Troshelbredelse - Alternativmesse del 3

Første gang jeg var på alternativmessen så jeg veldig frem til å gå til en synsk for å oppleve cold reading. Jeg ble derfor meget skuffet av å se at jeg måtte betale minst 350 kr for 15 minutter. Det var jeg selvfølgelig ikke villig til å betale for noe jeg visste var tull, så da noen i år tilbød gratis healing var det selvsagt noe som måtte prøves.

Standen var satt opp av Kristent Fellesskap, og "modaliteten" de tilbød var kristushelbredelse. Nå kan dere si det ikke var den mest eksotiske formen for healing, men det de gjør er ikke stort forskjellig fra de ymse småstedskaill'ne, det er kun pakket i et språk vi har hørt mange ganger før.


Siden det var snakk om troshelbredelse, om hvilket det er vanlig å påstå at det kun fungerer for de som er tilstrekkelig sterk i troen, spurte jeg først om det ville virke på en skeptisk ateist. "Det skulle ikke være noe problem" betrygget han meg om, den som ba for meg trodde jo, og det skulle være nok.

Da de deretter fortalte at de ved bønn kunne helbrede alt, var spørsmålet jeg umiddelbart stilte "hva med amputasjoner?" Det har blitt et slags standardspørsmål når det er snakk om troshelbredelse, så spørsmålet ble stilt som en ren refleks. Da de sa alt, mente de faktisk alt? Det viste seg at de gjorde det: "Det har jeg ikke hørt noen eksempler på [...] men jeg tror jo for det og".

I alt stod vi og snakket med dem i over en halvtime. For meg var det en veldig interessant samtale, men det er neppe like interessant å lese om her. Litt mer relevant er hva resultatet av healingen ble.

Det jeg ønsket å få helbredet var min allergi. Jeg nevnte også at det hadde vært gunstig å bli kvitt prokrastineringen jeg ennå ikke helt har klart å holde styr på. Selve healingen besto av en bønn om at jeg ikke lenger skulle være plaget av dette, enkelt og greit.

ZOMG! Orb!!!

I år var jeg smart nok til å ta en kortisonsprøyte i begynnelsen av sesongen, hvilket betyr at jeg ikke kan vite om allergien er helbredet før dens effekt går ut. Jeg fikk dog e-mail-adressen hans, og lovet å si fra om det fungerte.

Så var det prokrastineringen. Vel, det tok fire dager før jeg skrev det første blogginnlegget om messen (som hovedsakelig var en youtube-video jeg ikke hadde laget), så jeg må dessverre konkludere med at det ikke var spesielt vellykket.

"Du bør prøve det selv, for å undersøke om det fungerer" er en klisjé jeg jevnlig blir fortalt etter å ha ytret min skepsis overfor en eller annen alternativ behandlingsform. Det er en fin måte å ignorere argumenter, ved å fremstille det som om personlig erfaring med behandlingsformen er nødvendig, eller i det minste svært gunstig, for å vurdere dens effekt. Vel, nå har jeg prøvd troshelbredelse, så hvilken konklusjon kan jeg trekke fra det?

Absolutt ingenting. Selv om allergien min plutselig skulle ha forsvunnet, kunne jeg ikke trukket en konklusjon fra mine egne personlige opplevelser. Til tross for å være skeptisk er jeg akkurat like utsatt for tankefeil, biaser, observasjonsfeil osv. som alle andre. For å vurdere en effekt må en se på store kontrollerte undersøkelser, og en må vurdere hele litteraturen.

Cochrane Collaboration har nylig hatt en slik systematisk gjennomgang av litteraturen om hvorvidt bønn har en medisinsk effekt. Deres konklusjon var at det ikke var vist noen effekt, og at en ikke trenger flere undersøkelser. (Les mer om saken på Skepsis blog.)

Vi kan altså være ganske sikre på at troshelbredelse ikke fungerer, men gjør det noe skade? Jeg vil påstå at det gjør det. Det vil selvsagt variere fra miljø til miljø, men i beste fall vil det ha potensiale til å gjøre skade. Det er flere sider ved troshelbredelse jeg synes er problematisk:

Det første er at det tilbys behandling helt uten dokumentasjon på at det fungerer. Det er selvsagt et "trosspørsmål", og de fleste troshelbredere er nok overbevist om at det virker, men jeg synes det er rimelig å kreve en tydelig dokumentert effekt før en setter i gang og behandler syke.

Det er heller ikke uvanlig at troshelbredere tar seg betalt for sine tjenester. Å tilby gratis behandling uten virkning er én ting, men å ta betalt for det er langt verre. Her i Norge har vi Svein-Magne Pedersen fra Misjonen Jesus Leger som tar 200 kr i inngang til et av sine helbredelsesmøter, 100 kr for forkynnelse via telefon (telekirken) og 14 kr pr. min. for andakts- og forbønntelefon. Det ser jeg på som utnyttelse av syke, uansett om de tror på det de driver med eller ikke. At troshelbredere bevisst lurer folk er heller ikke uhørt. Peter Popoff er et godt eksempel på det.

Mange går til troshelbredere gang på gang, i håp at det denne gangen skal fungere. Jeg kan godt forstå at det er fristende å oppsøke alternative behandlere, om en lider av noe som ikke kan kureres. Men det finnes dessverre mengder med tragiske eksempler på personer som har brukt sin siste tid på å gå fra ett helbredelsesmøte til et annet, forgjeves.

Det kan og gjøre skade på personer som ikke er livstruende syke. Etter å ha oppsøkt troshelbredere gjentatte ganger uten hell, kan troende ende opp i fortvilelse over at deres tro ikke er sterk nok. Om den hadde vært sterk nok ville de jo blitt helbredet. I likhet med The Secret kan enkelte typer troshelbredelse implisere at det er din egen skyld om du ikke blir frisk.

Det mest alvorlige problemet med troshelbredelse er, i likhet med andre alternative behandlingsmetoder, at enkelte velger bort ordentlig medisinsk behandling. Sykdommer som lett kan behandles medisinsk får dermed anledning til å utvikle seg til et stadium der det er vanskligere, eller i verste fall ikke lenger er mulig. Spesielt ille er det når foreldres tro på troshelbredelse rammer barn.

De vi traff på alternativmessen befant seg i den mindre farlige enden av troshelbredelsesspekteret; kun første punkt gjaldt for dem (såvidt jeg vet). De påstår å kunne helbrede personer ved bønn, til tross for at alt tyder på at det ikke er tilfellet. Det synes jeg er skremmende nok.

Dr. Hai Lee Magnetarmbånd - Alternativmesse del 2

En av de mange "synske" som hadde en stand på alternativmessen var Henning Hai Lee Yang. Altså mannen som kaller seg "verdens beste spåmann", som gjorde det nøyaktig like dårlig som alle andre på å gjette hva Asbjørn Dyrendals budskap i Schrødingers Katts psychic challenge kunne være.

