Mindre sprøyting, mer sprøyt

Forrige uke meldte forskning.no om en interessant undersøkelse. Den viste at vin smaker bedre om en tror den er dyr. 20 personer smakte på det de fikk høre var fem forskjellige typer Cabernet Sauvignon. Fra artikkelen:

I virkeligheten fikk prøvekaninene bare tre ulike viner: En økonomitype til 5 dollar flaska, en vin til 35 dollar og en fin vin til 90 dollar.
I tillegg fikk de frivillige billigvinen en gang til, nå kamuflert som en 45-dollar-vin. En ny omgang av den dyre vinen ble også servert, forkledd som alminnelig hverdagsvin til 10 dollar flaska.
...
De frivillige syntes skvip smakte bedre da det hadde en høyere prislapp, mens 90-dollars-vinen smakte dårligere forkledd som hverdagsvin...

Dette er ikke første gang slikt er blitt vist i en undersøkelse. Fra nok en forskning.no-artikkel, denne fra 2002:

Brochet lurte også deltagerne [alle vinkjennere] ved å få dem til å evaluere en vin som først ble presentert som en billig bordvin, og etterpå i en veldig fin flaske. I virkeligheten var vinen en Bourdeaux Supérieur, en middels fin vin.
Presentert som billig bordvin fikk vinen beskrivelsen "kort, lett og dårlig", mens i flasken med fin etikett ble vinen plutselig "trepreget, kompleks og rund".

Resultatet er ikke særlig overraskende, vi er som kjent svært flinke til å tolk ting slik at de passer overens med våre forventninger, såkalt forventningsbias. Dette var kun nok et eksempel. Det fikk meg dog til å tenke på biodynamisk vin.

Biodynamisk (eller biologisk dynamisk, BD) jordbruk har fått et kraftig oppsving de siste årene, spesielt biodynamisk vin. I 2006 hadde Vinmonopolet 66 biodynamiske viner, og jeg har liten grunn til å tro at de har færre i dag. Likevel har jeg inntrykk av at folk flest ikke vet hva det går ut på, om de gjør det, og fortsatt kjøper vinen, blir jeg svært skuffet.

BD er økologisk, men, som noen beskriver det, "går det ett skritt videre". Om en kun hører dette, virker det ikke så dumt, men det siste skrittet er høyst problematisk.

Jeg skal ikke diskutere økologisk jordbruk i dette innlegget, da jeg ikke er godt kjent med litteraturen, jeg skal kun skrive om det som er særegent for biodynamikken. Fra det jeg har lest om økologisk jordbruk, kan jeg godt akseptere at det er litt bedre for miljøet, men er skeptisk til påstander om at økologisk mat er sunnere. Men som sagt, jeg vet ikke nok om det.

Biodynamikk er økologisk jordbruk med generøse (dessverre ikke homeopatiske) doser homeopati, naturmedisin og astrologi. Det hele er basert på en rekke foredrag Rudolf Steiner holdt i 1924, og hans spirituelle filosofi, antroposofien. Steiner mente det åndelige gjennomtrenger alt i verden, og med mindre en godtar dette gir ikke BD noe særlig mening. Biologisk dynamisk forening beskriver det slik i "Introduksjon til biologisk-dynamisk jordbruk" (ItBDJ):

Metoden kalles biologisk-dynamisk, hvor biologisk står for det fysiske liv (alt fra bakterier og planter til insekter og husdyr) og deres innbyrdes samspill. Dynamisk betyr kraft og står for de levende, formende kreftene i naturen. Disse kreftene er ikke synlige, men deres ”avtrykk” i det biologiske er. Virkningene kan ses, hvis man lærer seg å forstå forbindelsen mellom de formende kreftene og det fysiske stoff i alle organismer.

Det finnes ingen bevis for slike livskrefter og åndelige komponenter, og bevisbyrden ligger trygt plantet på skuldrene til de som påstår at de eksisterer.

Sentralt innen BD står de biodynamiske jord- og kompostpreparatene. Det er ni forskjellige preparater, nummerert fra 500 til 508, hvor de to første sprøytes over plantene og resten brukes ved tillaging av kompost. Fra ItBDJ:

Preparatene er helt grunnleggende del av den biologisk-dynamiske jordbruksmetoden. De aktiverer samspillet mellom livskrefter - jord og planter på en slik måte at det styrker de selvregulerende prosesser, øker motstandskraften og skaper en økologisk balanse.

Preparat 500, humuspreparatet, "stimulerer oppbyggingen av humus i jorda og fremmer plantenes rotutvikling og vekstprosesser."

Humuspreparatet framstilles av fast og frisk kugjødsel som fylles i et kuhorn, graves ned i jorda og ligger der vinteren over. I jorda opptas det krefter fra kosmos som konsentreres i gjødelpreparatet.

Preparat 501, kiselpreparatet, "fremmer plantenes fotosyntese, deres evne til å forbinde seg med lyset og dermed deres evne til å danne næringsstoffer (smak, duft, farge og immunstoffer). Preparatet stimulerer en avbalansert modning og gir plantene bedre holdbarhet."

Kiselpreparatet framstilles av pulverisert kiselstein, fylles i et kuhorn, graves ned og ligger i jorda sommeren over. Gjennom sommerhalvåret opptas de kosmiske lyskreftene som spres til plantene når de sprøytes ut.

