NIFAB bekymrer

Tidligere i dag la Asbjørn Dyrendal ut et bekymringsbrev om NIFABs virksomhet, med en oppfordring til leserene om å legge det ut på egne blogger.

Denne saken føler jeg er viktig nok til at jeg gjenoppliver bloggen, og gjengir brevet i sin helhet:

Helse og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Virksomheten ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

Vi vil med dette uttrykke bekymring for den informasjon som drives fra Nasjonalt Informasjonssenter For Alternativ Behandling (NIFAB), som er finansiert av Departementet.

Vi baserer vår bekymring hovedsakelig på lesning av NIFABs nettsider i februar 2009:

Vi mener NIFAB i stor utstrekning unnlater å bringe inn vitenskapelige studier i sin informasjon. Der vitenskapelig materiale er tatt med, er det i hovedsak selekterte, positive enkeltrapporter. Studier med negativ konklusjon synes ignorert. Hovedmengden av stoffet synes bibrakt av behandlernes egne interesseorganisasjoner, og dette gir et ensidig bilde av de forhåpninger pasientene kan ha ved slik behandling. Informasjonen styrker ikke befolkningens evne til å vurdere virkningen av alternativ behandling. Vi tror dette er uheldig på bakgrunn av de store kommersielle interesser som er involvert. Ubalansen er også uheldig med tanke på at senteret vil tjene som informasjonskilde for skoleelever, journalister og helsepersonell osv.

Dersom NIFAB hadde vært en kommersiell aktør, ville deler av NIFABs informasjon trolig vært i strid med de begrensninger for markedsføring som er gitt for helsepersonell § 13: “Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.” eller behandlere etter Alternativloven: §8 “Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.”.

Den ensidige informasjonen som presenteres står i kontrast til NIFABs egen beskrivelse av sin rolle:

“Vi i NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

“Vår jobb er å gi deg nøytral informasjon om alternativ behandling. Med det mener vi informasjon som ikke er styrt av spesielle forklaringsmodeller.”

“For å sikre at vi presenterer pålitelig og relevant informasjon er det nedsatt et “fagnettverk”. Organisasjonene og personene i fagnettverket er valgt ut av NIFAB på grunn av deres fagkunnskaper. Fagnettverket skal vurdere informasjonen som vi presenterer i forhold til om den er:

    * Faglig korrekt
    * Beskrivende
    * Utfyllende
    * Nøytral
    * Relevant
    * Brukervennlig”

(Her og i sitater nedenfor er uthevningene våre)

For den enkelte behandlingsform sies det også “Beskrivelsen om [behandlingsformen] er kvalitetssikret av fagorganisasjoner for [behandlingsformen] og av lege med kunnskap om og/eller erfaring med behandlingsformen.”

Etter vår mening er NIFABs informasjon verken faglig korrekt, utfyllende, eller nøytral. Den synes også helt preget at de teoretiske forklaringsmodeller som de ulike behandlingsretninger selv gir, uten at det samtidig bringes vitenskapelige forklaringsmodeller. Man skulle anta et en lege er forpliktet til å forholde seg til vitenskapelig kunnskap, men dette synes ikke å være tilfellet her.

Dersom Departementet mener NIFAB skal gi balansert informasjon til befolkningen, og ikke tjene som en ensidig informasjonskanal, må informasjonen som er gitt fra behandlernes egne fagorganisasjoner kvalitetssikres og suppleres av personer med innsikt i den omfattende vitenskapelige litteraturen som finnes, og som evner å syntetisere denne slik det gjøres i annen statlige helseinformasjon.

Det fører for langt her å kommentere all informasjonen som NIFAB kommer med, men vi vil gi noen eksempler.

På NIFABs healing-sider gis det en beskrivelse av det som kalles det “Filosofisk og teoretisk grunnlaget” for behandlingen. Om Auraen heter det bl.a.:

“Auraen er et energifelt som ligger innenfor, rundt og utenfor kroppen. I en rekke alternative miljøer, inkludert healing, tar man utgangspunkt i at det rundt mennesker, dyr, planter, steder og ting, finnes en utstråling av energi. Med andre ord, vi snakker ofte om at mennesket har “utstråling”. Denne utstrålingen kan vi enten bli tiltrukket eller frastøtt av. Dette er den umiddelbare sansingen av auraen som skjer mer eller mindre ubevisst. Auraen beskrives også som den “følelsesmessige fargen” som oppstår i møtet mellom to mennesker. Hos mennesker vi kjenner godt kan vi lett registrere forandringer og intuitivt merke hvis noe for eksempel blir holdt skjult for oss. Hvor godt dette stemmer, avhenger av hvor oppmerksomme vi er og vår intuisjon.

Auraen er i konstant forandring. Det hevdes at enkelte som er oppmerksomme kan registrere at auraen har både farge, duft og stemning. Det er flere måter å beskrive auraen på. For enkelhets skyld bruker vi bare en forklaring hentet fra Politikens bok om healing av Jørgensen og Ottesen.

Ifølge denne boken består auraen av fem lag: det fysiske (kroppen), det eteriske (livsenergien; livsprosesser, åndedrettet), det astrale (følelsene), det mentale (tankene og bevisstheten) og det spirituelle (det åndelige). De ulike lagene i auraen har en spesiell energi med en egen vibrasjonshastighet og funksjon. Vibrasjonshastigheten stiger for hvert lag. Figuren til venstre illustrerer de ulike lagene i auraen [utelatt]. Det hevdes at det eteriske laget av auraen kan fotograferes ved hjelp av en metode kalt Kirlian-fotografering

De ulike lagene i auraen har spesielle egenskaper;

•       Tidlige tegn på sykdom kan registreres som en ubalanse i auraen, knyttet til det eteriske laget. Denne ubalansen kan rettes opp og dermed unngå at fysisk sykdom/symptomer bryter ut.


•       …“

Det ville sprenge rammene for dette brevet å gå inn på en empirisk eller naturvitenskapelig kritikk av teksten, men vi vil peke på at selv om man skulle akseptere Auraen som fenomen, gjøres det en svært uheldig sammenblanding av det metaforiske begrepet “utstråling” og aura. En slik forførerisk retorikk ville i en markedsføringssammenheng være sterkt villedende. En lignende sammenblanding er for eksempel kjent fra tannpastareklamer. Dessuten har for  eksempel Kirlian fotografering vært gjenstand for en metastudie publisert i Complementary therapies in nursing & midwifery, hvor det konkluderes med at denne og andre relevante billeddannende teknikker “offer insufficient reliable research evidence concerning their use as diagnostic or imaging alternatives. Consequently their clinical use is debatable.” (Duerden, 2004). Vi finner ingen gjengivelse av dette funnet fra en av alternativ-medisinenes “egne” journaler, for ikke å snakke om hva høyvolts fotografering som Kirlian faktisk innebærer og ikke innebærer innenfor et naturvitenskapelig paradigme.

Under akupunktur gis kun den tradisjonelle kinesisiske forklaringsmodellen. Det nevnes ikke at den milde smertelindring som faktisk er dokumentert også er akseptert vitenskapelig, og at det finnes en omfattende litteratur med en anerkjent nevrobiologisk forklaringsmodell. Det nevnes heller ikke noe om de mange metastudier hvor akupunktur ikke synes å gi effekt på en rekke sykdomstilstander. Vi merker oss at man på forsiden referer en norsk studie med positive effekter på hetetokter. Dette er enda ikke publisert og kan derfor ikke vurderes av lesere, og vi synes derfor en slik tidlig offentliggjøring i seg selv er uheldig. Vi har på forespørsel fått tilsendt artikkelen i korrektur, og det kan reises en del innvendinger innefor den normale vitenskapelige diskurs. Vi synes derfor at NIFAB skulle være varsom med å publisere enkeltstudier. Mens NIFAB presenterer positive funn i en upublisert enkeltstudie utelater de for eksempel å slå opp en nylig publisert stor dansk studie som konkluderer med at: ” A small analgesic effect of acupuncture was found, which seems to lack clinical relevance and cannot be clearly distinguished from bias. Whether needling at acupuncture points, or at any site, reduces pain independently of the psychological impact of the treatment ritual is unclear. ” (Madsen et al., 2009). Dette er en viktig nyhet fordi man på vitenskapelig hold i en del år har anerkjent at akupunktur kan være klinisk nyttig, og studien kan tyde på at vi har vært for lite kritiske. Vårt poeng er ikke en diskusjon av denne studien, men at NIFAB kun synes å bruke vitenskapelig belegg som støtter bruken av den alternative behandlingsformen og underslår negativ evidens.

