Dette innlegget skulle egentlig være det første i en rekke innlegg om pseudovitenskapelige dagligvarer. Mer spesifikt skulle jeg se nærmere på bakruskurer, spesielt de av den "naturlige" sorten en får kjøpt på butikken. Etter jeg tok tastaturet fatt, ble det fort opplagt at innlegget ville bli alt for langt, og nokså kronglete siden jeg først måtte skrive en hel del om urte"medisin". Et tema som er nokså omfattende. Å skrive fire ganger så mye om urtepreparater enn bakruskurer, som jo var temaet, virket nokså dumt. Det er også ganske sikkert at jeg kommer til å skrive mer om urtepreparater i fremtiden, og det gir da mer mening å henvise til et tidligere innlegg om nettopp det, enn et om bakruskurer. Nok om det, hva er nå galt med urtepreparater?
Urte"medisin" faller under samlebetegnelsen naturmedisin. Jeg skal ikke ta for meg alle former for naturmedisin, kun urtemedisin, men først vil jeg påpeke noen logiske feilslutninger som er meget utbredt blant naturmedisinenes forkjempere.
Argumentum ad naturam. Den naturalistiske feilslutningen lyder "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at siden naturmedisin er naturlig er det bedre enn vanlig medisin, i det minste er det ufarlig og uten bivirkninger. Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er sunt, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Og er dermed papir naturlig? Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker. Etc. Vær skeptisk når dere hører noen argumentere at noe er mer naturlig enn noe annet, spesielt om det brukes som et premiss senere.
Argumentum ad antiquitatem. Appell til tradisjon er en gruppe argumenter som lyder noe som "vi har alltid gjort det slik, altså er det rett", eller "dette har blitt praktisert lenge, altså er det rett". Spesielt i sistnevnte form blir dette ytret fra alle kanter. "Kineserene har praktisert akupunktur i tusener av år", "feng shui bygger på tusener av års visdom", "urt så og så ble benyttet av indianerene for å kurere hodepine" etc. Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre, når noe så senere blir vist å være inefektivt, eller helt uten virkning, er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Det er og mange som prøver å fremstille gamle sivilisasjoner som overlegne det vi er i dag. Deres væremåter skal vistnok være sunnere enn våre, og deres medisin og kunnskap bedre. Dette er bare absurd. En observerte at forventet levetid skøt i været da vitenskapelig medisin ble innført. Våre vitenskapelige modeller er også utrolig mye mer nøyaktige enn det de var før i tiden, samtidig som den vitenskapelige metoden sørger for at de blir stadig bedre.
Anektdoter. Alternative behandlere har gjerne bøttevis med anekdoter som vistnok støtter opp om, og beviser, at deres påstander stemmer. Flertallsformen av anekdote er anekdoter, ikke bevis. Anekdoter får ikke frem hvorvidt noe er vanlig eller ikke, for dette trengs det statistisk dokumentasjon. Anekdoter er ofte uverifiserte, og gjerne også ufalsifiserbare, og dermed ikke akseptable som vitenskapelig bevis. Det er og problematisk at en rekke biaser kan påvirke hvilke anekdoter som blir valgt (utvalgsfeil, eller seleksjonsbias), og hvordan de blir gjenfortalt. Å basere et argument på anekdoter er en logisk feilslutning: den anekdotiske feilslutningen. Der de ikke blir brukt på ugyldig vis er det et falskt/usikkert premiss. I beste fall kan anekdoter gi grunn for nærmere undersøkelser, aldri mer. Anekdoter bygger gjerne på logiske feilslutninger selv, de to vanligste er:
Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser, siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte min nye jakke, altså må det være noe helbredende med jakken min. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg konkluderer at min hodepine gikk vekk pga hodepinetabletten jeg tok. Dette er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist at fungerer. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester.
Appell til følelser er en type argument som ofte blir brukt for å støtte opp om naturmedisin. Det går ut på å argumentere slik at en vil nå en konklusjon basert på ens egne følelser, og ikke dithen bevisene og logikken leder. Dette kan gjøres på mange måter. Vanlig innen naturmedisin er det å appellere til bestemte ideologier, spesielt et negativt syn på store bedrifter og legemiddelselskaper. Anekdoter er ofte også emosjonelt ladet, da de handler om liv og død-situasjoner.
Det er viktig å huske at argumenter som inneholder feilslutninger ikke er gyldige, og kan derfor ikke tas seriøst. Om en gjør seg kjent med logiske feilslutninger vil en hurtig kunne filtrere ut ugyldige argumenter, det vil og bedre ens egne. Jeg vil anbefale The Fallacy Files, en meget god nettressurs.
Det største problemet med naturmedisn er at det er ingen krav til vitenskapelig dobbel-blindtesting eller at det i det hele tatt fungerer. Naturmedisin blir klassifisert som kosttilskudd, dette innebærer at de ikke kan påstå at produktet kurerer spesifikke sykdommer. Derimot kan de hevde at det hjelper mot en rekke vage, mer generelle symptomer som hodepine, kvalme, lav energi, svimmelhet, søvnproblemer, lav sex-lyst, dårlig hukommelse; såkalte livsymptomer, såvel som den meningsløse påstanden om at det "balanserer immunforsvaret". Denne mangelen på dokumentasjonskrav fører til at de fleste naturmedisiner på markedet ikke har noen effekt. Imponerende nok er det ikke sjeldent at preparater som faktisk har en virkning på et område, blir markedsført for noe helt annet det ikke fungerer for. Etter dette er problemene noe avhengig av hva slags naturmedisin det er snakk om.
