Pseudovitenskapelige dagligvarer, del 1
Et produkt har lenge irritert meg, der det stirrer meg i ansiktet hver gang jeg står i køen på Ica. Blant salt lakris, tyggegummi og annet snadder ligger en eske med tabletter som visstnok skal hjelpe mot bakrus. Flott, tenker du kanskje. Det er vel godt testet av folk i hvite frakker og greier? De selger jo paracet og. Vel, det var tre ting ved dette produktet som irriterte meg:
Først og fremst kunne jeg ikke fordra produktnavnet; "Fiin i morgen" (ja, med to i'er). OK ikke tidenes mest sakelige ankepunkt, men det var uansett første tanke som slo meg.
På baksiden av pakken var det trykket et stolpediagram som var der for å overbevise kunden om at dette produktet var teh shit. Hver av de seks stolpene representerte en form for ubehag (som kvalme, hodepine, slapphet, etc.), og stolpens høyde viste til hvilken grad preparatet hjalp mot dette, ifølge de som ble spurt i undersøkelsen. Problemet var at de undersøkte kun ble spurt om de hadde følt bedring av ubehag x,y,z... etter å ha tatt tabletten. Dette vil nok føre til bekreftelsesbias hos de undersøkte, altså stor fare for at de innbiller seg en forbedring der den ikke finnes. I tillegg kan ikke grafen tas for noe annet enn et "post hoc ergo propter hoc"-argument, da vi ikke får mer informasjon om undersøkelsen. For alt vi vet kan den være utført på 10 personer som alle visste hva de fikk og hvorfor. Den blir derfor helt meningsløs da den ikke gir oss nok informasjon til å tolke den på fornuftig vis.
Deretter la jeg merke til at produsenten gjorde det veldig klart at dette var naturmedisin, som om det skulle være noe tess. Dette er et stort rødt flagg for skeptikere, og burde være det for folk flest og. Det finnes kun medisin, om det ikke fungerer er det ikke medisin. Om det fungerer vil vitenskapelig bevis-basert medisin benytte det. Å understreke at det er naturmedisin er overflødig, og burde være irrelevant om det fungerte. Jeg vil til og med påstå at det er på kanten å i det hele tatt kalle det medisin, da det innbærer en virkning, noe majoriteten av slike preparater mangler. Jeg vil her henvise til innlegget jeg skrev 08.09.07, som videre forklarer problemene med urtemedisin.
Fig. 1: Ica-ansatte ser rart på deg om du fotograferer urtepreparatene deres.
OK, så hittil har vi røde flagg, en hel prosesjon røde flagg til og med. Men som gode skeptikere kan vi dessverre ikke forkaste hele produktet ennå. Til tross for at det er lite sannsynlig at det fungerer, er det mulig. Vi må grave opp skikkelige vitenskapelige undersøkelser før vi kan nå en konklusjon. For dere som synes dette blir kjedelig vil jeg spoile det nå: NEI, Fiin i morgen virker ikke.
For dere som fortsatt er med vil jeg nå gå gjennomgå hva vi vet om bakruskurer (hvertfall det jeg fant ut ved mitt lille dykk i informasjonen, jeg vil alltid oppfordre dere til å undersøke det videre selv). Vi har faktisk ikke full forståelse for hva som egentlig forårsaker bakrusen, men flere mulige årsaker er foreslått, og det er snakk om en kombinasjon av mange faktorer.
Dehydrering. Alkohol er et diuretikum, altså et stoff som øker urinutskyllingen, og kan derfor føre til dehydrering ved høyt inntak. Dehydrering kan forårsake en rekke bakrus-symptomer som hodepine og tørste.
Acetaldehyd. Acetaldehyd er hovedproduktet ved nedbrytning av etanol, det kan forårsake blant annet bankende hodepiner, kvalme og hjertebank.
Kongener. Kongener er en betegnelse på urenheter dannet under gjæring, som bidrar med farge, smak og lukt. Mye tyder på at bakrusen avhenger av konsentrasjonen av kongener i drikken. Vodka, gin og andre klare drikker inneholder lavere konsentrasjon av kongener enn mørkere drikker (som whiskey, brandy og rødvin), de forårsaker dermed svakere bakrus.