Jeg benyttet dessverre ikke anledningen til å snakke med ham, men jeg tok en titt på standen ved siden av, der de solgte Dr. Hai Lee Magnetarmbånd.

Dr.? Det visste ikke jeg heller. Hans webside er for tiden utilgjengelig, men litt googling gav meg en side som kan fortelle at han har en doktorgrad innen filosofi. Jeg vil påstå det er nokså uærlig å bruke en slik tittel i forbindelse med salg av produkter med påstått medisinsk effekt, da det vil være naturlig å anta at han har en relevant doktorgrad.

Armbåndene besto av små sylindriske magneter, og kostet 600 kr. Det sto at dette var en spesiell messepris og at normalprisen er 675 kr, men jeg ser at det samme står på deres nettsider (der "messepris" er erstattet med "Ved bestilling på internett").



I heftet jeg tok med fra standen (samme tekst kan leses her) hevder de armbåndet vil kunne beskytte mot "elekotronisk stråling" (jeg går ut ifra at de mener elektromagnetisk stråling):

Med det kraftige magnetfeltet som oppstår rundt dette armbåndet, vil det avise mye av den elektroniske strålingen som vi daglig utsettes for. I tilleg fjerner den mye av den uheldig oppladningen som vi har fått på grunn av den elektroniske strålingen vi utsettes for.

Om det stemmer at magnetene avviser strålingen fra mobilen, vil de også avvise strålingen til mobilen, noe som ville føre til langt dårligere dekning. Jeg har ikke riktig utstyr til å tydelig vise at det bare er tull, men jeg tenkte jeg kunne illustrere poenget ved å dekke mobilen min med neodymium-magneter. Som dere kan se påvirket det ikke mottatt signalstyrke til noen merkbar grad.



Ytterligere skriver de dette om hva armbåndet er godt for:

Kineserne hevder det hjelper mot mange forskjellige plager. Det samme gjør våre kunder. Her skal vi nevne noe:
* mange forskjellige typer smerte.
* revmatiske lidelser, gikt m.m.
* søvnproblemer
* snorking
* renser kroppen for gift/tungmetaller
* fremskynder legning av beinbrudd og sår
* forsterker immunforsvaret
* lindrer migrene/hodepine

Men hva baserer de dette på, annet enn tilbakemelding fra kunder? De henviser til én forskningsrapport:

Leger er vanligvis noe skeptiske til alternative behandlingsmetoder, men forskningsresultatet på dette sterke magnetarmbåndet har de likevel tatt med i sitt fagblad:
Tidsskrift for Den Norske Lægeforening Publisert: 21.12.04

Dette skriver forskningsrapporten:
"Forskerne fant en signifikant reduksjon i smerteopplevelsen blant pasientene som brukte magnetarmbånd. Pasientene som brukte et lavt magnetisert armbånd hadde samme effekt som gruppen som brukte et vanlig armbånd, noe forskerne mener indikerer at magnetkraften er viktig."

Forskningsrapporten ble ikke publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, det de siterer er kun fra en nyhetsartikkel om denne undersøkelsen.

Rapporten det er snakk om er "Randomised controlled trial of magnetic bracelets for relieving pain in osteoarthritis of the hip and knee", Harlow T, et al. (2004) som du kan finne her. Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen kun så på smertelindring for pasienter med artrose, og ikke noe av det andre Hai Lee hevder armbåndet fungerer mot.

Deltagerene ble delt opp i tre grupper: Én gruppe ble tildelt magnetiske armbånd (170-200 mT), én ble tildelt armbånd som kun var svakt magnetiske (21-30 mT) og den siste gruppen ble tildelt ikke-magnetiske armbånd. Utenom dette var armbåndene identiske.

Resultatene var faktisk slik de ble rapportert i Tidsskrift for DNL, det ble observert en statistisk signifikant effekt ved bruk av det magnetiske armbåndet sammenlignet med det svakt magnetiske og dummy-armbåndet.

At Hai Lee velger å fremstille dette som klart og tydelig bevis for at magnetarmbånd fungerer er dog nokså forhastet. Om en tar en titt på diskusjonsdelen av rapporten (noe en gjerne gjør), finner en dette:

Our study has not entirely resolved the extent to which the effect of magnetic bracelets is specific or due to placebo. Blinding did not affect the pattern of results, but the validity of the self reporting of blinding status could be questioned. Although the analysis of per-specification bracelets also suggests a specific effect, the result is only a trend and needs confirmation. Therefore, we cannot be certain whether our data show a specific effect of magnets, a placebo effect, or both.

En kan heller ikke trekke gode konklusjoner fra kun én rapport, slik Hai Lee gjør, man er nødt til å se på hele litteraturen. Dette er selvfølgelig også blitt gjort.

Den fullstendige listen over forfattere av magnetarmbånd-undersøkelsen er Tim Harlow, Colin Greaves, Adrian White, Liz Brown, Anna Hart og Edzard Ernst. Edzard Ernst er professor innen komplementær medisin, og er medforfatter av boken Trick or Treatment? som jeg har skrevet varmt om tidligere.

I Trick or Treatment? har Edzard Ernst og Simon Singh nøye gjennomgått, og oppsummert, litteraturen på en lang liste alternative behandlingsmetoder, blant annet magnetterapi. Da Edzard Ernst også var medforfatter av magnetarmbånd-rapporten, kan vi trygt anta at han ikke har ignorert den. Og om han skulle ha noen antydninger til bias skulle en tro det ville være til fordel for magnetterapi. Til tross for dette var deres konklusjon:

Static magnets are popular, and the market is booming, but it is important to realize that there is no evidence that they offer any medical benefit, and indeed there is no reason why they ought to.

Ytterligere kommentarer virker overflødig.

Alternativmesse del 1

Lørdag tilbragte jeg på alternativmessen i Trondheim sammen med noen andre medlemmer av Studentenes Skeptikerlag.

Jeg vil ta for meg en del av det jeg opplevde der i kommende innlegg, men foreløpig gir denne videoen et lite innblikk i hvordan det er på slike messer. Den er laget av en av dem jeg tok følge med, som går under navnet smaakjeks på youtube.

Store Norske Leksikon prøver å skjerpe seg

Siden jeg er medlem av Den norske Bokklubben fikk jeg tilsendt reklame for Store Norske Leksikon (SNL) som nå har blitt åpnet for alle brukere.

Mens nettet er fullt av informasjon du ikke vet om du kan stole på, gir snl.no deg et leksikon kvalitetssikret av synlige norske fagfolk, med mer enn 300.000 artikler.

Virker som de prøver å gå en annen encyklopedi i næringen her, og de impliserer at  deres leksikon er til å stole på. De har faktisk slagordet "snl.no - Når du trenger to streker under svaret".

Aftenposten skrev i går om hvor mye upålitelig informasjon som fantes i SNLs artikler om alternativ medisin.