Urtemedisin er nok den klassen naturmedisin med størst potensial, siden det faktisk er en mulighet for at det i det hele tatt fungerer. Urter og planter inneholder, tro det eller ei, kjemikalier, og visse kjemikalier kan påvirke kroppen og dens funksjoner. Mange moderne medisiners aktive stoffer ble opprinnelig oppdaget i planter. Det er altså potensial for at et urtepreparat har en gunstig virkning, dersom det inneholder riktige kjemiske forbindelser i brukbare mengder, og ikke andre forbindelser som motvirker den ønskede effekten.
Så da er det vel greit da? Nei, ikke helt. I moderne vitenskapelig medisin vil de isolere virkestoffene, slik at medisinen blir fri for forurensing av unødvendige, og potensielt skadelige forbindelser. En syntetiserer gjerne stoffene i stedet for å ekstrahere dem fra planter siden det blir både mer effektivt, sikrere og viktigst av alt presise mengder. Men for et urtepreparat med et virkestoff som faktisk fungerer som skrevet på pakken, vil det fortsatt ikke være sikkert at preparatet vil gi noen virkning. Årsaken til dette er måten de blir laget på. Siden det visstnok er så viktig at alt er "naturlig" (hva nå enn det skal bety), blir ikke preparatene produsert som ekte medisin. De blir laget med ekstrakter fra planten, hvilket har ingen garanti for å inneholde lik konsentrasjon av de aktive stoffene. Å oppnå presise konsentrasjoner av virkestoffene er ikke mulig ved bruk av ekstrakter siden det er så mange variabler som gjelder. Konsentrasjonen av stoffet varierer fra plante til plante, av hvilke deler av planten som blir brukt, av når det blir ekstrahert, av hvor planten er vokst frem etc. etc. Undersøkelser har vist at konsentrasjonene fra pille til pille ofte kan variere med en størrelsesorden på 17! I tillegg til dette inneholder plantene uønskede forbindelser, hvis konsentrasjoner kan variere i like stor grad som de ønskede forbindelsene. Altså er det meget usikkert om du får den dosen som er nødvendig ved inntak av urtepreparater. Det er heller ingen kontroll om preparatet inneholder andre forbindelser som motvirker det ønskede stoffet, eller i verste fall er skadelig.
Så hittil snakker vi om preparater klassifisert som kosttilskudd med usikker virkningsgrad og effekt, i usikre mengder, med usikker mengde forurensing med usikker effekt. Enda godt det er naturlig, ellers ville det være helt ubrukelig. Og det blir faktisk verre! En skulle tro noe klassifisert som kosttilskudd skulle være helt trygt. Det er det ikke. Først og fremst vil jeg poengtere at om noe har en effekt vil det og ha bieffekter. Om det har en effekt vil forbindelser fra preparatet reagere med forbindelser i kroppen, på godt og ondt. Om det står at preparatet ikke har noen bieffekter, og dette stemmer (det er jo ingen krav til gode vitenskapelige undersøkelser), vil det neppe ha noen effekter i det hele tatt. Mange urtepreparater vil ha bieffekter, dog ikke nødvendigvis merkbare alene, som kan ha katastrofale følger sammen med ekte medisin.
Når en lege gir deg medisiner, vil hun sjekke hvilke andre medisiner du tar for å bestemme dosen som trengs, og hvilken medisin du må ha. Grunnen til dette er at medisiner gjerne kan påvirke hverandre. En medisin kan føre til at du trenger mer eller mindre av en annen, eller til og med at du ikke kan ta enkelte medisiner siden de har skadelige virkninger sammen. Dette gjelder faktisk med mange urtepreparater og. Problemet er at de færreste av oss som tar slike, tenker over at det er relevant for legen å få denne informasjonen. Det er faktisk heller ikke uvanlig at en unlater å nevne at en tar alternative medisiner, siden en forventer negativ respons fra legen. Dette kan føre til alvorlige problemer.
Det at det ikke er noe krav om å teste naturpreparater fører til at vi mangler mye informasjon om hvordan de (om de i det hele tatt) fungerer, og hvordan de påvirker andre medisiner. Dette forskes på som aldri før, men det er utrolig mange forskjellige preparater på markedet, og dermed mye å ta igjen. Finansiert av Norges forskningsråd og Kreftforeningen er det nå et prosjekt ved Det medisinske fakultet ved NTNU som etablerer metoder for å avsløre hvilke kombinasjoner av urter og medisiner som er skadelige. Leger vil få en omfattende liste over naturmidler de bør anbefale pasientene å ikke bruke. En god artikkel om dette prosjektet og problemet med å kombinere urter og medisiner finnes i Gemini nr. 3.
Eksempler på risikable urter nevnt i artikkelen er Johannesurt som kan føre til at p-piller og viagra ikke fungerer, den kan og føre til avstøting av transplanterte organer, samt svekke virkningen av kreftmedisin. Valerian kan øke effekten av anestesi, mens gingko biloba kan svekke den, samt gi økte blødningstendenser under og etter operasjoner. Spesielt risikabelt er det å ta naturpreparater i kombinasjon med medisiner som tas i forbindelse med organtransplantasjon, hiv, epilepsi og kreft.
Uansett; om du tar naturmedisiner, meld fra til din lege.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar