville tydelig demonstrere hvor håpløse utsagnene i reklamen virkelig er. Dette synes jeg var en god idé så jeg skrev et manus der jeg erstattet "same sex" med interracial". Dette falt i smak hos andre og, og deretter ballet det på seg. Det ble til slutt et nokså internasjonalt prosjekt: En nederlandsk idé, koordinert av en nordmann, redigert av en tsjekker med dubbing hovedsakelig gjort av amerikanere, men også en brite og en canadier. Vi fikk til og med skepchicken Rebecca Watson til å dubbe den ene stemmen! Her er resultatet:
Rebeccas blogginnlegg om videoen kan du lese her.
Vi prøver nå å spre den så godt som mulig (det er kun en uke til valget), så jeg må oppfordre dere til å rate den på youtube, dele den på facebook, blogge om den, digge den, gi den tommel opp på stumbleupon etc.
Link til videoen på youtube
Digg den
Del den på facebook
NO on proposition H8
Fallacy fallacy
Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.
Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:
Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:
Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.
Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.
Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.
Feilslutning-fredag
Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.
Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.
Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.
Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.
Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"
Tåpelig debatt
Oslo bystyre konkluderte i går at det ikke eksisterer noe forbud mot andre flagg enn det norske i 17. mai-toget. Det at jeg er lettet er egentlig ille i seg selv; dette er jo en selvfølge.
I det hele tatt å komme på tanken å begrense hvilke flagg folk kan bære i et barnetog virker for meg helt absurd. Det er lite som skremmer meg like mye som hvor mange nordmenn som faktisk argumenterer for dette. VG har i dag en avstemning der 92% av de 2600 som hittil har stemt mener det burde være forbud mot andre flagg enn det norske.
Her trodde jeg 17. mai var norges grunnlovsdag; den samme grunnloven som i §100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet.
Ny medblogger!
Bloggen var død i over et halvt år, og ble først nylig gjenopplivet. Jeg beklager dette, og er fast innstilt på å blogge nokså jevnlig fremover.
Siden vil hvertfall ikke bli særlig mer enn halvdød da den nå vil ha to bloggere. Jeg vil få selskap av Marcus, en kybernetiker jeg har delt kjøkken med de tre siste årene, samt videregående- og ungdomskole før det. Det var altså på tide å dele blogg og.
Skeptiske forelesninger
Vi har to store navn på programmet for skeptikerlaget denne høsten, og som alle våre andre arrangementer er det gratis og åpent for alle.
Tirsdag 21. oktober vil Asbjørn Dyrendal forelese om Dommedagsbevegelser. Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU og redaktør av skepsis.no. Han er forfatter av den splitter nye boken Dommedag! - Verdens undergang før og nå, sammen med Arnfinn Pettersen. Du kan lese om den her.
Tirsdag 4. november blir det forelesning om el-overfølsomhet med Gunnhild oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Det har flommet over med ukritiske skriverier om el-overfølsomhet i det siste (bl.a. en forside-artikkel i A-magasinet og en konspiratorisk brennpunkt-dokumentar), og vi i SSL følte det da var viktig å bidra med litt ordentlig informasjon fra noen som vet hva de snakker om. Hvem bedre da enn Gunnhild Oftedal som er ekspert på elektromagnetiske felt og dets biologiske effekter.
Mer informasjon finner du på Studentenes Skeptikerlags nettsider. Begge forelesningene holdes kl 1930 i R2, i Realfagbygget på Gløshaugen.
Vi ønsker at så mange som mulig får høre om disse forelesningene, og har derfor dannet åpne facebook-events for dem. Om du synes dette høres interessant må du gjerne bli med, og inviter så mange venner du vil.
Dommedag - Før og Nå
Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.
Nopal mot bakrus?
For litt over et år siden skrev jeg et innlegg om bakruskurer, og konklusjonen jeg nådde var nokså kjedelig for de som trenger en. Først i dag så jeg at noen la igjen en oppfordring i kommentarfeltet for ca. én måned siden.