"Artikkelforfatterne underslår at det faktisk er foretatt vitenskapelige undersøkelser som viser at alternative behandlingsmetoder er avvist fordi de ikke har effekt," sier professor i naturvitenskapelig pedagogikk, Svein Sjøberg. Artiklene om alternativ medisin er skrevet av fagfolk med medisinsk utdannelse som praktiserer alternativ medisin, så med det i bakhodet, er det ikke spesielt overraskende. Det meget villedende mantraet "per i dag (2006) er datagrunnlaget for begrenset til å trekke konklusjoner om eventuell effekt" (tatt fra artiklen om fotsoneterapi), samt vage formuleringer som "det er et utbredt syn at" var "kritikk" disse artiklene hadde frem til i går. 

Hovedredaktør Petter Henriksen i Store Norske Leksikon prøver derimot å vri dette til noe positivt, og sier at dette har fått stå ukritisert i 14 år, men etter 14 dager på nett, så er debatten allerede i full gang. Han skal nå ha tilbudt et annet fagmiljø om å stå ansvarlig for artiklene om alternativ medisin, men han er fortsatt helt på jordet. "Utfordringen med å skrive om alternativ medisin i leksikonet reflekterer at holdningene til alternativ medisin i Norge er sterkt polarisert," sier han. Henriksen da, leksikon bør da ikke oppsummere holdningene til befolkingen, men presentere fakta! Viten er ikke en demokratisk prosess.  Dessuten er det nye fagmiljøet, Nifab og Nafkam, også svært kritikkverdig

Noen få av artiklene er endret, men langt ifra alle. Uansett er dette en lite heldig avlsøring for leksikonet, som viser at ufeilbarheten ved dette oppslagsverket slettes ikke er der. Spesielt ikke hvis man bruker bransjens egne til å "kvalitetssikre" informasjonen.

NIFAB bekymrer

Tidligere i dag la Asbjørn Dyrendal ut et bekymringsbrev om NIFABs virksomhet, med en oppfordring til leserene om å legge det ut på egne blogger.

Denne saken føler jeg er viktig nok til at jeg gjenoppliver bloggen, og gjengir brevet i sin helhet:

Helse og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Virksomheten ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

Vi vil med dette uttrykke bekymring for den informasjon som drives fra Nasjonalt Informasjonssenter For Alternativ Behandling (NIFAB), som er finansiert av Departementet.

Vi baserer vår bekymring hovedsakelig på lesning av NIFABs nettsider i februar 2009:

Vi mener NIFAB i stor utstrekning unnlater å bringe inn vitenskapelige studier i sin informasjon. Der vitenskapelig materiale er tatt med, er det i hovedsak selekterte, positive enkeltrapporter. Studier med negativ konklusjon synes ignorert. Hovedmengden av stoffet synes bibrakt av behandlernes egne interesseorganisasjoner, og dette gir et ensidig bilde av de forhåpninger pasientene kan ha ved slik behandling. Informasjonen styrker ikke befolkningens evne til å vurdere virkningen av alternativ behandling. Vi tror dette er uheldig på bakgrunn av de store kommersielle interesser som er involvert. Ubalansen er også uheldig med tanke på at senteret vil tjene som informasjonskilde for skoleelever, journalister og helsepersonell osv.

Dersom NIFAB hadde vært en kommersiell aktør, ville deler av NIFABs informasjon trolig vært i strid med de begrensninger for markedsføring som er gitt for helsepersonell § 13: “Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.” eller behandlere etter Alternativloven: §8 “Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.”.

Den ensidige informasjonen som presenteres står i kontrast til NIFABs egen beskrivelse av sin rolle:

Vi i NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

“Vår jobb er å gi deg nøytral informasjon om alternativ behandling. Med det mener vi informasjon som ikke er styrt av spesielle forklaringsmodeller.”

“For å sikre at vi presenterer pålitelig og relevant informasjon er det nedsatt et “fagnettverk”. Organisasjonene og personene i fagnettverket er valgt ut av NIFAB på grunn av deres fagkunnskaper. Fagnettverket skal vurdere informasjonen som vi presenterer i forhold til om den er:

    * Faglig korrekt
    * Beskrivende
    * Utfyllende
    * Nøytral
    * Relevant
    * Brukervennlig”

(Her og i sitater nedenfor er uthevningene våre)

For den enkelte behandlingsform sies det også “Beskrivelsen om [behandlingsformen] er kvalitetssikret av fagorganisasjoner for [behandlingsformen] og av lege med kunnskap om og/eller erfaring med behandlingsformen.

Etter vår mening er NIFABs informasjon verken faglig korrekt, utfyllende, eller nøytral. Den synes også helt preget at de teoretiske forklaringsmodeller som de ulike behandlingsretninger selv gir, uten at det samtidig bringes vitenskapelige forklaringsmodeller. Man skulle anta et en lege er forpliktet til å forholde seg til vitenskapelig kunnskap, men dette synes ikke å være tilfellet her.

Dersom Departementet mener NIFAB skal gi balansert informasjon til befolkningen, og ikke tjene som en ensidig informasjonskanal, må informasjonen som er gitt fra behandlernes egne fagorganisasjoner kvalitetssikres og suppleres av personer med innsikt i den omfattende vitenskapelige litteraturen som finnes, og som evner å syntetisere denne slik det gjøres i annen statlige helseinformasjon.

Det fører for langt her å kommentere all informasjonen som NIFAB kommer med, men vi vil gi noen eksempler.

På NIFABs healing-sider gis det en beskrivelse av det som kalles det “Filosofisk og teoretisk grunnlaget” for behandlingen. Om Auraen heter det bl.a.:

Auraen er et energifelt som ligger innenfor, rundt og utenfor kroppen. I en rekke alternative miljøer, inkludert healing, tar man utgangspunkt i at det rundt mennesker, dyr, planter, steder og ting, finnes en utstråling av energi. Med andre ord, vi snakker ofte om at mennesket har “utstråling”. Denne utstrålingen kan vi enten bli tiltrukket eller frastøtt av. Dette er den umiddelbare sansingen av auraen som skjer mer eller mindre ubevisst. Auraen beskrives også som den “følelsesmessige fargen” som oppstår i møtet mellom to mennesker. Hos mennesker vi kjenner godt kan vi lett registrere forandringer og intuitivt merke hvis noe for eksempel blir holdt skjult for oss. Hvor godt dette stemmer, avhenger av hvor oppmerksomme vi er og vår intuisjon.

Auraen er i konstant forandring. Det hevdes at enkelte som er oppmerksomme kan registrere at auraen har både farge, duft og stemning. Det er flere måter å beskrive auraen på. For enkelhets skyld bruker vi bare en forklaring hentet fra Politikens bok om healing av Jørgensen og Ottesen.