Litt rask guggling gir en drøss med bakruskurer som kål, banan, egg, honning, olivenolje, ketchup, tabasco, cola, kald pizza etc. Det finnes ikke noe godt bevis som støtter disse. Og så har vi bakruskurene som er til salgs, som Fiin i morgen, de fleste av hvilke en kun får over internet (nok et rødt flagg). Disse produktene kan inneholde en rekke virkestoffer, Fiin i morgen inneholder melketistelekstrakt, en kilde for ravsyre. Andre vanlige stoffer er kull, L-glutamin, artisjokk, kalsiumkarbonat og vitamin B og C.
Fiin i morgen skal virke ved at ravsyre øker stoffskifte av acetaldehyd. Melketistel skal vistnok rense leveren. Det er utført veldig få undersøkelser av disse stoffenes virkning på bakrus, og den dataen vi har er ikke sterk nok til å indikere en virkning. Produsentene av slike bakruskurer støtter seg mest på personlige anekdoter om produktenes virkning. Dette er ikke vitenskapelig akseptert bevis.
Smertestillende som Aspirin, paracetamol og ibuprofen blir ofte brukt mot bakrus. Hvorvidt det er hensiktsmessig er omdiskutert, men paracetamol er hvertfall foretrukket, da aspirin kan være uheldig for tomme mager.
En del placebo-kontrollerte prøver viser at vitamin B6 reduserer bakrussymptomene drastisk, men krever doser på 1200mg. Dessverre er det ikke anbefalt med større daglige doser enn 10mg.
Det har seg dessverre slik at den eneste "kuren" for tiden støttet av dataen er tid. Det eneste en kan gjøre er å prøve å forhindre bakrusen. Dette kan en gjøre ved å gi kroppen tid til å ta hånd om alkoholen, spise et måltid før en drikker slik at alkoholen absorberes tregere, drikke rikelig med vann før en legger seg og begrense mengden drikker med høyt innhold av kongener som whisky og billig rødvin.
Og om du likevel våkner med bakrus - kjipern.
Fyllesyk? - Kjipern
Sosio, psycho, homeo
Homeopati har lenge vært grenen av pseudovitenskap jeg har mislikt mest (tett fulgt av mange andre selvsagt). Årsaken til at nettopp homeopati fremprovoserer så sterke følelser, er at når en får vite hva det faktisk går ut på, er det helt opplagt at det ikke vil fungere.
Det var derfor fryktelig hyggelig å se at Ars technica, en veldig populær teknologi-side, hadde en veldig omfattende artikkel om homeopati. Det var sannelig på tide å se slikt andre steder enn på skeptiker- og vitenskapsider.
Igjen vil jeg tilby et videoklipp, for de som ikke vil lese artikkelen, fra en forelesning James Randi holdt ved Princeton i 2001. Vittig som alltid, forklarer han prinsippet bak homeopati svært godt.
Takk til piotr fra SGU-forumet som gjorde meg oppmerksom på artikkelen.
Ikke hemmelig nok
Jeg så nylig at de solgte The Secret på platekompaniet. The Secret er, kort forklart, selvhjelp i pseudovitenskapelig kvantemekanisk bekledning, som tok av for fullt etter Oprah hadde to episoder om det i februar. Det var meget skuffende å se at den hadde nådd Norge. Jeg ble nesten fristet til å trykke opp noen flyers om hva den faktisk gikk ut på, og snike dem inn i covrene.
Om du ikke har noe kjennskap til dette fenomenet er det en god artikkel om det i marsutgaven av eSkeptic, The Skeptics Societys nyhetsbrev. Og for de av dere som ikke gidder å lese slikt, oppsummerer denne videoen opplegget ypperlig.
A whole lotta (h)urt
Dette innlegget skulle egentlig være det første i en rekke innlegg om pseudovitenskapelige dagligvarer. Mer spesifikt skulle jeg se nærmere på bakruskurer, spesielt de av den "naturlige" sorten en får kjøpt på butikken. Etter jeg tok tastaturet fatt, ble det fort opplagt at innlegget ville bli alt for langt, og nokså kronglete siden jeg først måtte skrive en hel del om urte"medisin". Et tema som er nokså omfattende. Å skrive fire ganger så mye om urtepreparater enn bakruskurer, som jo var temaet, virket nokså dumt. Det er også ganske sikkert at jeg kommer til å skrive mer om urtepreparater i fremtiden, og det gir da mer mening å henvise til et tidligere innlegg om nettopp det, enn et om bakruskurer. Nok om det, hva er nå galt med urtepreparater?