Et annet uheldig tilfelle er omtalen av naprapati hvor man referer en enkelt kontrollert svensk studie under overskriften “Gjennombrudd for naprapati?” Vi mener at helseråd til befolkningen normalt skal gis på et bredere grunnlag enn enkeltstudier. “Gjennombruddet” figurerer sammen med linker til Norges naprapatiforbund med få klikk til linken “Finn din naprapat”. Derfor vil vi i denne sammenhengen vise til forskriftene om markedsføring av alternativ medisin der det i merknadene heter:

“I markedsføringssammenheng vil det som hovedregel ikke være adgang til å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med forskriften. Som eksempel på slik markedsføring som lett vil være i strid med forskriften kan det vises til påstander av typen: « Forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse/sykdom… », « Et forskningsprosjekt ved universitet/høgskole Y har påvist merkbar bedring i pasientens plager ved bruk av behandlingsform B … », « En studie publisert i fagtidsskrift Z støtter tidligere antagelser om at behandlingsformen C vil medføre raskere behandling/tilheling av diagnose/sykdom … », « Langvarig bruk av behandlingsform D ved amerikanske sykehus indikerer/har vist at behandlingsformen er gunstig i forhold til diagnose/sykdom Æ. ».

Vi har også studert informasjonen om homøopati. Under “Virkninger/bivirkninger” heter det:

“Det er lite trolig at du får alvorlige bivirkninger av å ta homøopatisk medisin. Så vidt kjent påvirker den ikke legemidler. Uansett bør man ikke bruke homøopatisk medisin uten å diskutere dette med en fagperson (homøopat, lege eller andre fagpersoner).

Det kan oppstå en kortvarig mild forverring av symptomer inntil tilstanden snur og bedrer seg. Denne reaksjonen betraktes ikke som en bivirkning, men heller som et positivt signal fra kroppen om at motstandskraften stimuleres og at avfalls- og giftstoffer skilles ut. Med andre ord tas dette som et tegn på at behandlingen virker. Ifølge homøopatene skal pasientene følges nøye opp.

Det er så vidt NIFAB kjenner til, ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner ved bruk av homøopatisk medisin i Norge. I USA finnes det rapporter på sykdom som er knyttet til bruk av homøopatiske medisiner. Det amerikanske næringsmiddeltilsyn og legemiddelverk (The U.S. Food and Drug Administration, FDA) har konkludert med at det er lite sannsynlig at de homøopatiske medisinene kan være årsak til sykdom, pga. de høye fortynningene.

Bruk av alternativ behandling må ikke føre til at pasienten ikke får nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.”.

Beskrivelsen gir inntrykk av at den homøopatiske medisinen virker biologisk. Det er ikke med noen informasjon om at homøopati forutsetter en ny helt udokumentert molekylteori, og kanskje viktigere, om at metastudier i anerkjente tidsskrifter konkluderer med små eller ingen effekter. Vi siterer fra konklusjonen i en metastudie i Lancet fra 1997 der det heter: “The results of our meta-analysis are not compatible with the hypothesis that the clinical effects of homeopathy are completely due to placebo. However, we found insufficient evidence from these studies that homeopathy is clearly efficacious for any single clinical condition. Further research on homeopathy is warranted provided it is rigorous and systematic.” (Linde et al., 1997). Nyere studier og den diskusjonen som fulgte dette studiet tilsier sannsynligvis at den vitenskapelige konklusjon i dag må bli enda mer negativ, således konkluderer en Lancet metastudie fra 2005 med “Biases are present in placebo-controlled trials of both homoeopathy and conventional medicine. When account was taken for these biases in the analysis, there was weak evidence for a specific effect of homoeopathic remedies, but strong evidence for specific effects of conventional interventions. This finding is compatible with the notion that the clinical effects of homoeopathy are placebo effects.” (Shang et al., 2005). NIFAB synes ikke å følge med på denne vitenskapelige utviklingen.

Etter vår mening burde NIFAB ha medarbeidere med vitenskapelig kompetanse som følger og tar på alvor den forskning som stadig publiseres på området og nettopp tok stilling til om det er noen vitenskapelig evidens for behandlingsformen homøopati over hode. Vi har ikke funnet noen slik diskusjon på NIFABs sider.

Riktignok finnes en link med tittelen “forskning” der NIFAB skriver: “Det er gjort en del forskning på homøopati. Kvaliteten på den forskning som er gjort er variabel. Størrelsen på studiene og metodene som er brukt er svært varierende. Det er derfor svært vanskelig å trekke klare konklusjoner om effekt. I tillegg er forskningsresultatene ikke evaluert av noen uavhengig instans i Norge pr. i dag. Dette oppfatter vi som en misvisende representasjon av forskningresultatene.

Man kan klikke seg videre til det Danske Videns- og forskningssenter for alternativ behandling hvor man kan lete seg fram til en vurdering de har gjort: “Hovedkonklusionen for de fleste af Cochrane-oversigterne om akupunktur, akupressur, elektroakupunktur og moxibustion er, at der ikke findes en klar dokumentation for behandlingernes effekt.”. Denne konklusjonen synes mer i overenstemmelse med litteraturen. NIFABs linker for øvrig synes ellers å være ensidig valgt, men vi har ikke hatt kapasitet til å gå dypere inn i dette.

Om NIFAB leser vi under linken “forskning” til vår forbauselse: ” Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.”. Dette har ikke forhindret at NIFAB gir de vurderingen som er gjengitt ovenfor, og at NIFAB har brakt redaksjonelt stoff om studier om akupunktur mot hetetokter og et mulig “gjennombrudd” for naprapatien. Det er uklart for oss hvordan NIFABs mandat tilsier at man kan rapportere positiv forskning, men ikke negativ. Det er også uklart for oss hvordan et manglende mandat til å vurdere forskning er forenlig med NIFABs egen rolleforståelse: “NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

Endelig mener vi NIFAB gir et misvisende bilde av bruken av alternativ medisin i Norge. På nettstedets forside er det en tegning av en monotont stigende kurve, og ved klikking får man bl.a. vite under overskriften “Femdoblet bruken“: “Det er en femdobling siden 1997, viser en rapport fra NIFAB og NAFKAM. I 1997 viste Aarbakke-undersøkelsen at 11 % av den norske befolkning hadde benyttet alternativmedisinsk behandler siste året, mens tallet var nesten 50% i følge undersøkelsen fra 2007.”

Dette er misvisende, og etter vår oppfatning gir rapporten ingen holdbare holdepunkter for at bruken av alternativ medisin øker i Norge om man legger vanlige kriterier for epidemiologiske forskning til grunn. I 1997 var det 11 % som hadde brukt alternativ behandling siste 12 måneder, i 2005 var det 10 %. Undersøkelsen fra 2007 som plutselig viser mye høyere tall, er gjort på en annen måte og med andre inklusjonskriterier og kan ikke sammenlignes. Bl.a. er nå massasje tatt med, og dette er den desidert største “alternative” behandlingsformen. Det er også en meget stor gruppe uspesifisert alternativ behandling der behandlingsprosenten, i likhet med for massasje, synes like store innenfor helsevesenet som utenfor. Det er usannsynlig at man fra 2005 til 2007 skulle se en reell femdobling av bruken av alternativ medisin, og den store forskjellen mellom tallene for 2005 og 2007 tyder på at det er måleproblemer knyttet til å anslå bruken av alternativ behandling. Det er i denne sammenhengen uheldig at NIFAB ikke bringer inn andre undersøkelser enn sine egne, slik som for eksempel EUs Eurobarometer studier: http://ec.europa.eu/public_opinion/index_en.htm

Etter vår oppfatning er det også misvisende ikke å bringe tall for hvor vanlig alternativ behandling er om man ser bort fra massasje. Selv den største skeptiker vil trolig finne det behagelig å motta massasje uten at han regner seg som bruker av alternativ behandling. Det skal nevnes at man problematiserer tallene noe i selve rapporten og i et vanskelig tilgjengelig intervju med NIFABs direktør. Fordi man også der bagatelliserer problemene med tolkningen, mener vi likevel at NIFABs fremstilling er misvisende på vesentlige punkter både i innhold og form.