I aim to please, så jeg snoket litt rundt med google og pubmed.
Nopal Party Cactus er et preparat lagd med ekstrakt fra nopal-kaktus (Opuntia ficus-indica, OFI), en vanlig ingrediens i meksikansk matlaging. Det første jeg la merke til da jeg prøvde å finne informasjon om nopal og bakrus, var at de eneste sidene som skrev noe om det, var de samme sidene som solgte produktet. Dette er et stort rødt flagg som bør få bullshit-detektoren din til å gi betydelig utslag. Vi kan være ganske sikre på at om et preparat er så effektivt mot bakrus som Nopal Party Cactus utgir seg for å være, ville vi kunne lese om det i alle mulige aviser, og ikke minst kunne kjøpe det andre steder enn tvilsomme nettbutikker.
Rødt flagg nummer to var at alle sidene som solgte produktet nevnte det samme studiet. Dette er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på at noe er galt, men bør etterforskes litt nærmere. Ofte betyr det at det kun er gjort ett studie, eller ennå verre, at det er utført flere, men kun det ene gav ønsket resultat. Det kan dog være at dette studiet er det største og beste, og dermed mest pålitelige, så derfor er det viktig ikke å avfeie produktet uten en nærmere titt.
Studiet de nevnte var utført av Wiese J, McPherson S, Odden MC og Shlipak MG (ikke at de faktisk oppga disse navnene, noe som ville gjøre det lett å finne undersøkelsen). Mine søk på pubmed fant ingen andre studier på nopal og bakrus enn dette, og kun ett studie er ikke mye å basere et produkt på. Studiet er dog dobbel-blindt og placebo-kontrollert, og med mine begrensede kunnskaper kan ikke jeg finne noe galt med det. Konklusjonen deres var:
"The symptoms of the alcohol hangover are largely due to the activation of inflammation. An extract of the OFI plant has a moderate effect on reducing hangover symptoms, apparently by inhibiting the production of inflammatory mediators."
Dette høres forsåvidt oppmuntrende, men selvsagt langt mindre så enn det Nopal Party Cactus selv hevder. Dessverre er dette kun ett studie, og en kan ikke basere noe særlig på det. For å vite noe sikkert trengs det gjentatte studier som oppnår de samme resultatene gang på gang. Å bruke overskrifter som vitenskaplig bevist er uforsvarlig og meget uærlig.
Jeg fikk ett ytterligere treff på pubmed: Interventions for preventing or treating alcohol hangover: systematic review of randomised controlled trials. Edzard Ernst, forfatteren av Trick or Treatment?, er en av de som står bak denne analysen. Med her er undersøkelsen av Wiese et al. Så hva ble konklusjonen deres? Er nopal virkelig det beste en har, eller i det hele tatt effektivt?
"No compelling evidence exists to suggest that any conventional or complementary intervention is effective for preventing or treating alcohol hangover. The most effective way to avoid the symptoms of alcohol induced hangover is to practise abstinence or moderation."
Akk, konklusjonen jeg nådde forrige gang holder i dette tilfellet og. Så leit.
(Jeg har forresten nå skrudd på e-post-varsling om kommentarer, så jeg vil antakelig svare raskere fremover).
Ukens anbefaling: Trick or Treatment?
Siden jeg har som (u?)vane å pushe bøker, podcasts, musikk, film etc. på alt og alle, tenkte jeg det kunne være en idé å gjøre det jevnlig her på bloggen og. Siden dette tross alt er en skeptikerblog vil anbefalingene stort være av en skeptisk art. Et og annet off-topic innlegg er dog ikke å se bort fra (f.eks. noe relatert til Shining. De spilte forresten på samfundet i går, den fjerde og desidert beste Shining-konserten jeg har vært på hittil!).