Urte"medisin" faller under samlebetegnelsen naturmedisin. Jeg skal ikke ta for meg alle former for naturmedisin, kun urtemedisin, men først vil jeg påpeke noen logiske feilslutninger som er meget utbredt blant naturmedisinenes forkjempere.
Argumentum ad naturam. Den naturalistiske feilslutningen lyder "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at siden naturmedisin er naturlig er det bedre enn vanlig medisin, i det minste er det ufarlig og uten bivirkninger. Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er sunt, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Og er dermed papir naturlig? Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker. Etc. Vær skeptisk når dere hører noen argumentere at noe er mer naturlig enn noe annet, spesielt om det brukes som et premiss senere.
Argumentum ad antiquitatem. Appell til tradisjon er en gruppe argumenter som lyder noe som "vi har alltid gjort det slik, altså er det rett", eller "dette har blitt praktisert lenge, altså er det rett". Spesielt i sistnevnte form blir dette ytret fra alle kanter. "Kineserene har praktisert akupunktur i tusener av år", "feng shui bygger på tusener av års visdom", "urt så og så ble benyttet av indianerene for å kurere hodepine" etc. Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre, når noe så senere blir vist å være inefektivt, eller helt uten virkning, er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Det er og mange som prøver å fremstille gamle sivilisasjoner som overlegne det vi er i dag. Deres væremåter skal vistnok være sunnere enn våre, og deres medisin og kunnskap bedre. Dette er bare absurd. En observerte at forventet levetid skøt i været da vitenskapelig medisin ble innført. Våre vitenskapelige modeller er også utrolig mye mer nøyaktige enn det de var før i tiden, samtidig som den vitenskapelige metoden sørger for at de blir stadig bedre.
Anektdoter. Alternative behandlere har gjerne bøttevis med anekdoter som vistnok støtter opp om, og beviser, at deres påstander stemmer. Flertallsformen av anekdote er anekdoter, ikke bevis. Anekdoter får ikke frem hvorvidt noe er vanlig eller ikke, for dette trengs det statistisk dokumentasjon. Anekdoter er ofte uverifiserte, og gjerne også ufalsifiserbare, og dermed ikke akseptable som vitenskapelig bevis. Det er og problematisk at en rekke biaser kan påvirke hvilke anekdoter som blir valgt (utvalgsfeil, eller seleksjonsbias), og hvordan de blir gjenfortalt. Å basere et argument på anekdoter er en logisk feilslutning: den anekdotiske feilslutningen. Der de ikke blir brukt på ugyldig vis er det et falskt/usikkert premiss. I beste fall kan anekdoter gi grunn for nærmere undersøkelser, aldri mer. Anekdoter bygger gjerne på logiske feilslutninger selv, de to vanligste er:
Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser, siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte min nye jakke, altså må det være noe helbredende med jakken min. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg konkluderer at min hodepine gikk vekk pga hodepinetabletten jeg tok. Dette er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist at fungerer. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester.
Appell til følelser er en type argument som ofte blir brukt for å støtte opp om naturmedisin. Det går ut på å argumentere slik at en vil nå en konklusjon basert på ens egne følelser, og ikke dithen bevisene og logikken leder. Dette kan gjøres på mange måter. Vanlig innen naturmedisin er det å appellere til bestemte ideologier, spesielt et negativt syn på store bedrifter og legemiddelselskaper. Anekdoter er ofte også emosjonelt ladet, da de handler om liv og død-situasjoner.
Det er viktig å huske at argumenter som inneholder feilslutninger ikke er gyldige, og kan derfor ikke tas seriøst. Om en gjør seg kjent med logiske feilslutninger vil en hurtig kunne filtrere ut ugyldige argumenter, det vil og bedre ens egne. Jeg vil anbefale The Fallacy Files, en meget god nettressurs.