Vi må konkludere med at NIFAB med et statlig kvalitetsstempel gir ensidig og misvisende informasjon om både bruken og virkningene av alternativ behandling. Et minstekrav må etter vår oppfatning være at NIFAB gir informasjon om det vitenskapelige bildet av behandlingen som et alternativ til behandlernes eget bilde. Vi kan ikke utelukke at NIFAB dypt nede i materien bringer mer av den informasjonen vi etterlyser, men det sentrale er hvordan informasjonen fremstår for befolkningen når man søker den hos NIFAB.

Etter vår oppfatning må Departementet gjennomgå NIFABs virksomhet med tanke på nøytralitet, kompetanse, mandat og arbeidsform. Det bør vurderes om NIFAB skal avikles eller omformes. Skal NIFAB fortsette bør det for eksempel vurderes om NIFAB burde ha et vitenskapelig råd med medlemmer som også er skeptiske til alternativ behandling, eller om informasjonen skal samordnes med  statlig helseinformasjonsenheter som har vitenskapelig utredningskapasitet. Dersom det er ønskelig, bistår vi gjerne departementet med forslag til hvordan NIFAB kan endres.

Referanser:

Duerden T. (2004). An aura of confusion Part 2: the aided eye–”imaging the aura?”. Complement Ther Nurs Midwifery 10, 116-123.

Linde K, Clausius N, Ramirez G, Melchart D, Eitel F, Hedges LV & Jonas WB. (1997). Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Lancet 350, 834-843.

Madsen MV, Gotzsche PC & Hrobjartsson A. (2009). Acupuncture treatment for pain: systematic review of randomised clinical trials with acupuncture, placebo acupuncture, and no acupuncture groups. BMJ 338, a3115.

Shang A, Huwiler-Muntener K, Nartey L, Juni P, Dorig S, Sterne JA, Pewsner D & Egger M. (2005). Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homoeopathy and allopathy. Lancet 366, 726-732.

Oslo/Trondheim, 25. Februar 2009

Følgende personer har per epost bekreftet at de undertegner dette brevet:

Prof. Per Brandtzæg, Patologiklinikken, Rikshospitalet

Førsteaman. dr. art. Asbjørn Dyrendal, Inst.for arkeologi og religionssvitenskap. NTNU

Prof., dr. med Sigbjørn Fossum, prodekanus for forskning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., dr. philos. Kristian Gundersen,  Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof., dr. med. Thor Willy Ruud Hansen, Barneklinikken, Rikshospitalet & UiO

Overlege, prof. dr. med. Kristian Folkvord Hanssen Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus & UiO

Prof. dr. med Britt-Ingjerd Nesheim, prodekanus for undervisning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., fil. dr. Göran Nilsson, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Prof., dr. philos. Olav Sand, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof. Harald Schrader, MD, PhD. Avd. for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital & NTNU

Prof. Svein Sjøberg, Inst. for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Prof. dr. med. Johan F. Storm, Avd. for fysiologi, UiO

Overlege, prof. dr. med. Lars Jacob Stovner, Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St. Olavs hospital & NTNU

Prof., dr. med Johanne Sundby, Seksjon for internasjonal helse, UiO

Prof. Helge L. Waldum, Inst. For kreftforskning og molekylærbiologi, NTNU

Prof. dr. med. Finn Georg B. Wisløff, dekanus, Det medisinske fakultet, UiO

Følgende personer står til rådighet som kontaktpersoner:

Prof. Kristian Gundersen
Institutt for molekylær biovitenskap, UiO
Postboks 1041, Blindern
0316 Oslo

Prof. Johanne Sundby
Seksjon for internasjonal helse, UiO
Postboks 1130 Blindern
0318 OSLO

Prof Johan F. Storm
Avd. for fysiologi, UiO
Postboks 1103 Blindern
0317 OSLO

Find the truth: Google 2012

For ikke lenge siden startet skeptikere en meget vellykket aksjon for å få den nye Stop Sylvia Browne-siden høyt opp på google-søk. (Det gamle domenet ble tatt mens Robert Lancaster, mannen bak websiden, lå på sykehuset). På kort tid har det nye domenet klatret opp til det fjerde treffet på google. Mer om saken, samt en god forklaring på hva "google bombing" er og hvordan det gjøres, kan du lese på bloggen Skeptical Software Tools.

Det er nå satt i gang et forsøk på en ny omgang med google-bomber. Denne gangen provosert frem av traileren for Emmerich-filmen 2012:

Om du ikke orker å se den, kan jeg fortelle at den avsluttes med oppfordringen Find out the truth - Google Search: 2012.

Om en googler "2012" nå, finner en mye rart. Jeg er positivt overrasket av å se Skepsis-artiklen 'The 2012 Phenomenon' som det 15. treffet. Den er dog kanskje litt i overkant omfattende for folk flest.

Vi ønsker nå at Skeptoid-artiklen/episoden om 2012-hysteriet blir et av de første treffene. Den forklarer kort og greit hva 2012-forventningene går ut på, på en måte som passer godt for folk flest. Det er for øvrig en glimrende podcast jeg anbefaler på det sterkeste, så det skader ikke om vi fremmer den samtidig.

Det vi prøver å få så mange som mulig til å gjøre, er å linke til artiklen med teksten "2012" slik: 2012.

html'en vil se så her ut: <a href="http://skeptoid.com/episodes/4093">2012</a>

Gjør dette så mange steder som mulig enten det er på blogger, sosiale nettverk, forum etc. Om du har forum-kontoer kan du legge en link i signaturen din, det vil vise den i alle innleggene dine og dermed bidra betydelig.

IKKE spam blogg-kommentarfelt! For det første er det frekt og uønsket, og i tillegg til dette vil det ikke påvirke google da linker i kommentarfelt automatisk får rel="nofollow".

Fallacy fallacy

Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.

Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:

Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:

Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.

Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.

Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.

Feilslutning-fredag

Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.

Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.

Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.

Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"

Skeptiske forelesninger

Vi har to store navn på programmet for skeptikerlaget denne høsten, og som alle våre andre arrangementer er det gratis og åpent for alle.

Tirsdag 21. oktober vil Asbjørn Dyrendal forelese om Dommedagsbevegelser. Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU og redaktør av skepsis.no. Han er forfatter av den splitter nye boken Dommedag! - Verdens undergang før og nå, sammen med Arnfinn Pettersen. Du kan lese om den her.

Tirsdag 4. november blir det forelesning om el-overfølsomhet med Gunnhild oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Det har flommet over med ukritiske skriverier om el-overfølsomhet i det siste (bl.a. en forside-artikkel i A-magasinet og en konspiratorisk brennpunkt-dokumentar), og vi i SSL følte det da var viktig å bidra med litt ordentlig informasjon fra noen som vet hva de snakker om. Hvem bedre da enn Gunnhild Oftedal som er ekspert på elektromagnetiske felt og dets biologiske effekter.

Mer informasjon finner du på Studentenes Skeptikerlags nettsider. Begge forelesningene holdes kl 1930 i R2, i Realfagbygget på Gløshaugen.

Vi ønsker at så mange som mulig får høre om disse forelesningene, og har derfor dannet åpne facebook-events for dem. Om du synes dette høres interessant må du gjerne bli med, og inviter så mange venner du vil.

Dommedag - Før og Nå

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.

Nopal mot bakrus?

For litt over et år siden skrev jeg et innlegg om bakruskurer, og konklusjonen jeg nådde var nokså kjedelig for de som trenger en. Først i dag så jeg at noen la igjen en oppfordring i kommentarfeltet for ca. én måned siden.


I aim to please, så jeg snoket litt rundt med google og pubmed.

Nopal Party Cactus er et preparat lagd med ekstrakt fra nopal-kaktus (Opuntia ficus-indica, OFI), en vanlig ingrediens i meksikansk matlaging. Det første jeg la merke til da jeg prøvde å finne informasjon om nopal og bakrus, var at de eneste sidene som skrev noe om det, var de samme sidene som solgte produktet. Dette er et stort rødt flagg som bør få bullshit-detektoren din til å gi betydelig utslag. Vi kan være ganske sikre på at om et preparat er så effektivt mot bakrus som Nopal Party Cactus utgir seg for å være, ville vi kunne lese om det i alle mulige aviser, og ikke minst kunne kjøpe det andre steder enn tvilsomme nettbutikker.

Rødt flagg nummer to var at alle sidene som solgte produktet nevnte det samme studiet. Dette er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på at noe er galt, men bør etterforskes litt nærmere. Ofte betyr det at det kun er gjort ett studie, eller ennå verre, at det er utført flere, men kun det ene gav ønsket resultat. Det kan dog være at dette studiet er det største og beste, og dermed mest pålitelige, så derfor er det viktig ikke å avfeie produktet uten en nærmere titt.

