First post!

Så jeg har endelig opprettet en skeptikerblogg. Som det meste jeg gjennomfører har jeg lenge hatt planer om dette, men ulikt de fleste planene ble denne faktisk gjennomført. Dette er, som dere sikkert vil merke, min første blogg. Jeg håper den vil utvikle seg i riktig retning, uansett er den helt naturlig, og må dermed være bra for deg.

Siden jeg ikke har noen anelse om hvem som kommer til å lese denne bloggen, ville det kanskje være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hva skeptisisme er.

Skeptisme er søken etter kunnskap, mer presist er det en metode for å avgjøre om en påstand er sann eller ikke, ikke ulik den vitenskapelige metoden. Skeptisisme er opptatt av svar basert på bevis, logikk og gyldige resonnementer. En kan hverken godta eller benekte påstander uten å undersøke dem først. Kun etter kritisk gjennomgang av påstanden kan en ta stilling til den.

Skeptisisme kan beskrives som tvil og granskning. Tvil er posisjonen en holder frem til en kan ta et standpunkt. Hensikten med dette er å unngå feilaktige konklusjoner. Det er viktig å kunne innrømme om en ikke vet svaret. Granskningen består av gjennomgang av bevisene for og mot påstanden, slik at en kan nå en fornuftig konklusjon.

Konklusjonen er den som best støttes av dagens data, og er alltid åpen for diskusjon dersom nye bevis blir oppdaget. Dette er det viktigste aspektet ved skeptisisme og den vitenskapelige metoden, da det fører til et selv-korrigerende system. Dårlige forklaringer blir luket ut, gode blir styrket og utvidet. På denne måten er skeptisisme og vitenskapen ikke-dogmatisk.

Det er meget viktig at argumentene er logisk gyldige, om ikke kan en ikke være sikker på om konklusjonen er korrekt. Det er derfor nyttig å være kjent med logiske feilslutninger, slikt at en hurtig kan identifisere feilaktige argumenter. Morsomt er det og. Mer om dette en annen gang.

Så hva er vi egentlig skeptiske til? UFOer, sjøuhyrer, homeopati, akupunktur, healing, ESP, synske, spøkelser og andre ånder, kreasjonisme, aromaterapi, naturopati, holocaust-benektelse, tarot-kort, aids-benektelse, konspirasjonsteorier, reflexologi og astrologi, bare for å nevne noen få. Kort og greit er vi skeptiske til pseudovitenskap.

Virker dette fjernt? I 2002 hadde hver tredje nordmann kontaktet en alternativ behandler, og dette tallet er sannsynligvis større i dag. Oslo-skoler fikk utlevert kreasjonistiske bøker til skolestart i år, og jeg trenger neppe å nevne Märthas engleskole. Dessverre er ikke Norge like fri for pseudovitenskap og overtro som en kunne forvente, derimot kunne vi trenge større doser kritisk tankegang.

Jeg håper dette var en grei innføring (langt bedre og mer detaljerte forklaringer kan dere finne blant linkene mine), ikke alle postene mine vil være like tørre som dagens. Og ti poeng går til den som kan navngi den logiske feilslutningen i dette inlegget.