Det største problemet med naturmedisn er at det er ingen krav til vitenskapelig dobbel-blindtesting eller at det i det hele tatt fungerer. Naturmedisin blir klassifisert som kosttilskudd, dette innebærer at de ikke kan påstå at produktet kurerer spesifikke sykdommer. Derimot kan de hevde at det hjelper mot en rekke vage, mer generelle symptomer som hodepine, kvalme, lav energi, svimmelhet, søvnproblemer, lav sex-lyst, dårlig hukommelse; såkalte livsymptomer, såvel som den meningsløse påstanden om at det "balanserer immunforsvaret". Denne mangelen på dokumentasjonskrav fører til at de fleste naturmedisiner på markedet ikke har noen effekt. Imponerende nok er det ikke sjeldent at preparater som faktisk har en virkning på et område, blir markedsført for noe helt annet det ikke fungerer for. Etter dette er problemene noe avhengig av hva slags naturmedisin det er snakk om.
Urtemedisin er nok den klassen naturmedisin med størst potensial, siden det faktisk er en mulighet for at det i det hele tatt fungerer. Urter og planter inneholder, tro det eller ei, kjemikalier, og visse kjemikalier kan påvirke kroppen og dens funksjoner. Mange moderne medisiners aktive stoffer ble opprinnelig oppdaget i planter. Det er altså potensial for at et urtepreparat har en gunstig virkning, dersom det inneholder riktige kjemiske forbindelser i brukbare mengder, og ikke andre forbindelser som motvirker den ønskede effekten.
Så da er det vel greit da? Nei, ikke helt. I moderne vitenskapelig medisin vil de isolere virkestoffene, slik at medisinen blir fri for forurensing av unødvendige, og potensielt skadelige forbindelser. En syntetiserer gjerne stoffene i stedet for å ekstrahere dem fra planter siden det blir både mer effektivt, sikrere og viktigst av alt presise mengder. Men for et urtepreparat med et virkestoff som faktisk fungerer som skrevet på pakken, vil det fortsatt ikke være sikkert at preparatet vil gi noen virkning. Årsaken til dette er måten de blir laget på. Siden det visstnok er så viktig at alt er "naturlig" (hva nå enn det skal bety), blir ikke preparatene produsert som ekte medisin. De blir laget med ekstrakter fra planten, hvilket har ingen garanti for å inneholde lik konsentrasjon av de aktive stoffene. Å oppnå presise konsentrasjoner av virkestoffene er ikke mulig ved bruk av ekstrakter siden det er så mange variabler som gjelder. Konsentrasjonen av stoffet varierer fra plante til plante, av hvilke deler av planten som blir brukt, av når det blir ekstrahert, av hvor planten er vokst frem etc. etc. Undersøkelser har vist at konsentrasjonene fra pille til pille ofte kan variere med en størrelsesorden på 17! I tillegg til dette inneholder plantene uønskede forbindelser, hvis konsentrasjoner kan variere i like stor grad som de ønskede forbindelsene. Altså er det meget usikkert om du får den dosen som er nødvendig ved inntak av urtepreparater. Det er heller ingen kontroll om preparatet inneholder andre forbindelser som motvirker det ønskede stoffet, eller i verste fall er skadelig.
Så hittil snakker vi om preparater klassifisert som kosttilskudd med usikker virkningsgrad og effekt, i usikre mengder, med usikker mengde forurensing med usikker effekt. Enda godt det er naturlig, ellers ville det være helt ubrukelig. Og det blir faktisk verre! En skulle tro noe klassifisert som kosttilskudd skulle være helt trygt. Det er det ikke. Først og fremst vil jeg poengtere at om noe har en effekt vil det og ha bieffekter. Om det har en effekt vil forbindelser fra preparatet reagere med forbindelser i kroppen, på godt og ondt. Om det står at preparatet ikke har noen bieffekter, og dette stemmer (det er jo ingen krav til gode vitenskapelige undersøkelser), vil det neppe ha noen effekter i det hele tatt. Mange urtepreparater vil ha bieffekter, dog ikke nødvendigvis merkbare alene, som kan ha katastrofale følger sammen med ekte medisin.
Når en lege gir deg medisiner, vil hun sjekke hvilke andre medisiner du tar for å bestemme dosen som trengs, og hvilken medisin du må ha. Grunnen til dette er at medisiner gjerne kan påvirke hverandre. En medisin kan føre til at du trenger mer eller mindre av en annen, eller til og med at du ikke kan ta enkelte medisiner siden de har skadelige virkninger sammen. Dette gjelder faktisk med mange urtepreparater og. Problemet er at de færreste av oss som tar slike, tenker over at det er relevant for legen å få denne informasjonen. Det er faktisk heller ikke uvanlig at en unlater å nevne at en tar alternative medisiner, siden en forventer negativ respons fra legen. Dette kan føre til alvorlige problemer.
Det at det ikke er noe krav om å teste naturpreparater fører til at vi mangler mye informasjon om hvordan de (om de i det hele tatt) fungerer, og hvordan de påvirker andre medisiner. Dette forskes på som aldri før, men det er utrolig mange forskjellige preparater på markedet, og dermed mye å ta igjen. Finansiert av Norges forskningsråd og Kreftforeningen er det nå et prosjekt ved Det medisinske fakultet ved NTNU som etablerer metoder for å avsløre hvilke kombinasjoner av urter og medisiner som er skadelige. Leger vil få en omfattende liste over naturmidler de bør anbefale pasientene å ikke bruke. En god artikkel om dette prosjektet og problemet med å kombinere urter og medisiner finnes i Gemini nr. 3.
Eksempler på risikable urter nevnt i artikkelen er Johannesurt som kan føre til at p-piller og viagra ikke fungerer, den kan og føre til avstøting av transplanterte organer, samt svekke virkningen av kreftmedisin. Valerian kan øke effekten av anestesi, mens gingko biloba kan svekke den, samt gi økte blødningstendenser under og etter operasjoner. Spesielt risikabelt er det å ta naturpreparater i kombinasjon med medisiner som tas i forbindelse med organtransplantasjon, hiv, epilepsi og kreft.
Uansett; om du tar naturmedisiner, meld fra til din lege.
Jeg får sove godt i natt
Da alt virket mørkt, Märtha-saken hadde roet seg, men alternativ medisin og overtro blomstret fortsatt, var forskning.no der med en meget oppløftende artikkel; det var faktisk ikke så mye pollen i luften likevel.
Vi har alle grunn til å gi oss en patriotisk klapp på skulderen, da Norges befolkning visstnok er en av verdens mest rasjonelle, ifølge to store spørreundersøkelser. Professor Svein Sjøberg og postdoktor Camilla Schreiner har gjennomgått undersøkelser fra ROSE (The Relevance of Science Education) og Eurobarometer.
De rapporterer gode tall mht tro på astrologi og homeopati:
"Bare tre prosent av norske menn og 11 prosent av kvinnene mener astrologi – altså det å sette opp horoskoper og spå folk ut fra planetenes baner - er en vitenskap.
Begge kjønn befinner seg dermed nær det europeiske gjennomsnittet i denne saken.
- Men våre holdninger får likevel Norge til å fremstå som rasjonelt, for eksempel sammenliknet med Romania, Tyrkia og Bulgaria, der 40 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene mener at astrologi er vitenskap, forteller Sjøberg.
...
Mønsteret er det samme når det gjelder vårt forhold til homøopati.
- Vi har litt høyere tall enn de andre nordiske landene, men ligger likevel lavt.
- Tre prosent av norske menn og sju prosent av norske kvinner har brukt homøopati siste år, mens henholdsvis 22 og 31 prosent anser homøopati som en vitenskapelig etterrettelig metode.
- Dette er meget lavt, sammenliknet med land som Sveits, Østerrike, det vestlige Tyskland, Frankrike og Benelux-landene.
- Der har rundt regnet 30 prosent av innbyggerne brukt homøopati siste år, og omtrent halvparten av befolkningen regner homoøpati som vitenskapelig."
Dessverre er vi også på topp når det gjelder kiropraktikk, sammen med Danmark.
"- Noen land, som Norge, er kiropraktikkland. Mens kiropraktikk betraktes som alternativmedisin for eksempel i USA, er det nærmest stuerent i Norge.
- Norge og Danmark ligger suverent på topp i Europa. 11 prosent av våre menn og 14 prosent av kvinnene melder at de har vært hos kiropraktiker det siste året."