Studiet de nevnte var utført av Wiese J, McPherson S, Odden MC og Shlipak MG (ikke at de faktisk oppga disse navnene, noe som ville gjøre det lett å finne undersøkelsen). Mine søk på pubmed fant ingen andre studier på nopal og bakrus enn dette, og kun ett studie er ikke mye å basere et produkt på. Studiet er dog dobbel-blindt og placebo-kontrollert, og med mine begrensede kunnskaper kan ikke jeg finne noe galt med det. Konklusjonen deres var:

"The symptoms of the alcohol hangover are largely due to the activation of inflammation. An extract of the OFI plant has a moderate effect on reducing hangover symptoms, apparently by inhibiting the production of inflammatory mediators."

Dette høres forsåvidt oppmuntrende, men selvsagt langt mindre så enn det Nopal Party Cactus selv hevder. Dessverre er dette kun ett studie, og en kan ikke basere noe særlig på det. For å vite noe sikkert trengs det gjentatte studier som oppnår de samme resultatene gang på gang. Å bruke overskrifter som vitenskaplig bevist er uforsvarlig og meget uærlig.

Jeg fikk ett ytterligere treff på pubmed: Interventions for preventing or treating alcohol hangover: systematic review of randomised controlled trials. Edzard Ernst, forfatteren av Trick or Treatment?, er en av de som står bak denne analysen. Med her er undersøkelsen av Wiese et al. Så hva ble konklusjonen deres? Er nopal virkelig det beste en har, eller i det hele tatt effektivt?

"No compelling evidence exists to suggest that any conventional or complementary intervention is effective for preventing or treating alcohol hangover. The most effective way to avoid the symptoms of alcohol induced hangover is to practise abstinence or moderation."

Akk, konklusjonen jeg nådde forrige gang holder i dette tilfellet og. Så leit.

(Jeg har forresten nå skrudd på e-post-varsling om kommentarer, så jeg vil antakelig svare raskere fremover).

Ukens anbefaling: Trick or Treatment?

Siden jeg har som (u?)vane å pushe bøker, podcasts, musikk, film etc. på alt og alle, tenkte jeg det kunne være en idé å gjøre det jevnlig her på bloggen og. Siden dette tross alt er en skeptikerblog vil anbefalingene stort være av en skeptisk art. Et og annet off-topic innlegg er dog ikke å se bort fra (f.eks. noe relatert til Shining. De spilte forresten på samfundet i går, den fjerde og desidert beste Shining-konserten jeg har vært på hittil!).

Ukens anbefaling er Trick or Treatment? - Alternative Medicine on Trial, en bok skrevet av Simon Singh og Edzard Ernst. Jeg hørte om boken først på podcasten The Skeptics' Guide to the Universe, der Simon Singh ble intervjuet på episode 144. Like etter fikk jeg høre av min skeptiske fetter, Øyvind, at de hadde den på Norli. Resten av sommerferien gikk med til å anbefale boken til alle jeg tenkte kanskje kunne være interesserte, og de jeg syntes burde være det.

Trick or Treatment? er en bok som nøye gjennomgår hvorvidt forskjellige typer alternativ medisin fungerer. Dette gjøres på en veldig god og objektiv måte, slik en kan forvente når en tar en titt på forfatterene. Simon Singh er vitenskapsforfatter og har en Ph.D. i partikkelfysikk. Edzard Ernst er verdens første professor i komplementær medisin, han har jobbet som homeopat og med en rekke andre alternative metoder, og er blitt kjent for å anvende vitenskap til å teste alternativ medisin. Altså har de ikke noe sterkt incentiv til å 'debunke' alternativ medisin, tvert imot ville det være svært gunstig for Ernst om det viste seg å være effektivt.

Boken er delt i seks kapitler og én appendix (ett addendum?). Det første kapittelet går gjennom hvordan vi kan avgjøre hvorvidt noe er sant. Den gjør dette på en meget spennende måte, ved å ta for seg historiske eksempler og anekdoter for å illustrere utviklingen av den vitenskapelige metode.

Etter leseren har fått et godt grep på hvordan man undersøker noe vitenskapelig og hva som skiller gode studier fra dårlige, gjennomgår de i de neste fire kapitlene bevisene for de fire store innen alternativ medisin: akupunktur, homeopati, kiropraktikk og urtemedisin. Dette kan kanskje høres litt tørt ut, men igjen får vi lagt frem historiene bak alt.med-grenene så vel som studiene. Det hele er meget fascinerende og veldig lettfattelig.

Siste kapittel heter Does the Truth Matter?. I det diskuterer de om det er galt å gi behandling dersom behandlingen er vist å kun være placebo, samt oppsumerer hva som er galt med dagens alternativ medisin, og foreslår hva som må gjøres med det.

Appendixen i denne boken er en gullgruve. I den har de skrevet om ytligere 36 alternative terapier, som f.eks. antroposofisk medisin, aromaterapi, ayurvedisk medisin, kelatering, krystallterapi, kopping, detox, ørelys, feng shui, hypnoterapi, igler, osteopati etc. For hver av disse terapiene har de gjennomgått litteraturen like grundig som for de fire hovedkapitlene, men i steden for å nøye forklare oss litteraturen, oppsummerer de informasjonen på én enkel side pr. behandlingsform.

Alt i alt en glimrende bok som bør leses av alle som er interessert i alternativ medisin, eller som kjenner noen som bruker det.

Om du er medlem av Studentenes Skeptikerlag, har vi tre eksemplarer av boken til utlån. Ellers får du den for en hundrelapp på Norli.

Nå som mp3

På onsdag var jeg gjest på Uillustrert Vitenskap på Studentradion, der vi snakket om skeptisisme, Studentenes Skeptikerlag og konspirasjonsteorier. Det var utrolig gøy, og jeg håper jeg får anledning til å gjøre det igjen.

Du kan laste ned sendingen (uten musikk) her.

Uillustrert vitenskap

Jeg skal være med i dagens episode av "Uillustrert vitenskap" på studentradion, der jeg skal snakke om skeptisisme og Studentenes Skeptikerlag (hva ellers?).

Dette kan du høre kl 20-21 på FM 104,2 om du er her i byen, eller til samme tid via streaming på studentradion.no.

Jeg håper jeg finner noe fornuftig å si, men er selvsagt nokså skeptisk.

Farge, tall, tall, redigering

I går skrev Martin Ystenes om spåmannen Henning Hai Lee Yang på Sprøytvarsleren, det fikk meg til å tenke på et blogginnlegg fra forrige uke. Det er altså ikke noe nytt, men jeg har ikke funnet noen norske blogger som har skrevet om det. Blogginlegget er fra Way of the Woo.

Bloggeren la merke til at Nikki "psychic to the stars" har Heath Ledger på "death watch and health watch"-seksjonen av hennes spådommer for 2008.

This would be a powerful demonstration of her abilities since, as far as I know, Heath had no adverse issues that predisposed him to an early and untimely death. We should all bow down to Nikki's Woo.

Tilfeldigvis hadde han lagt merke til at Ledger ikke sto på listen hennes to dager tidligere, og med Google cache fikk han vist at Nikki hadde føyet til navnet etter dødsfallet var inntruffet. Hun hadde også spådd at Angelina Jolie ville bli nominert til en oscar, men hadde fjernet dette da det viste seg å være feil. Elegant.

Les innlegget her, med bilder av Google cache sammenlignet med nåværende side.

Post hoc... ad nauseam

Det første en så på dagbladet.no i dag tidlig var den gigantiske overskriften, Fikk hjernesvulst - droppet mobilen.

Overskriften frister lesere til å begå en logisk feilslutning, nemlig post hoc, ergo propter hoc. Jeg har påpekt denne feilslutningen flere ganger før, og vil antagelig gjøre det igjen. En kan ikke vite at noe som fant sted før en hendelse, forårsaket den hendelsen. For å bestemme forholdet mellom to hendelser trenger en gode vitenskapelige undersøkelser. Anekdoter, som presentert her, er ikke gode til noe annet enn å foreslå nærmere studier. Det blir forsket veldig mye på mobilstråling, og når dette finner sted er det ikke lenger noen grunn til å gjenfortelle de samme gamle anekdotene om igjen. Artiklen fortsetter:

Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.