Ifølge denne boken består auraen av fem lag: det fysiske (kroppen), det eteriske (livsenergien; livsprosesser, åndedrettet), det astrale (følelsene), det mentale (tankene og bevisstheten) og det spirituelle (det åndelige). De ulike lagene i auraen har en spesiell energi med en egen vibrasjonshastighet og funksjon. Vibrasjonshastigheten stiger for hvert lag. Figuren til venstre illustrerer de ulike lagene i auraen [utelatt]. Det hevdes at det eteriske laget av auraen kan fotograferes ved hjelp av en metode kalt Kirlian-fotografering

De ulike lagene i auraen har spesielle egenskaper;


  •       Tidlige tegn på sykdom kan registreres som en ubalanse i auraen, knyttet til det eteriske laget. Denne ubalansen kan rettes opp og dermed unngå at fysisk sykdom/symptomer bryter ut.

  •      

Det ville sprenge rammene for dette brevet å gå inn på en empirisk eller naturvitenskapelig kritikk av teksten, men vi vil peke på at selv om man skulle akseptere Auraen som fenomen, gjøres det en svært uheldig sammenblanding av det metaforiske begrepet “utstråling” og aura. En slik forførerisk retorikk ville i en markedsføringssammenheng være sterkt villedende. En lignende sammenblanding er for eksempel kjent fra tannpastareklamer. Dessuten har for  eksempel Kirlian fotografering vært gjenstand for en metastudie publisert i Complementary therapies in nursing & midwifery, hvor det konkluderes med at denne og andre relevante billeddannende teknikker “offer insufficient reliable research evidence concerning their use as diagnostic or imaging alternatives. Consequently their clinical use is debatable.” (Duerden, 2004). Vi finner ingen gjengivelse av dette funnet fra en av alternativ-medisinenes “egne” journaler, for ikke å snakke om hva høyvolts fotografering som Kirlian faktisk innebærer og ikke innebærer innenfor et naturvitenskapelig paradigme.

Under akupunktur gis kun den tradisjonelle kinesisiske forklaringsmodellen. Det nevnes ikke at den milde smertelindring som faktisk er dokumentert også er akseptert vitenskapelig, og at det finnes en omfattende litteratur med en anerkjent nevrobiologisk forklaringsmodell. Det nevnes heller ikke noe om de mange metastudier hvor akupunktur ikke synes å gi effekt på en rekke sykdomstilstander. Vi merker oss at man på forsiden referer en norsk studie med positive effekter på hetetokter. Dette er enda ikke publisert og kan derfor ikke vurderes av lesere, og vi synes derfor en slik tidlig offentliggjøring i seg selv er uheldig. Vi har på forespørsel fått tilsendt artikkelen i korrektur, og det kan reises en del innvendinger innefor den normale vitenskapelige diskurs. Vi synes derfor at NIFAB skulle være varsom med å publisere enkeltstudier. Mens NIFAB presenterer positive funn i en upublisert enkeltstudie utelater de for eksempel å slå opp en nylig publisert stor dansk studie som konkluderer med at: ” A small analgesic effect of acupuncture was found, which seems to lack clinical relevance and cannot be clearly distinguished from bias. Whether needling at acupuncture points, or at any site, reduces pain independently of the psychological impact of the treatment ritual is unclear. ” (Madsen et al., 2009). Dette er en viktig nyhet fordi man på vitenskapelig hold i en del år har anerkjent at akupunktur kan være klinisk nyttig, og studien kan tyde på at vi har vært for lite kritiske. Vårt poeng er ikke en diskusjon av denne studien, men at NIFAB kun synes å bruke vitenskapelig belegg som støtter bruken av den alternative behandlingsformen og underslår negativ evidens.

Et annet uheldig tilfelle er omtalen av naprapati hvor man referer en enkelt kontrollert svensk studie under overskriften “Gjennombrudd for naprapati?” Vi mener at helseråd til befolkningen normalt skal gis på et bredere grunnlag enn enkeltstudier. “Gjennombruddet” figurerer sammen med linker til Norges naprapatiforbund med få klikk til linken “Finn din naprapat”. Derfor vil vi i denne sammenhengen vise til forskriftene om markedsføring av alternativ medisin der det i merknadene heter:

I markedsføringssammenheng vil det som hovedregel ikke være adgang til å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med forskriften. Som eksempel på slik markedsføring som lett vil være i strid med forskriften kan det vises til påstander av typen: « Forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse/sykdom… », « Et forskningsprosjekt ved universitet/høgskole Y har påvist merkbar bedring i pasientens plager ved bruk av behandlingsform B … », « En studie publisert i fagtidsskrift Z støtter tidligere antagelser om at behandlingsformen C vil medføre raskere behandling/tilheling av diagnose/sykdom … », « Langvarig bruk av behandlingsform D ved amerikanske sykehus indikerer/har vist at behandlingsformen er gunstig i forhold til diagnose/sykdom Æ. ».

Vi har også studert informasjonen om homøopati. Under “Virkninger/bivirkninger” heter det:

Det er lite trolig at du får alvorlige bivirkninger av å ta homøopatisk medisin. Så vidt kjent påvirker den ikke legemidler. Uansett bør man ikke bruke homøopatisk medisin uten å diskutere dette med en fagperson (homøopat, lege eller andre fagpersoner).

Det kan oppstå en kortvarig mild forverring av symptomer inntil tilstanden snur og bedrer seg. Denne reaksjonen betraktes ikke som en bivirkning, men heller som et positivt signal fra kroppen om at motstandskraften stimuleres og at avfalls- og giftstoffer skilles ut. Med andre ord tas dette som et tegn på at behandlingen virker. Ifølge homøopatene skal pasientene følges nøye opp.

Det er så vidt NIFAB kjenner til, ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner ved bruk av homøopatisk medisin i Norge. I USA finnes det rapporter på sykdom som er knyttet til bruk av homøopatiske medisiner. Det amerikanske næringsmiddeltilsyn og legemiddelverk (The U.S. Food and Drug Administration, FDA) har konkludert med at det er lite sannsynlig at de homøopatiske medisinene kan være årsak til sykdom, pga. de høye fortynningene.

Bruk av alternativ behandling må ikke føre til at pasienten ikke får nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.”.

Beskrivelsen gir inntrykk av at den homøopatiske medisinen virker biologisk. Det er ikke med noen informasjon om at homøopati forutsetter en ny helt udokumentert molekylteori, og kanskje viktigere, om at metastudier i anerkjente tidsskrifter konkluderer med små eller ingen effekter. Vi siterer fra konklusjonen i en metastudie i Lancet fra 1997 der det heter: “The results of our meta-analysis are not compatible with the hypothesis that the clinical effects of homeopathy are completely due to placebo. However, we found insufficient evidence from these studies that homeopathy is clearly efficacious for any single clinical condition. Further research on homeopathy is warranted provided it is rigorous and systematic.” (Linde et al., 1997). Nyere studier og den diskusjonen som fulgte dette studiet tilsier sannsynligvis at den vitenskapelige konklusjon i dag må bli enda mer negativ, således konkluderer en Lancet metastudie fra 2005 med “Biases are present in placebo-controlled trials of both homoeopathy and conventional medicine. When account was taken for these biases in the analysis, there was weak evidence for a specific effect of homoeopathic remedies, but strong evidence for specific effects of conventional interventions. This finding is compatible with the notion that the clinical effects of homoeopathy are placebo effects.” (Shang et al., 2005). NIFAB synes ikke å følge med på denne vitenskapelige utviklingen.