Ukens anbefaling er Trick or Treatment? - Alternative Medicine on Trial, en bok skrevet av Simon Singh og Edzard Ernst. Jeg hørte om boken først på podcasten The Skeptics' Guide to the Universe, der Simon Singh ble intervjuet på episode 144. Like etter fikk jeg høre av min skeptiske fetter, Øyvind, at de hadde den på Norli. Resten av sommerferien gikk med til å anbefale boken til alle jeg tenkte kanskje kunne være interesserte, og de jeg syntes burde være det.
Trick or Treatment? er en bok som nøye gjennomgår hvorvidt forskjellige typer alternativ medisin fungerer. Dette gjøres på en veldig god og objektiv måte, slik en kan forvente når en tar en titt på forfatterene. Simon Singh er vitenskapsforfatter og har en Ph.D. i partikkelfysikk. Edzard Ernst er verdens første professor i komplementær medisin, han har jobbet som homeopat og med en rekke andre alternative metoder, og er blitt kjent for å anvende vitenskap til å teste alternativ medisin. Altså har de ikke noe sterkt incentiv til å 'debunke' alternativ medisin, tvert imot ville det være svært gunstig for Ernst om det viste seg å være effektivt.
Boken er delt i seks kapitler og én appendix (ett addendum?). Det første kapittelet går gjennom hvordan vi kan avgjøre hvorvidt noe er sant. Den gjør dette på en meget spennende måte, ved å ta for seg historiske eksempler og anekdoter for å illustrere utviklingen av den vitenskapelige metode.
Etter leseren har fått et godt grep på hvordan man undersøker noe vitenskapelig og hva som skiller gode studier fra dårlige, gjennomgår de i de neste fire kapitlene bevisene for de fire store innen alternativ medisin: akupunktur, homeopati, kiropraktikk og urtemedisin. Dette kan kanskje høres litt tørt ut, men igjen får vi lagt frem historiene bak alt.med-grenene så vel som studiene. Det hele er meget fascinerende og veldig lettfattelig.
Siste kapittel heter Does the Truth Matter?. I det diskuterer de om det er galt å gi behandling dersom behandlingen er vist å kun være placebo, samt oppsumerer hva som er galt med dagens alternativ medisin, og foreslår hva som må gjøres med det.
Appendixen i denne boken er en gullgruve. I den har de skrevet om ytligere 36 alternative terapier, som f.eks. antroposofisk medisin, aromaterapi, ayurvedisk medisin, kelatering, krystallterapi, kopping, detox, ørelys, feng shui, hypnoterapi, igler, osteopati etc. For hver av disse terapiene har de gjennomgått litteraturen like grundig som for de fire hovedkapitlene, men i steden for å nøye forklare oss litteraturen, oppsummerer de informasjonen på én enkel side pr. behandlingsform.
Alt i alt en glimrende bok som bør leses av alle som er interessert i alternativ medisin, eller som kjenner noen som bruker det.
Om du er medlem av Studentenes Skeptikerlag, har vi tre eksemplarer av boken til utlån. Ellers får du den for en hundrelapp på Norli.
Nå som mp3
På onsdag var jeg gjest på Uillustrert Vitenskap på Studentradion, der vi snakket om skeptisisme, Studentenes Skeptikerlag og konspirasjonsteorier. Det var utrolig gøy, og jeg håper jeg får anledning til å gjøre det igjen.
Du kan laste ned sendingen (uten musikk) her.
Uillustrert vitenskap
Jeg skal være med i dagens episode av "Uillustrert vitenskap" på studentradion, der jeg skal snakke om skeptisisme og Studentenes Skeptikerlag (hva ellers?).
Dette kan du høre kl 20-21 på FM 104,2 om du er her i byen, eller til samme tid via streaming på studentradion.no.
Jeg håper jeg finner noe fornuftig å si, men er selvsagt nokså skeptisk.