At folk fortsatt i det hele tatt nevner at en blir varm rundt øret overrasker meg. Det burde være alment kjent nå at varmen ikke kommer fra stråling i det hele tatt, hovedsakelig er den forårsaket av isolasjonen av å holde en plastgjenstand inntil hodet. Fra Gemini nr.05/2004:

Dei let ein frisk, ung mann sitje med mobilen mot øyret i ein halv time. Det viste seg då at temperaturen rundt øyret steig med 1,6 grader celsius. Dermed skulle ein tru at det nå var bevist at strålinga frå mobiltelefonen fører til oppvarming? Svaret er nei. Fordi: Telefonen var avslått og utan straum. Deretter vart forsøket gjenteke med ein telefon som var slått på, men manipulert slik at antenna verken sendte eller mottok signal, Då auka temperaturen med ytterligare 0,6-0,7 grader. Til slutt fekk forsøkspersonen ein telefon som både var slått på og hadde aktiv antenne som sendte signal. Denne varianten gav ikkje ytterlegare temperaturauke som var mogleg å registrere.

De som kjenner meg vet at jeg svært sjeldent går med lue om vinteren, det de ikke vet er at jeg sluttet med det da jeg opplevde at jeg ble varm i det området luen var plassert. Kall meg føre var.

Artiklen påpeker at en ennå ikke har grunnlag til å påstå at mobiltelefonbruk kan føre til kreft, den er altså ikke så ille på det punktet, om en leser mer enn overskriften, altså.

Problemet er at artiklen fokuserer på én person, én anekdote, for å fortelle oss at en bør være forsiktig med mobilbruken. Artiklen blir dermed helt tom for informasjon. Det hadde vært langt bedre å skrive om de mange gode, store undersøkelsene som er gjort.

Skeptisk februar i Trondheim

Februar-programmet for Studentenes skeptikerlag er nå klart, og jeg gleder meg omtrent like mye som da jeg ventet på forrige pakke fra amazon, med færre ord; som en unge.

Vi braker løs torsdag 14. med Richard Dawkins' tv-dokumentar The Enemies of Reason, som er vel verdt å få med seg. Dawkins, like engasjert som alltid, legger ut om astrologi, synske, spiritualist-kirker og alternativ medisin, og argumenterer for hvorfor kritisk tenkning er helt nødvendig.

Påfølgende søndag (17.) arrangeres tidenes første "skeptisk pizza"-aften. Der vil en få anledning til å bli kjent med andre skeptikere, samt spise seg mett. Energien fra pizzaen blir forhåpentlig positiv!

Måneden avsluttes med en forelesning med Lars Erlend Leganger, stipendiat i teoretisk fysikk, som bør interessere enhver. Forelesningen heter Kort innføring i kvantemekanikk for ikke-fysikere, med sleivspark til kvantemedisin og annet kvante-tull. Jeg trenger vel ikke si mer.

Mer informasjon finnes på org.ntnu.no/skeptisk/program.

Om du er i Trondheim og synes dette virker interessant, må du gjerne delta. Du trenger ikke være medlem.

Mindre sprøyting, mer sprøyt

Forrige uke meldte forskning.no om en interessant undersøkelse. Den viste at vin smaker bedre om en tror den er dyr. 20 personer smakte på det de fikk høre var fem forskjellige typer Cabernet Sauvignon. Fra artikkelen:

I virkeligheten fikk prøvekaninene bare tre ulike viner: En økonomitype til 5 dollar flaska, en vin til 35 dollar og en fin vin til 90 dollar.
I tillegg fikk de frivillige billigvinen en gang til, nå kamuflert som en 45-dollar-vin. En ny omgang av den dyre vinen ble også servert, forkledd som alminnelig hverdagsvin til 10 dollar flaska.
...
De frivillige syntes skvip smakte bedre da det hadde en høyere prislapp, mens 90-dollars-vinen smakte dårligere forkledd som hverdagsvin...

Dette er ikke første gang slikt er blitt vist i en undersøkelse. Fra nok en forskning.no-artikkel, denne fra 2002:

Brochet lurte også deltagerne [alle vinkjennere] ved å få dem til å evaluere en vin som først ble presentert som en billig bordvin, og etterpå i en veldig fin flaske. I virkeligheten var vinen en Bourdeaux Supérieur, en middels fin vin.
Presentert som billig bordvin fikk vinen beskrivelsen "kort, lett og dårlig", mens i flasken med fin etikett ble vinen plutselig "trepreget, kompleks og rund".

Resultatet er ikke særlig overraskende, vi er som kjent svært flinke til å tolk ting slik at de passer overens med våre forventninger, såkalt forventningsbias. Dette var kun nok et eksempel. Det fikk meg dog til å tenke på biodynamisk vin.

Biodynamisk (eller biologisk dynamisk, BD) jordbruk har fått et kraftig oppsving de siste årene, spesielt biodynamisk vin. I 2006 hadde Vinmonopolet 66 biodynamiske viner, og jeg har liten grunn til å tro at de har færre i dag. Likevel har jeg inntrykk av at folk flest ikke vet hva det går ut på, om de gjør det, og fortsatt kjøper vinen, blir jeg svært skuffet.

BD er økologisk, men, som noen beskriver det, "går det ett skritt videre". Om en kun hører dette, virker det ikke så dumt, men det siste skrittet er høyst problematisk.

Jeg skal ikke diskutere økologisk jordbruk i dette innlegget, da jeg ikke er godt kjent med litteraturen, jeg skal kun skrive om det som er særegent for biodynamikken. Fra det jeg har lest om økologisk jordbruk, kan jeg godt akseptere at det er litt bedre for miljøet, men er skeptisk til påstander om at økologisk mat er sunnere. Men som sagt, jeg vet ikke nok om det.

Biodynamikk er økologisk jordbruk med generøse (dessverre ikke homeopatiske) doser homeopati, naturmedisin og astrologi. Det hele er basert på en rekke foredrag Rudolf Steiner holdt i 1924, og hans spirituelle filosofi, antroposofien. Steiner mente det åndelige gjennomtrenger alt i verden, og med mindre en godtar dette gir ikke BD noe særlig mening. Biologisk dynamisk forening beskriver det slik i "Introduksjon til biologisk-dynamisk jordbruk" (ItBDJ):

Metoden kalles biologisk-dynamisk, hvor biologisk står for det fysiske liv (alt fra bakterier og planter til insekter og husdyr) og deres innbyrdes samspill. Dynamisk betyr kraft og står for de levende, formende kreftene i naturen. Disse kreftene er ikke synlige, men deres ”avtrykk” i det biologiske er. Virkningene kan ses, hvis man lærer seg å forstå forbindelsen mellom de formende kreftene og det fysiske stoff i alle organismer.

Det finnes ingen bevis for slike livskrefter og åndelige komponenter, og bevisbyrden ligger trygt plantet på skuldrene til de som påstår at de eksisterer.

Sentralt innen BD står de biodynamiske jord- og kompostpreparatene. Det er ni forskjellige preparater, nummerert fra 500 til 508, hvor de to første sprøytes over plantene og resten brukes ved tillaging av kompost. Fra ItBDJ:

Preparatene er helt grunnleggende del av den biologisk-dynamiske jordbruksmetoden. De aktiverer samspillet mellom livskrefter - jord og planter på en slik måte at det styrker de selvregulerende prosesser, øker motstandskraften og skaper en økologisk balanse.

Preparat 500, humuspreparatet, "stimulerer oppbyggingen av humus i jorda og fremmer plantenes rotutvikling og vekstprosesser."

Humuspreparatet framstilles av fast og frisk kugjødsel som fylles i et kuhorn, graves ned i jorda og ligger der vinteren over. I jorda opptas det krefter fra kosmos som konsentreres i gjødelpreparatet.

Preparat 501, kiselpreparatet, "fremmer plantenes fotosyntese, deres evne til å forbinde seg med lyset og dermed deres evne til å danne næringsstoffer (smak, duft, farge og immunstoffer). Preparatet stimulerer en avbalansert modning og gir plantene bedre holdbarhet."

Kiselpreparatet framstilles av pulverisert kiselstein, fylles i et kuhorn, graves ned og ligger i jorda sommeren over. Gjennom sommerhalvåret opptas de kosmiske lyskreftene som spres til plantene når de sprøytes ut.