Etter vår mening burde NIFAB ha medarbeidere med vitenskapelig kompetanse som følger og tar på alvor den forskning som stadig publiseres på området og nettopp tok stilling til om det er noen vitenskapelig evidens for behandlingsformen homøopati over hode. Vi har ikke funnet noen slik diskusjon på NIFABs sider.

Riktignok finnes en link med tittelen “forskning” der NIFAB skriver: “Det er gjort en del forskning på homøopati. Kvaliteten på den forskning som er gjort er variabel. Størrelsen på studiene og metodene som er brukt er svært varierende. Det er derfor svært vanskelig å trekke klare konklusjoner om effekt. I tillegg er forskningsresultatene ikke evaluert av noen uavhengig instans i Norge pr. i dag. Dette oppfatter vi som en misvisende representasjon av forskningresultatene.

Man kan klikke seg videre til det Danske Videns- og forskningssenter for alternativ behandling hvor man kan lete seg fram til en vurdering de har gjort: “Hovedkonklusionen for de fleste af Cochrane-oversigterne om akupunktur, akupressur, elektroakupunktur og moxibustion er, at der ikke findes en klar dokumentation for behandlingernes effekt.”. Denne konklusjonen synes mer i overenstemmelse med litteraturen. NIFABs linker for øvrig synes ellers å være ensidig valgt, men vi har ikke hatt kapasitet til å gå dypere inn i dette.

Om NIFAB leser vi under linken “forskning” til vår forbauselse: ” Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.”. Dette har ikke forhindret at NIFAB gir de vurderingen som er gjengitt ovenfor, og at NIFAB har brakt redaksjonelt stoff om studier om akupunktur mot hetetokter og et mulig “gjennombrudd” for naprapatien. Det er uklart for oss hvordan NIFABs mandat tilsier at man kan rapportere positiv forskning, men ikke negativ. Det er også uklart for oss hvordan et manglende mandat til å vurdere forskning er forenlig med NIFABs egen rolleforståelse: “NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

Endelig mener vi NIFAB gir et misvisende bilde av bruken av alternativ medisin i Norge. På nettstedets forside er det en tegning av en monotont stigende kurve, og ved klikking får man bl.a. vite under overskriften “Femdoblet bruken“: “Det er en femdobling siden 1997, viser en rapport fra NIFAB og NAFKAM. I 1997 viste Aarbakke-undersøkelsen at 11 % av den norske befolkning hadde benyttet alternativmedisinsk behandler siste året, mens tallet var nesten 50% i følge undersøkelsen fra 2007.”

Dette er misvisende, og etter vår oppfatning gir rapporten ingen holdbare holdepunkter for at bruken av alternativ medisin øker i Norge om man legger vanlige kriterier for epidemiologiske forskning til grunn. I 1997 var det 11 % som hadde brukt alternativ behandling siste 12 måneder, i 2005 var det 10 %. Undersøkelsen fra 2007 som plutselig viser mye høyere tall, er gjort på en annen måte og med andre inklusjonskriterier og kan ikke sammenlignes. Bl.a. er nå massasje tatt med, og dette er den desidert største “alternative” behandlingsformen. Det er også en meget stor gruppe uspesifisert alternativ behandling der behandlingsprosenten, i likhet med for massasje, synes like store innenfor helsevesenet som utenfor. Det er usannsynlig at man fra 2005 til 2007 skulle se en reell femdobling av bruken av alternativ medisin, og den store forskjellen mellom tallene for 2005 og 2007 tyder på at det er måleproblemer knyttet til å anslå bruken av alternativ behandling. Det er i denne sammenhengen uheldig at NIFAB ikke bringer inn andre undersøkelser enn sine egne, slik som for eksempel EUs Eurobarometer studier: http://ec.europa.eu/public_opinion/index_en.htm

Etter vår oppfatning er det også misvisende ikke å bringe tall for hvor vanlig alternativ behandling er om man ser bort fra massasje. Selv den største skeptiker vil trolig finne det behagelig å motta massasje uten at han regner seg som bruker av alternativ behandling. Det skal nevnes at man problematiserer tallene noe i selve rapporten og i et vanskelig tilgjengelig intervju med NIFABs direktør. Fordi man også der bagatelliserer problemene med tolkningen, mener vi likevel at NIFABs fremstilling er misvisende på vesentlige punkter både i innhold og form.

Vi må konkludere med at NIFAB med et statlig kvalitetsstempel gir ensidig og misvisende informasjon om både bruken og virkningene av alternativ behandling. Et minstekrav må etter vår oppfatning være at NIFAB gir informasjon om det vitenskapelige bildet av behandlingen som et alternativ til behandlernes eget bilde. Vi kan ikke utelukke at NIFAB dypt nede i materien bringer mer av den informasjonen vi etterlyser, men det sentrale er hvordan informasjonen fremstår for befolkningen når man søker den hos NIFAB.

Etter vår oppfatning må Departementet gjennomgå NIFABs virksomhet med tanke på nøytralitet, kompetanse, mandat og arbeidsform. Det bør vurderes om NIFAB skal avikles eller omformes. Skal NIFAB fortsette bør det for eksempel vurderes om NIFAB burde ha et vitenskapelig råd med medlemmer som også er skeptiske til alternativ behandling, eller om informasjonen skal samordnes med  statlig helseinformasjonsenheter som har vitenskapelig utredningskapasitet. Dersom det er ønskelig, bistår vi gjerne departementet med forslag til hvordan NIFAB kan endres.

Referanser:

Duerden T. (2004). An aura of confusion Part 2: the aided eye–”imaging the aura?”. Complement Ther Nurs Midwifery 10, 116-123.

Linde K, Clausius N, Ramirez G, Melchart D, Eitel F, Hedges LV & Jonas WB. (1997). Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Lancet 350, 834-843.

Madsen MV, Gotzsche PC & Hrobjartsson A. (2009). Acupuncture treatment for pain: systematic review of randomised clinical trials with acupuncture, placebo acupuncture, and no acupuncture groups. BMJ 338, a3115.

Shang A, Huwiler-Muntener K, Nartey L, Juni P, Dorig S, Sterne JA, Pewsner D & Egger M. (2005). Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homoeopathy and allopathy. Lancet 366, 726-732.