Jeg må innrømme at jeg ikke er godt kjent med norsk kiropraktikk, men jeg har lest nokså mye om fagets status i utlandet (spesielt USA, Storbritania og Australia), og den er ikke god. De aller fleste utøverene baserer det de driver med på overtro, slik kiropraktikk opprinnelig var. Det finnes heller ingen gode undersøkelser som viser at det hjelper mot annet enn rygg- og nakkesmerter. Men som sagt må jeg lese mer før jeg kan uttale meg om hvordan det er her til lands.
Likevel stoler 95% av nordmenn på vitenskapelig medisin, og 65% mente at vitenskapsmenn fra universiteter og offentlige forskningslaboratorier var best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, tall som faktisk var på verdenstoppen.
Dette håper jeg betyr at det ikke blir like mye trolling på denne bloggen som på mine amerikanske medskeptikeres.
Rapporten fra ROSE finnes her på ROSEs hjemmesider.
(Merk at Norge ligger nederst på spørsmålene "kan du tenke deg å jobbe med teknologi/ som forsker innen naturvitenskap.)
Eurobarometer-undersøkelsene finnes her.
Sjekk og ut Rapporten Hvor 'alternative' er norske ungdommer og voksne? på Sjøbergs hjemmeside.
First post!
Så jeg har endelig opprettet en skeptikerblogg. Som det meste jeg gjennomfører har jeg lenge hatt planer om dette, men ulikt de fleste planene ble denne faktisk gjennomført. Dette er, som dere sikkert vil merke, min første blogg. Jeg håper den vil utvikle seg i riktig retning, uansett er den helt naturlig, og må dermed være bra for deg.
Siden jeg ikke har noen anelse om hvem som kommer til å lese denne bloggen, ville det kanskje være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hva skeptisisme er.
Skeptisme er søken etter kunnskap, mer presist er det en metode for å avgjøre om en påstand er sann eller ikke, ikke ulik den vitenskapelige metoden. Skeptisisme er opptatt av svar basert på bevis, logikk og gyldige resonnementer. En kan hverken godta eller benekte påstander uten å undersøke dem først. Kun etter kritisk gjennomgang av påstanden kan en ta stilling til den.
Skeptisisme kan beskrives som tvil og granskning. Tvil er posisjonen en holder frem til en kan ta et standpunkt. Hensikten med dette er å unngå feilaktige konklusjoner. Det er viktig å kunne innrømme om en ikke vet svaret. Granskningen består av gjennomgang av bevisene for og mot påstanden, slik at en kan nå en fornuftig konklusjon.
Konklusjonen er den som best støttes av dagens data, og er alltid åpen for diskusjon dersom nye bevis blir oppdaget. Dette er det viktigste aspektet ved skeptisisme og den vitenskapelige metoden, da det fører til et selv-korrigerende system. Dårlige forklaringer blir luket ut, gode blir styrket og utvidet. På denne måten er skeptisisme og vitenskapen ikke-dogmatisk.
Det er meget viktig at argumentene er logisk gyldige, om ikke kan en ikke være sikker på om konklusjonen er korrekt. Det er derfor nyttig å være kjent med logiske feilslutninger, slikt at en hurtig kan identifisere feilaktige argumenter. Morsomt er det og. Mer om dette en annen gang.
Så hva er vi egentlig skeptiske til? UFOer, sjøuhyrer, homeopati, akupunktur, healing, ESP, synske, spøkelser og andre ånder, kreasjonisme, aromaterapi, naturopati, holocaust-benektelse, tarot-kort, aids-benektelse, konspirasjonsteorier, reflexologi og astrologi, bare for å nevne noen få. Kort og greit er vi skeptiske til pseudovitenskap.
Virker dette fjernt? I 2002 hadde hver tredje nordmann kontaktet en alternativ behandler, og dette tallet er sannsynligvis større i dag. Oslo-skoler fikk utlevert kreasjonistiske bøker til skolestart i år, og jeg trenger neppe å nevne Märthas engleskole. Dessverre er ikke Norge like fri for pseudovitenskap og overtro som en kunne forvente, derimot kunne vi trenge større doser kritisk tankegang.
Jeg håper dette var en grei innføring (langt bedre og mer detaljerte forklaringer kan dere finne blant linkene mine), ikke alle postene mine vil være like tørre som dagens. Og ti poeng går til den som kan navngi den logiske feilslutningen i dette inlegget.