På hvilken måte disse preparatene fungerer er ikke godt å si, Steiner gav selv ingen gode forklaringer (i blant ingen i det hele tatt). Hans forklaring på hvorfor en benyttet et kuhorn er som følger (hentet fra Jesús Barquín og Douglass Smiths "On firtile ground? Objections to biodynamics"):

The cow has horns in order to send into itself the astral-ethereal formative powers, which, pressing inward, are meant to penetrate right into the digestive organism. […] Thus in the horn you have something well adapted by its inherent nature, to ray back the living and astral properties into the inner life. (Steiner 2004, p.72-73)

Kompostpreparatene benytter seg av ymse urter, samt dyreinvoller og annet snadder. Fra wikipedia:

502: Yarrow blossoms are stuffed into urinary bladders from Red Deer, placed in the sun during summer, buried in earth during winter and retrieved in the spring.
503: Chamomile blossoms are stuffed into small intestines from cattle buried in humus-rich earth in the autumn and retrieved in the spring.
504: Stinging nettle plants in full bloom are stuffed together underground surrounded on all sides by peat for a year.
505: Oak bark is chopped in small pieces, placed inside the skull of a domesticated animal, surrounded by peat and buried in earth in a place where lots of rain water runs by.
506: Dandelion flowers is stuffed into the peritoneum of cattle and buried in earth during winter and retrieved in the spring.
507: Valerian flowers are extracted into water.
508: Horsetail

ItBDJ har denne forklaringen:

Hver av disse blomstene har et særlig forhold til mineralene i jorda, for eksempel brennesle til jern og eikebark til kalk. Når man lager preparater av plantene og tilsetter dem i homeøpatiske mengder, reguleres plantenes mineralopptak av mineraler på en måte som styrker deres stoffskifte og sunnhet.

Mer vrøvl fra Steiner om hvorfor en benytter nettopp en hjorts urinblære (hentet fra Douglass Smith og Jesús Barquíns "Biodynamics in the Wine Bottle"):

The Bladder of the stag is connected ... with the forces of the Cosmos. Nay, it is almost the image of the Cosmos. We thereby give the yarrow the power quite essentially to enhance the forces it already possesses, to combine the sulphur with the other substances. (Steiner 2004, p.93)

Alle preparatene benyttes i homeopatiske mengder, noe som ikke er spesielt lovende. Homeopati går ut på å fortynne noe i så stor grad at det ikke er målbart forskjellig fra rent vann. Preparatene her er ikke fult så utvannet. Én teskje 500 og 501 røres ut i 40-60 L vann (på en spesiell måte, vel å merke), det blir brukt ca én teskje av de andre preparatene til hele komposthaugen. Det er fortsatt snakk om svært små mengder. Homeopati skal fungere ved at vannet har en "hukommelse" av forbindelsene som ble fortynnet. Vi har dog ingen grunn til å tro at dette stemmer, tvert imot viser litteraturen at homeopati ikke virker bedre enn placebo.

Steiner hadde liknende løsninger for de som var plaget av skadedyr, insekter og ugress. Om skadedyret har ryggmarg (!) skal det flås, skinnet skal brennes og askene skal spres rundt gården. Dette skal foregå når venus befinner seg i stjernebildet skorpionen. Insekter trenger ikke flås, og ved bekjempelse av ugress bruker en asken av ugressfrø. Igjen er det snakk om forsvinnende små mengder stoff, og vi tilbys ingen god forklaring på hvordan dette skal fungere. Og hva er nå denne snakken om stjernebilder? fra ItBDJ:

Mange forbinder biologisk-dynamisk jordbruk med en praksis der man sår, planter og høster i bestemte måne og planetfaser. Siden starten har de biologisk-dynamiske bøndene vært opptatt av hvordan månen og planetene påvirker plantens vekst, husdyrenes og bienes adferd og utvikling. Det er over mange tiår gjort tallrike forsøk innenfor konstellasjonsforskningen. Det mest kjente arbeidet er gjennom de siste femti år utført av Maria Thun og hennes kjente ”Såkalender”. Den blir hvert år oversatt til 21 språk og har inspirert tusener av bønder og hagebrukere til å interessere seg for hva som skjer mellom himmel og jord. Mange har hatt positive erfaringer med å lage såbed, så, plante, luke og høste på de gunstige dagene som kalenderen angir. Også for biavlerne er det anbefalinger for gode å dårlige dager for birøkt.

Jeg må understreke at en ikke er nødt til å følge astrologiske kalendre for å bli BD-godkjent, det som kreves er at en oppfyller alle økologiske krav samt benytter preparatene. Men det at det er svært utbredt, og oppfordret, er velidig urovekkende. Og nei, "konstellasjonsforskning" er ikke mer enn astrologi, uansett om de tar hensyn til jordens presesjon eller ikke.

Uff, dette ble langt. Hva står vi egentlig igjen med? Vi har kosmiske livskrefter, uten noen form for bevis eller overbevisende argumenter. Bøttevis med homeopati, noe som gang på gang viser seg å være ineffektivt. Og la oss ikke glemme astrologi. Vent. Det kan vi godt. Biodynamisk landbruk er ikke mer enn økologisk landbruk med overtroiske voodoo-ritualer.

Stadig fler vinelskere og vindyrkere kaster seg på BD-bølgen. Jeg ser kun én fordel ved BD, en BD-bonde vil bruke lang tid ute på åkeren, og har da kanskje muligheten til å overvåke plantene noe bedre enn fra traktoren. Vil dette ha noe å si for vinen? Jeg er skeptisk, men det er mulig. Smaken på vinen vil variere en god del avhengig av en rekke faktorer, jeg kan ikke se noe godt grunnlag til å påstå at vinen er bedre nettopp pga BD-ritualene.

Når vi nå også er klar over at smaken vi oppfatter er avhengig av våre forventninger, er det på tide å trekke frem Ockhams barberkniv. Hva er mest sannsynlig, at BD-vin er bedre (eller dårligere) pga våre forventniger, eller pga ritualer og regler som ikke kan fungere med mindre dagens naturvitenskap tar grundig feil?

Studentenes skeptikerlag

Etter to år med mye snakk og tilsvarende mengde prokrastinering, er Studentenes skeptikerlag endelig en studentorganisasjon ved NTNU! Se frem til gode dokumentarer, interessante forelesninger og muligheten til å møte andre skeptikere i meatspace. En trenger ikke være student for å delta i skeptikerlaget, faktisk stiller vi ingen krav i det hele tatt.

Vi har nå lagd en webside, og programmet skal være oppe snart. Målet er å ha første arrangement i februar. En facebook-gruppe er og blitt dannet, om du driver med slikt, og synes dette høres artig ut, bli med. Bli gjerne med i gruppen selv om du ikke bor i Trondheim, da det hjelper oss med å bli mer synlig.

Om du har noe spesielt å bidra med, eller bare vil være aktiv i gruppen, send meg en mail (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no), eller ta kontakt på et av våre arrangementer.

Jeg håper jeg ser noen av dere i februar.

Nonsense - Nå også på norsk

Dagbladet har ikke akkurat det beste rullebladet når det gjelder skeptiske artikler, men gårsdagens debattinnlegg om selvhjelpsfenomenet The Secret, skrevet av litteraturviteren Ingunn Blindheim, var jeg riktig førnøyd med. Hun trekker frem poenget om at the law of attraction nødvendigvis medfører at du selv er årsaken til vonde hendelser som skjer deg, og kaller det hele "magisk tenkning". Forfriskende.

"Men medaljen har en bakside. For alt det vonde som skjer deg, er også din «feil», siden du er skaperen av din egen virkelighet. Blir du voldtatt, er det din skyld. Får du et handikappet barn, er det din skyld, så vokt deg for hva du tenker."

Dessverre har boken nå blitt oversatt til norsk. Jeg grøsser ved tanken om at den sannsynligvis ender opp under et og annet juletre i år, men jeg tviler på at en blir voldtatt om en returnerer den.

Fjernes snart fra en skole nær deg

I dag rapporterte Norsk lektorlag om farene ved trådløse nettverk. Dessverre ble dette gjort på håpløst vis.

"Nyere forskning viser at elektromagnetisk stråling fra trådløse nettverk påvirker hjernen og læreevnen. Mange vil ha forbud i skoler.

I verste fall kan resultatet endre menneskets medfødte DNA-oppbygging og føre til alvorlig sykdom."

Nei, nyere forskning viser ikke noe slikt i det hele tatt. Jeg håper lektorer flest ikke faller for slik retorikk. Videre nevner de et NRK-intervju med en el-overfølsom:

"Hun mener skolene må ta den ekstra kostnaden det er å legge kabel til alle maskinene. - Jeg tror det er mye bedre enn trådløse nettverk, legger hun til."