Oslo/Trondheim, 25. Februar 2009

Følgende personer har per epost bekreftet at de undertegner dette brevet:

Prof. Per Brandtzæg, Patologiklinikken, Rikshospitalet

Førsteaman. dr. art. Asbjørn Dyrendal, Inst.for arkeologi og religionssvitenskap. NTNU

Prof., dr. med Sigbjørn Fossum, prodekanus for forskning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., dr. philos. Kristian Gundersen,  Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof., dr. med. Thor Willy Ruud Hansen, Barneklinikken, Rikshospitalet & UiO

Overlege, prof. dr. med. Kristian Folkvord Hanssen Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus & UiO

Prof. dr. med Britt-Ingjerd Nesheim, prodekanus for undervisning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., fil. dr. Göran Nilsson, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Prof., dr. philos. Olav Sand, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof. Harald Schrader, MD, PhD. Avd. for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital & NTNU

Prof. Svein Sjøberg, Inst. for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Prof. dr. med. Johan F. Storm, Avd. for fysiologi, UiO

Overlege, prof. dr. med. Lars Jacob Stovner, Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St. Olavs hospital & NTNU

Prof., dr. med Johanne Sundby, Seksjon for internasjonal helse, UiO

Prof. Helge L. Waldum, Inst. For kreftforskning og molekylærbiologi, NTNU

Prof. dr. med. Finn Georg B. Wisløff, dekanus, Det medisinske fakultet, UiO

Følgende personer står til rådighet som kontaktpersoner:

Prof. Kristian Gundersen
Institutt for molekylær biovitenskap, UiO
Postboks 1041, Blindern
0316 Oslo

Prof. Johanne Sundby
Seksjon for internasjonal helse, UiO
Postboks 1130 Blindern
0318 OSLO

Prof Johan F. Storm
Avd. for fysiologi, UiO
Postboks 1103 Blindern
0317 OSLO

TGRWT #13: Chocolate Sauerkraut

This month's They Go Really Well Together (TGRWT) flavour pairing was chocolate and caraway, and I decided to join in (hence this post being written in English).

I immediately thought of sauerkraut, and combining it with chocolate intrigued me, if not only for the reason that it seemed so "wrong". A quick search for chocolate sauerkraut turned up a lot of results for chocolate sauerkraut cake, even an entry on blog.khymos.org which I'd missed entirely. This at least gave me some hope that it could work out.

I started out with a basic Norwegian sauerkraut recipe:


1 kg cabbage - finely shredded
2 green apples - peeled and thinly sliced
1 tbs butter
t tsp salt
1 tbs caraway
1.5 tbs vinegar 7%
1.5 tbs sugar
2 dl water

With the butter in the bottom of the pot, the cabbage and apples are layered with salt and caraway in between. The water and vinegar is added, and is then left to simmer for about 1.5 hours. When it's done sugar, vinegar and salt is added to taste.

I drained the sauerkraut and divided it in two, one for each of the two chocolate sauces I made. I wanted the sauce to be thin so that the final product would have a texture similar to that of normal sauerkraut.

I decided to first try a simple sauce made with water, cocoa powder and sugar (60 mL, 8 mL and 4 mL). Since this sauce was very watery it had the texture I was originally looking for, but the taste was (quite predictably) very boring and became overpowered by the sauerkraut.

The next sauce was made by melting semisweet chocolate in olive oil. The sauce had a very smooth and pleasant texture, and it nicely coated the cabbage shreds instead of it all running to the bottom of the bowl.



Results
The water/cocoa powder sauerkraut was quite bland, and the cocoa sauce did nothing more than distract from the sauerkraut. Nor did I notice very much going on between the cocoa and caraway. The dish had the same texture as regular sauerkraut, which was what I aimed for, but it turned out to be a bad idea.

The chocolate olive oil sauerkraut worked much better. As the sauce coated the cabbage shreds, the initial taste was very chocolatey with a nice caraway aftertaste. I could clearly taste that the two ingredients go really well together. The texture wasn't too bad either, but I wouldn't call the dish a success. The cabbage itself didn't work well, and for a dish consisting of little more, having the cabbage work against you can't be described as much other than a failure. It was an interesting failure however, and I'll be sure to try the chocolate sauerkraut cake!

Find the truth: Google 2012

For ikke lenge siden startet skeptikere en meget vellykket aksjon for å få den nye Stop Sylvia Browne-siden høyt opp på google-søk. (Det gamle domenet ble tatt mens Robert Lancaster, mannen bak websiden, lå på sykehuset). På kort tid har det nye domenet klatret opp til det fjerde treffet på google. Mer om saken, samt en god forklaring på hva "google bombing" er og hvordan det gjøres, kan du lese på bloggen Skeptical Software Tools.

Det er nå satt i gang et forsøk på en ny omgang med google-bomber. Denne gangen provosert frem av traileren for Emmerich-filmen 2012:




Om du ikke orker å se den, kan jeg fortelle at den avsluttes med oppfordringen Find out the truth - Google Search: 2012.

Om en googler "2012" nå, finner en mye rart. Jeg er positivt overrasket av å se Skepsis-artiklen 'The 2012 Phenomenon' som det 15. treffet. Den er dog kanskje litt i overkant omfattende for folk flest.

Vi ønsker nå at Skeptoid-artiklen/episoden om 2012-hysteriet blir et av de første treffene. Den forklarer kort og greit hva 2012-forventningene går ut på, på en måte som passer godt for folk flest. Det er for øvrig en glimrende podcast jeg anbefaler på det sterkeste, så det skader ikke om vi fremmer den samtidig.

Det vi prøver å få så mange som mulig til å gjøre, er å linke til artiklen med teksten "2012" slik: 2012.

html'en vil se så her ut: <a href="http://skeptoid.com/episodes/4093">2012</a>

Gjør dette så mange steder som mulig enten det er på blogger, sosiale nettverk, forum etc. Om du har forum-kontoer kan du legge en link i signaturen din, det vil vise den i alle innleggene dine og dermed bidra betydelig.

IKKE spam blogg-kommentarfelt! For det første er det frekt og uønsket, og i tillegg til dette vil det ikke påvirke google da linker i kommentarfelt automatisk får rel="nofollow".

Strålende forelesning

Om du gikk glipp av forelesningen på tirsdag, kan du nå laste den ned på mp3 her. Dommedag-forelesningen 21. oktober er også tilgjengelig.

NB: De første 12 sekundene på el-overfølsomhet-forelesningen har meget lavt volum, beklager dette.

Dette var det siste store SSL-arrangement dette semesteret, vi avslutter året med skeptisk pizza-aften nå på søndag. Send meg en mail om du kommer, slik at vi får reservert riktig antall plasser (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no).

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen?

Det tok litt tid, men her er altså min første post i denne bloggen. En ting som interesserer meg er den generelle redselen folk har for stråling. Spesielt mobilstråling.

Digi.no kan i dag melde at kvinner er mest redde for stråling, og jeg antar de mener mobilstråling. De åpner artiklen med at "ekspertene strides hvorvidt mobilstråling er farlig". Dette er ikke sant. Ekspertene er enige om at det ikke finnes gode bevis for at mobilstråling er farlig. Artiklen henviser også til et forsøk utført ved NTNU der forsøkspersonen fikk hodepine uansett om de ble utsatt for stråling eller ikke.