På hvilken måte disse preparatene fungerer er ikke godt å si, Steiner gav selv ingen gode forklaringer (i blant ingen i det hele tatt). Hans forklaring på hvorfor en benyttet et kuhorn er som følger (hentet fra Jesús Barquín og Douglass Smiths "On firtile ground? Objections to biodynamics"):

The cow has horns in order to send into itself the astral-ethereal formative powers, which, pressing inward, are meant to penetrate right into the digestive organism. […] Thus in the horn you have something well adapted by its inherent nature, to ray back the living and astral properties into the inner life. (Steiner 2004, p.72-73)

Kompostpreparatene benytter seg av ymse urter, samt dyreinvoller og annet snadder. Fra wikipedia:

502: Yarrow blossoms are stuffed into urinary bladders from Red Deer, placed in the sun during summer, buried in earth during winter and retrieved in the spring.
503: Chamomile blossoms are stuffed into small intestines from cattle buried in humus-rich earth in the autumn and retrieved in the spring.
504: Stinging nettle plants in full bloom are stuffed together underground surrounded on all sides by peat for a year.
505: Oak bark is chopped in small pieces, placed inside the skull of a domesticated animal, surrounded by peat and buried in earth in a place where lots of rain water runs by.
506: Dandelion flowers is stuffed into the peritoneum of cattle and buried in earth during winter and retrieved in the spring.
507: Valerian flowers are extracted into water.
508: Horsetail

ItBDJ har denne forklaringen:

Hver av disse blomstene har et særlig forhold til mineralene i jorda, for eksempel brennesle til jern og eikebark til kalk. Når man lager preparater av plantene og tilsetter dem i homeøpatiske mengder, reguleres plantenes mineralopptak av mineraler på en måte som styrker deres stoffskifte og sunnhet.

Mer vrøvl fra Steiner om hvorfor en benytter nettopp en hjorts urinblære (hentet fra Douglass Smith og Jesús Barquíns "Biodynamics in the Wine Bottle"):

The Bladder of the stag is connected ... with the forces of the Cosmos. Nay, it is almost the image of the Cosmos. We thereby give the yarrow the power quite essentially to enhance the forces it already possesses, to combine the sulphur with the other substances. (Steiner 2004, p.93)

Alle preparatene benyttes i homeopatiske mengder, noe som ikke er spesielt lovende. Homeopati går ut på å fortynne noe i så stor grad at det ikke er målbart forskjellig fra rent vann. Preparatene her er ikke fult så utvannet. Én teskje 500 og 501 røres ut i 40-60 L vann (på en spesiell måte, vel å merke), det blir brukt ca én teskje av de andre preparatene til hele komposthaugen. Det er fortsatt snakk om svært små mengder. Homeopati skal fungere ved at vannet har en "hukommelse" av forbindelsene som ble fortynnet. Vi har dog ingen grunn til å tro at dette stemmer, tvert imot viser litteraturen at homeopati ikke virker bedre enn placebo.

Steiner hadde liknende løsninger for de som var plaget av skadedyr, insekter og ugress. Om skadedyret har ryggmarg (!) skal det flås, skinnet skal brennes og askene skal spres rundt gården. Dette skal foregå når venus befinner seg i stjernebildet skorpionen. Insekter trenger ikke flås, og ved bekjempelse av ugress bruker en asken av ugressfrø. Igjen er det snakk om forsvinnende små mengder stoff, og vi tilbys ingen god forklaring på hvordan dette skal fungere. Og hva er nå denne snakken om stjernebilder? fra ItBDJ:

Mange forbinder biologisk-dynamisk jordbruk med en praksis der man sår, planter og høster i bestemte måne og planetfaser. Siden starten har de biologisk-dynamiske bøndene vært opptatt av hvordan månen og planetene påvirker plantens vekst, husdyrenes og bienes adferd og utvikling. Det er over mange tiår gjort tallrike forsøk innenfor konstellasjonsforskningen. Det mest kjente arbeidet er gjennom de siste femti år utført av Maria Thun og hennes kjente ”Såkalender”. Den blir hvert år oversatt til 21 språk og har inspirert tusener av bønder og hagebrukere til å interessere seg for hva som skjer mellom himmel og jord. Mange har hatt positive erfaringer med å lage såbed, så, plante, luke og høste på de gunstige dagene som kalenderen angir. Også for biavlerne er det anbefalinger for gode å dårlige dager for birøkt.

Jeg må understreke at en ikke er nødt til å følge astrologiske kalendre for å bli BD-godkjent, det som kreves er at en oppfyller alle økologiske krav samt benytter preparatene. Men det at det er svært utbredt, og oppfordret, er velidig urovekkende. Og nei, "konstellasjonsforskning" er ikke mer enn astrologi, uansett om de tar hensyn til jordens presesjon eller ikke.

Uff, dette ble langt. Hva står vi egentlig igjen med? Vi har kosmiske livskrefter, uten noen form for bevis eller overbevisende argumenter. Bøttevis med homeopati, noe som gang på gang viser seg å være ineffektivt. Og la oss ikke glemme astrologi. Vent. Det kan vi godt. Biodynamisk landbruk er ikke mer enn økologisk landbruk med overtroiske voodoo-ritualer.

Stadig fler vinelskere og vindyrkere kaster seg på BD-bølgen. Jeg ser kun én fordel ved BD, en BD-bonde vil bruke lang tid ute på åkeren, og har da kanskje muligheten til å overvåke plantene noe bedre enn fra traktoren. Vil dette ha noe å si for vinen? Jeg er skeptisk, men det er mulig. Smaken på vinen vil variere en god del avhengig av en rekke faktorer, jeg kan ikke se noe godt grunnlag til å påstå at vinen er bedre nettopp pga BD-ritualene.

Når vi nå også er klar over at smaken vi oppfatter er avhengig av våre forventninger, er det på tide å trekke frem Ockhams barberkniv. Hva er mest sannsynlig, at BD-vin er bedre (eller dårligere) pga våre forventniger, eller pga ritualer og regler som ikke kan fungere med mindre dagens naturvitenskap tar grundig feil?