På hvilken måte kan det være bedre? Jeg kan forestille meg kaoset om elever skal få hver sin kabel, veldig cyberpunk, men på ingen måte praktisk. For ikke å nevne at lyspærene i rommet vil avgi langt mer stråling enn noeogtredve laptoper.

Jeg begynner å bli svært engstelig for hvor langt dette vil gå, det ser ikke ut til at det vil ta slutt med det første.

(Dette var en follow up til gårsdagens innlegg.)

Substansløst

Ugh. Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund er frempå igjen, og fornuftig debatt er ikke helt deres stil. På mandag politianmeldte NMF Trondheim kommune for deres bruk av trådløst nettverk, siden stråling er dødsfarlig lissom. Oddekalv hadde selvfølgelig nyanserte, faktabaserte kommentarer om saken:

"Vi ber om at dette hasardiøse helseforsøket, et eksperiment med folks liv og helse, slås av umiddelbart og at politiet etterforsker Trondheim kommunes saksbehandling forut for innføringen av det trådløse nettet i Trondheim."

Maken til skremselspropaganda har jeg ikke hørt på lenge. Det hadde kanskje vært en idé å legge frem gode undersøkelser som støtter standpunktet deres, fremfor uærlige forsøk på å skremme folk til å handle. Appell til følelser bør unngås i seriøse debatter, og om det er en del av et argument er det en logisk feilslutning.

Trondheim blir visstnok ikke den eneste som vil oppleve dette, nå truer NMF å anmelde Elverud kommune.

"Flere anmeldelser vil komme, varsler Oddekalv, som påpeker at trådløse nett angriper det offentlige rom på en måte som folk flest ikke kan beskytte seg mot.
– Mobiltelefon kan man selv velge om man vil bruke. De trådløse nettene kan man ikke velge selv, og man er utsatt for stråling fra disse hele døgnet."

NMF krever og at "det innføres et øyeblikkelig forbud mot trådløse nettverk i det offentlige rom i Bergen":

"Det er ingen menneskerett å risikere å få kreft og DNA-skader dersom en oppholder seg i byen, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund. Offentlig tilgjengelige[sic] internett bør være kablet, og ikke på [sic] trådløs, sier Oddekalv."

Interessant at han sammenligner WLAN med mobiltelefoner. All kritikken deres av WLAN er basert på deres tolkning av forskningen gjort på mobiltelefoner. Hvertfall nesten. Vel, egentlig ikke i det hele tatt. Så vidt jeg kan se på websiden deres er all kritikken av trådløst nett basert på en litt for engasjert tolkning av REFLEX-studiet samt en Panorama-dokumentar vist på BBC, som antok at siden mobil-stråling er skadelig må WLAN være det og. Denne dokumentaren hadde flere fundamentale svakheter (for ikke å si feil) var endimensjonal og hadde en konklusjon som ikke stemmer overens med forskningen. Dokumentaren ble følgelig hardt kritisert (bl.a. her, her, her og her for å nevne noen få), selv BBC News hadde en artikkel som motsier påstandene i dokumentaren. Jeg kunne skrive et helt blogginnlegg om dokumentaren alene, men sidene nevnt allerede burde være tilstrekkelig. For informasjon om hvorvidt mobil-stråling er farlig eller ikke, anbefaler jeg Steven Novellas blogginnlegg, der han oppsummerer hva forskningen hittil har vist:

"What the evidence shows is that there is biological plausibility for a negative effect; the epidemiological evidence for any correlation with <10 years of exposure is mixed but leaning negative, and for >10 years of exposure is mixed but leaning weakly positive. I think we can rule out a strong correlation (meaning a large risk), but not a small one."

Det er altså ikke særlig grunn til panikk. Det er mulig langtidseksponering kan ha en effekt, men ingenting tyder på at den er spesielt stor. Statens strålevern har dette å si:

"Nyere forskning indikerer at slike svake felt kan ha virkninger på celler og cellesystemer, men det er fortsatt et åpent spørsmål om disse effektene kan knyttes til eventuell helseskade. Forskning pågår, og det vil ta flere år før man med sikkerhet kan avgjøre om de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen utgjør en helserisiko for mennesker. Spørsmålet om økt risiko for svulster i hodet etter lengre tids bruk har fått en del oppmerksomhet i senere tid, men resultatene er basert på små tall og mer forskning er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.
...
I påvente av flere forskningsresultater anbefales derfor bruk av handfrisett. Et annet tiltak kan være å fortrinnsvis bruke telefonen der dekningen er god, eksempelvis nær vinduer dersom man er i murhus, og begrens samtaletiden. En slik strategi bør spesielt rettes mot barn, både fordi de har et langt liv foran seg og fordi et barn ikke kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse. Strålevernet anbefaler derfor at barn bør bruke handfrisett og avstå fra unødig bruk av mobiltelefon."

En mobiltelefon vil ha en maksimal utgangseffekt på mellom 1 og 2 W, men gjennomsnittelig vil effekten være ca. 250 mW. WLAN derimot har en maksimal utgangseffekt på 100 mW, og du holder skjeldent routeren inntil hodet. Husk at strålingsintensiteten er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden. En fordobling av avstanden vil altså gi en fjerdedel av strålingen.

Om du sitter i en WLAN-hotspot et helt år, vil du oppleve samme mengde stråling som fra en tyve-minutters mobilsamtale. Mobilbruken min de siste to årene tilsvarer altså 174 års WLAN-stråling! Strålingsintensiteten fra trådløse nettverk tilsvarer den fra TV- og FM-signaler. Fortsatt engstelig?

Dessverre finnes det faktisk folk som er svært engstelige, og ikke bare for mobil- og WLAN-stråling. Dagbladet hadde på onsdag en artikkel om såkalt el-overfølsomme. Forfatteren av artikkelen (Anita Halmøy Wisløff) er datteren til tidligere leder av FELO (forening for el-overfølsomme) som nå er ansatt i NMF. De to organisasjonene har nå inngått et samarbeid. El-overfølsomhet er et voksende fenomen, og har fått økende omtale i avisene i det siste. Panorama-dokumentaren dreide seg også om dette fenomenet, og igjen helt ukritisk.

El-overfølsomme reagerer på stråling fra elektriske artikler som mobiler, trådløse routere, vannkokere, datamaskiner, mikrobølgeovner, TVer og radioer. Symtomer kan være tretthet, hodepiner, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, kvalme, fordøyelsesproblemer etc. Dette er ekte symptomer, spørsmålet er hva som forårsaker dem. El-overfølsomme er sikre på at det er elektromagnetisk stråling fra elektriske artikler.

Om symptomene er forårsaket av elektromagnetiske felt er nokså enkelt å teste. El-overfølsomme blir enten utsatt for elektromagnetisk stråling eller ingen stråling, i kontrollerte omgivelser. Om deres forklaring stemmer, vil de få symptomer i det ene utfallet. Slike undersøkelser er gjort, og de er gjort godt.

Det er foretatt 31 slike undersøkelser, hvorav 24 konkluderte at elektromagnetiske felt ikke hadde noen effekt. Syv undersøkelser fant en målbar effekt, MEN: I to av dem klarte ikke engang forfatterene å reprodusere samme resultat, i tre undersøkelser viste resultatene seg å være forårsaket av den statistiske metodologien (forklart her). De to siste er motstridende da den ene viste forbedret humør, mens den andre forverret humør. Anita Halmøy Wisløff ville nok si at jeg her "dysser ned funnene":

"Overlege og forsker Lennart Hardell har stått i spissen for en sammenstilling av 16 undersøkelser, der mobiltelefonbruken hos 2 200 pasienter med hjernesvulster er sammenlignet med bruken hos friske. Resultatene er oppsiktsvekkende, og viser klart at risikoen for hjernesvulst øker ved mye bruk av mobiltelefon. Gunhild Oftedal er Førsteamanuensis ved HiST, og en slags norsk ekspert på dette området. Hun ble konfrontert med resultatet, men som vanlig dysser hun ned funnene pakket inn i «dette må sees i lys av andre undersøkelser for å unngå et unyansert bilde». Hvorfor omtaler hun denne uavhengige forskningen som omstridt, når hennes siste egne studier var delfinansiert av Telenor og Netcom?"