Artiklen bygger på en undersøkelse gjort av mobilbarometeret.no i samarbeid med analysebyrået Respons. Om undersøkelsen er god vet jeg ikke, men den har i det minste et resultat som er morsomt. Digi.no har også tatt kontakt med sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim. 

Blindheim har heldigvis en helt logisk forklaring på hvorfor kvinner oppgir at de er bekymret for stråling. 

- Kvinner er mer trygghetsorienterte enn menn. Dessuten er de mer åpen for helseinformasjon enn menn. Kvinner gårt oftere til helsekontroll, de spiser sunnere, er mer engstelige i trafikken, og er generelt sett mer omsorgsfulle med seg selv og omgivelsene. 

Menn er oppdratt ti å ta sjanser, de spekulerer på børsen, hopper fallskjerm, leker krig, kjører racerbil går sjelden på helsekontroll. Kort sagt: Menn er fatalister. De av dem lytter til sine kvinner, lever lengst.


Høres ut som en holdbar teori.

Fra spøk til alvor har Rebecca Watson, kvinnen bak skepchick, undersøkt og funnet ut at skeptiske kvinner er ganske sjeldne og at kvinner har lettere for å tro på rare ting.

Enten du er skeptisk, trygghetsorientert kvinne eller en fatalist som lytter til sin kvinne, i morgen arrangerer Studentenes Skeptikerlag en forelesning med Gunnhild Oftedal: Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? Anbefales.

NO on proposition H8

Siden 17. juni i år har homofilt ekteskap vært anerkjent i California. Dessverre er det ikke så sikkert om det vil være slik lenge. Ved det kommende valget vil det i CA også stemmes over proposition 8, et forslag om å forandre Californias grunnlov til å definere ekteskap som mellom én mann og én kvinne. For å få dette gjennom kreves det kun et alminnelig flertall, og skremmende nok viser meningsmålingene at for- og mot-sidene er skummelt jevne.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerne) har kastet seg inn på for-siden med en hissig reklamekampanje. Følgende video ble postet på The Skeptics' Guide to the Universe-forumet, der jeg er nokså aktiv.



En nederlender på forumet kommenterte at det ville vært gøy å dubbe reklamen med tilsvarende utsagn om "interracial" (har vi et norsk ord for det?) ekteskap o.l. Dette ville tydelig demonstrere hvor håpløse utsagnene i reklamen virkelig er. Dette synes jeg var en god idé så jeg skrev et manus der jeg erstattet "same sex" med interracial". Dette falt i smak hos andre og, og deretter ballet det på seg. Det ble til slutt et nokså internasjonalt prosjekt: En nederlandsk idé, koordinert av en nordmann, redigert av en tsjekker med dubbing hovedsakelig gjort av amerikanere, men også en brite og en canadier. Vi fikk til og med skepchicken Rebecca Watson til å dubbe den ene stemmen! Her er resultatet:



Rebeccas blogginnlegg om videoen kan du lese her.

Vi prøver nå å spre den så godt som mulig (det er kun en uke til valget), så jeg må oppfordre dere til å rate den på youtube, dele den på facebook, blogge om den, digge den, gi den tommel opp på stumbleupon etc.

Link til videoen på youtube

Digg den

Del den på facebook

Fallacy fallacy

Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.

Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:

Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:

Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.

Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.


Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.

Feilslutning-fredag

Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.

Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.

Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.

Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"

Tåpelig debatt

Oslo bystyre konkluderte i går at det ikke eksisterer noe forbud mot andre flagg enn det norske i 17. mai-toget. Det at jeg er lettet er egentlig ille i seg selv; dette er jo en selvfølge.

I det hele tatt å komme på tanken å begrense hvilke flagg folk kan bære i et barnetog virker for meg helt absurd. Det er lite som skremmer meg like mye som hvor mange nordmenn som faktisk argumenterer for dette. VG har i dag en avstemning der 92% av de 2600 som hittil har stemt mener det burde være forbud mot andre flagg enn det norske.

Her trodde jeg 17. mai var norges grunnlovsdag; den samme grunnloven som i §100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet.

Ny medblogger!

Bloggen var død i over et halvt år, og ble først nylig gjenopplivet. Jeg beklager dette, og er fast innstilt på å blogge nokså jevnlig fremover.

Siden vil hvertfall ikke bli særlig mer enn halvdød da den nå vil ha to bloggere. Jeg vil få selskap av Marcus, en kybernetiker jeg har delt kjøkken med de tre siste årene, samt videregående- og ungdomskole før det. Det var altså på tide å dele blogg og.

Skeptiske forelesninger

Vi har to store navn på programmet for skeptikerlaget denne høsten, og som alle våre andre arrangementer er det gratis og åpent for alle.

Tirsdag 21. oktober vil Asbjørn Dyrendal forelese om Dommedagsbevegelser. Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU og redaktør av skepsis.no. Han er forfatter av den splitter nye boken Dommedag! - Verdens undergang før og nå, sammen med Arnfinn Pettersen. Du kan lese om den her.

Tirsdag 4. november blir det forelesning om el-overfølsomhet med Gunnhild oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Det har flommet over med ukritiske skriverier om el-overfølsomhet i det siste (bl.a. en forside-artikkel i A-magasinet og en konspiratorisk brennpunkt-dokumentar), og vi i SSL følte det da var viktig å bidra med litt ordentlig informasjon fra noen som vet hva de snakker om. Hvem bedre da enn Gunnhild Oftedal som er ekspert på elektromagnetiske felt og dets biologiske effekter.

Mer informasjon finner du på Studentenes Skeptikerlags nettsider. Begge forelesningene holdes kl 1930 i R2, i Realfagbygget på Gløshaugen.

Vi ønsker at så mange som mulig får høre om disse forelesningene, og har derfor dannet åpne facebook-events for dem. Om du synes dette høres interessant må du gjerne bli med, og inviter så mange venner du vil.

Dommedag - Før og Nå

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.

Nopal mot bakrus?

For litt over et år siden skrev jeg et innlegg om bakruskurer, og konklusjonen jeg nådde var nokså kjedelig for de som trenger en. Først i dag så jeg at noen la igjen en oppfordring i kommentarfeltet for ca. én måned siden.


I aim to please, så jeg snoket litt rundt med google og pubmed.

Nopal Party Cactus er et preparat lagd med ekstrakt fra nopal-kaktus (Opuntia ficus-indica, OFI), en vanlig ingrediens i meksikansk matlaging. Det første jeg la merke til da jeg prøvde å finne informasjon om nopal og bakrus, var at de eneste sidene som skrev noe om det, var de samme sidene som solgte produktet. Dette er et stort rødt flagg som bør få bullshit-detektoren din til å gi betydelig utslag. Vi kan være ganske sikre på at om et preparat er så effektivt mot bakrus som Nopal Party Cactus utgir seg for å være, ville vi kunne lese om det i alle mulige aviser, og ikke minst kunne kjøpe det andre steder enn tvilsomme nettbutikker.