Undersøkelsen Wisløff her snakker om er en metaundersøkelse, altså en undersøkelse av tidligere undersøkelser. Metaundersøkelser er ofte svært problematiske, som det sies: "I've never meta analysis I liked!" Dette er dog noe jeg kan diskutere en annen gang, da det i denne sammenhengen ikke er relevant. Grunnen til at Oftedal sier at undersøkelsen "må sees i lys av andre undersøkelser" er at det er nettopp slik vitenskap fungerer. En kan ikke lese én rapport og ta den for god fisk, siden enhver undersøkelse kan ta feil. En må studere hele litteraturen, og finne trenden. Det sier seg selv at feil vil minimeres om en sammenligner en større mengde undersøkelser. Dette er dessverre tidkrevende, og krever at du har kompetanse på området forskningen dreier seg om. Deretter slenger hun inn et ad hominem-argument, trolig for å opprettholde nivået. Ad hominem-argumenter er der en argumenterer mot personen, og ikke personens argumenter. At hennes siste studie var delfinansiert av Telenor og Netcom er irrelevant, om argumentene hennes er feilaktige må kritikerne demonstrere dette. Å kalle noen kjøpt og betalt er lavmål. Den vanligste feilslutningen blant el-overfølsomme er dog post-hoc ergo propter hoc. Det at en får hodepine etter en installerte WLAN, betyr ikke at det er strålingen som skapte hodepinen.

Jeg må avslutte med å understreke at el-overfølsomme opplever virkelige symptomer. Å kalle dem oppmerksomsyke hypokondere er ikke særlig produktivt, og neppe korrekt. Det en kan si med stor sikkerhet derimot, er at elektriske artikler ikke er problemet, det aspektet ved problemene deres er innbilt.

Det eneste problemet jeg ser ved trådløst internett er at det gjerne blir for tregt til å utnytte 100Mbit/s-linjen min.

Pauseunderholdning

Så dere noe spesielt? Nei, ikke jeg heller.

Husken er visstnok hjemsøkt. Jeg kan gå med på at den svingte en god del høyere enn normalt, men hjemsøkt? Ærlig talt. Jeg er dog litt interessert i hvorfor fysikerne ikke fant ut av hva som forårsaket det, om det i det hele tatt stemmer at fysikere undersøkte husken.

"In an attempt to explain the swing's mysterious movement, police called in physics professors. But even they have been unable to explain the why the swing keeps moving."

Videoen viser tydelig at det blåste ganske sterkt, en kan se unger fly drage i bakgrunnen og en kan høre vinden svært godt. Huskene ser ganske lette ut, og deres form skulle jeg tro fanger vinden nokså godt. Måten husken vrir seg på vei oppover er akkurat slik en ville forvente, om den var drevet av vinden som blåser skrått fra siden. Det er også foreslått at resonans spiller en rolle her.

David Hume var en bra kar:

"When anyone tells me, that he saw a dead man restored to life, I immediately consider with myself, whether it be more probable, that this person should either deceive or be deceived, or that the fact, which he relates, should really have happened. I weigh the one miracle against the other; and according to the superiority, which I discover, I pronounce my decision, and always reject the greater miracle. If the falsehood of his testimony would be more miraculous, than the event which he relates; then, and not till then, can he pretend to command my belief or opinion."

Hva virker mest mirakuløst, at husken er hjemsøkt, eller at den blir påvirket av vinden?

Nye hunder, gamle triks

En nederlender, som kaller seg Ramana, har vakt stor oppmerksomhet de siste dagene ved å levitere foran det Hvite Hus. Saken er blant de mest leste på dagbladets nettsider og kan og finnes overalt ellers på nettet, så dere har sikkert sett det allerede.



Det er noe skuffende, men på ingen måte overraskende, at jeg ennå ikke har lest en eneste nyhetsartikkel om dette, som har prøvd å forklare hvordan det faktisk er gjort. Dagbladet er ikke blant de verste da de dyttet inn "tilsynelatende" i denne setningen:

"Levitasjon er å få personer eller gjenstander til å tilsynelatende sveve fritt i lufta."

Dette var dog all skeptisismen som var å finne i den artiklen. Jeg forstår at slike artikler ikke er noe mer enn fyllstoff, og tas derfor ikke særlig alvorlig av journalister, men det finnes faktisk folk som tror levitering er mulig, og tolker slikt som bevis.

Om en tar en titt på bildene er det et par ting som virker mistenkelig ved første øyekast. Det første er stokken han holder. Om han virkelig leviterer, hvorfor trenger han en stokk i det hele tatt?

Stokken står ikke helt normalt til bakken, men skråner litt mot ham. Som forventet kan en se at han sitter i samme helling.

Det siste er teppet han har lagt frem. Det er ikke akkurat slik at han trenger et sitteunderlag. Det virker også ganske tungvint å bære med seg et teppe om det ikke er nødvendig. Den eneste gode grunnen til å ha det der er for å skjule noe.

Det han gjør er et gammelt indisk triks. Teppet skjuler en tynn stål-plattform. Stokken han holder er egentlig av stål og festet til plattformen under teppet. I den andre enden av stokken er det en mindre plattform han kan sitte på. Han holder hånden på stokken til en hver tid, trolig for å skjule plattformen. I dette klippet fra nederlandsk tv der han gjør samme triks, holder han ikke stokken i det hele tatt, da kameraet holder seg på hans høyre side. Merk og at han bruker samme teppe. I begge klippene har han lagt blomster i en ring på bakken. Det ser nokså merkelig ut da blomstene ligger langs kanten av teppet foran og bak, men krysser teppet et godt stykke før enden. Sannsynligvis ligger de der for at tilskuere ikke skal legge merke til plattformen under teppet.

Det er ikke uvanlig å holde stokken på strak arm som vist i bildet under. Forklaringen er den samme; fra stokken går det en stang langs armen og ned bak ryggen til en plattform. Dette er dog en ulempe om en vil fremføre det i bar overkropp.



Det som er litt imponerende er at ingen filmet ham gå ned fra stokken. Han satt der tidlig om morgenen, så det ville være ganske enkelt å sette opp alt før det var folk i nærheten. Men om ingen skulle se ham gå ned ville jeg tro han måtte sitte der til langt ut på natten. Det kreves dog ingen overnaturlig evner for å sitte slik en hel dag.

Vært synsk i det siste?

Som om Åndenes makt og synske detektiver ikke var alt for meget vrøvl, for ikke å nevne Terje Toftenes' grufulle Kornsirklenes mysterium -hva gudene sådde?, etterlyser TVNorge nå deltagere til nok en serie om såkalt klarsynte. Ugh.

Den eneste informasjonen jeg har funnet om programmet er søknadsskjemaet på TVNorges sider:

"Har du en sterk intuisjon - en velutviklet 6. sans? Er du rett og slett klarsynt?

Da ønsker vi å komme i kontakt med deg.

Vi skal lage en programserie om klarsynthet som vil få skeptikerne til å tvile. Og til dette trenger vi din hjelp. Vi er på jakt etter flere klarsynte som kan vise oss sine evner."

Takk, vi tviler helt fint allerede, og trenger ikke ytterligere hjelp fra TVNorge, eller folk med innbilte evner og dårlig grep på sannsynlighetsregning.

Selvsagt krever de at søkere legger ved et bilde. Om de ikke har overnaturlige evner er det hvertfall viktig at de tar seg godt ut foran kamera. Kanskje jeg er litt vel kynisk her, og at de faktisk har sine grunner. De har kanskje en fysiognomiker som analyserer alle bildene, eller kanskje en person med virkelige synske evner som leser auraen deres. Ikke det, nei?

Det hadde vært fantastisk å dra en Carlos (à la James Randi i 1988) og sende inn en skeptiker, med gode cold reading-evner og andre magiker-knep, som en av deltagerne. En god mentalist ville kunne overbevise dommerne og publikum, og evt vinne konkurransen om programmet tar en slik form. Deretter avslører en at hun ikke har noen uforklarlige evner, at alt var enkle triks og bedrag, og lener seg tilbake og nyter alle ad-hoc forklaringene som kommer flyvende. Dessverre er ikke jeg god til slikt, om du er det, oppfordrer jeg deg til å sende inn en overbevisende søknad.

TVNorge er TVNorge, og vil fortsette å sende middelaldersk overtro og programmer med titler som "født med/uten X" (der X er noe mer eller mindre ekkelt). Jeg vil følge med på denne serien og skrive mine kommentarer her. Mine forhåpninger er svært lave.