Rødt flagg nummer to var at alle sidene som solgte produktet nevnte det samme studiet. Dette er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på at noe er galt, men bør etterforskes litt nærmere. Ofte betyr det at det kun er gjort ett studie, eller ennå verre, at det er utført flere, men kun det ene gav ønsket resultat. Det kan dog være at dette studiet er det største og beste, og dermed mest pålitelige, så derfor er det viktig ikke å avfeie produktet uten en nærmere titt.

Studiet de nevnte var utført av Wiese J, McPherson S, Odden MC og Shlipak MG (ikke at de faktisk oppga disse navnene, noe som ville gjøre det lett å finne undersøkelsen). Mine søk på pubmed fant ingen andre studier på nopal og bakrus enn dette, og kun ett studie er ikke mye å basere et produkt på. Studiet er dog dobbel-blindt og placebo-kontrollert, og med mine begrensede kunnskaper kan ikke jeg finne noe galt med det. Konklusjonen deres var:

"The symptoms of the alcohol hangover are largely due to the activation of inflammation. An extract of the OFI plant has a moderate effect on reducing hangover symptoms, apparently by inhibiting the production of inflammatory mediators."

Dette høres forsåvidt oppmuntrende, men selvsagt langt mindre så enn det Nopal Party Cactus selv hevder. Dessverre er dette kun ett studie, og en kan ikke basere noe særlig på det. For å vite noe sikkert trengs det gjentatte studier som oppnår de samme resultatene gang på gang. Å bruke overskrifter som vitenskaplig bevist er uforsvarlig og meget uærlig.

Jeg fikk ett ytterligere treff på pubmed: Interventions for preventing or treating alcohol hangover: systematic review of randomised controlled trials. Edzard Ernst, forfatteren av Trick or Treatment?, er en av de som står bak denne analysen. Med her er undersøkelsen av Wiese et al. Så hva ble konklusjonen deres? Er nopal virkelig det beste en har, eller i det hele tatt effektivt?
"No compelling evidence exists to suggest that any conventional or complementary intervention is effective for preventing or treating alcohol hangover. The most effective way to avoid the symptoms of alcohol induced hangover is to practise abstinence or moderation."

Akk, konklusjonen jeg nådde forrige gang holder i dette tilfellet og. Så leit.

(Jeg har forresten nå skrudd på e-post-varsling om kommentarer, så jeg vil antakelig svare raskere fremover).

Ukens anbefaling: Trick or Treatment?

Siden jeg har som (u?)vane å pushe bøker, podcasts, musikk, film etc. på alt og alle, tenkte jeg det kunne være en idé å gjøre det jevnlig her på bloggen og. Siden dette tross alt er en skeptikerblog vil anbefalingene stort være av en skeptisk art. Et og annet off-topic innlegg er dog ikke å se bort fra (f.eks. noe relatert til Shining. De spilte forresten på samfundet i går, den fjerde og desidert beste Shining-konserten jeg har vært på hittil!).

Ukens anbefaling er Trick or Treatment? - Alternative Medicine on Trial, en bok skrevet av Simon Singh og Edzard Ernst. Jeg hørte om boken først på podcasten The Skeptics' Guide to the Universe, der Simon Singh ble intervjuet på episode 144. Like etter fikk jeg høre av min skeptiske fetter, Øyvind, at de hadde den på Norli. Resten av sommerferien gikk med til å anbefale boken til alle jeg tenkte kanskje kunne være interesserte, og de jeg syntes burde være det.

Trick or Treatment? er en bok som nøye gjennomgår hvorvidt forskjellige typer alternativ medisin fungerer. Dette gjøres på en veldig god og objektiv måte, slik en kan forvente når en tar en titt på forfatterene. Simon Singh er vitenskapsforfatter og har en Ph.D. i partikkelfysikk. Edzard Ernst er verdens første professor i komplementær medisin, han har jobbet som homeopat og med en rekke andre alternative metoder, og er blitt kjent for å anvende vitenskap til å teste alternativ medisin. Altså har de ikke noe sterkt incentiv til å 'debunke' alternativ medisin, tvert imot ville det være svært gunstig for Ernst om det viste seg å være effektivt.

Boken er delt i seks kapitler og én appendix (ett addendum?). Det første kapittelet går gjennom hvordan vi kan avgjøre hvorvidt noe er sant. Den gjør dette på en meget spennende måte, ved å ta for seg historiske eksempler og anekdoter for å illustrere utviklingen av den vitenskapelige metode.

Etter leseren har fått et godt grep på hvordan man undersøker noe vitenskapelig og hva som skiller gode studier fra dårlige, gjennomgår de i de neste fire kapitlene bevisene for de fire store innen alternativ medisin: akupunktur, homeopati, kiropraktikk og urtemedisin. Dette kan kanskje høres litt tørt ut, men igjen får vi lagt frem historiene bak alt.med-grenene så vel som studiene. Det hele er meget fascinerende og veldig lettfattelig.

Siste kapittel heter Does the Truth Matter?. I det diskuterer de om det er galt å gi behandling dersom behandlingen er vist å kun være placebo, samt oppsumerer hva som er galt med dagens alternativ medisin, og foreslår hva som må gjøres med det.

Appendixen i denne boken er en gullgruve. I den har de skrevet om ytligere 36 alternative terapier, som f.eks. antroposofisk medisin, aromaterapi, ayurvedisk medisin, kelatering, krystallterapi, kopping, detox, ørelys, feng shui, hypnoterapi, igler, osteopati etc. For hver av disse terapiene har de gjennomgått litteraturen like grundig som for de fire hovedkapitlene, men i steden for å nøye forklare oss litteraturen, oppsummerer de informasjonen på én enkel side pr. behandlingsform.

Alt i alt en glimrende bok som bør leses av alle som er interessert i alternativ medisin, eller som kjenner noen som bruker det.

Om du er medlem av Studentenes Skeptikerlag, har vi tre eksemplarer av boken til utlån. Ellers får du den for en hundrelapp på Norli.

Nå som mp3

På onsdag var jeg gjest på Uillustrert VitenskapStudentradion, der vi snakket om skeptisisme, Studentenes Skeptikerlag og konspirasjonsteorier. Det var utrolig gøy, og jeg håper jeg får anledning til å gjøre det igjen.

Du kan laste ned sendingen (uten musikk) her.

Uillustrert vitenskap

Jeg skal være med i dagens episode av "Uillustrert vitenskap" på studentradion, der jeg skal snakke om skeptisisme og Studentenes Skeptikerlag (hva ellers?).

Dette kan du høre kl 20-21 på FM 104,2 om du er her i byen, eller til samme tid via streaming på studentradion.no.

Jeg håper jeg finner noe fornuftig å si, men er selvsagt nokså skeptisk.

Er det mulig?

Jeg skrev tidligere om at Westboro Baptist Church skulle holde en protest ved Heath Ledgers begravelse. Nå har de visstnok problemer med å finne frem! Hva gjør en da? Jo, en spør familien om veien, selvfølgelig. Brevet kan dere se her.

Det ville vært komisk, om det ikke var så kvalmt.