Helt naturlig

Troshelbredelse - Alternativmesse del 3

2009-05-22T18:17:00.010+02:00

Første gang jeg var på alternativmessen så jeg veldig frem til å gå til en synsk for å oppleve cold reading. Jeg ble derfor meget skuffet av å se at jeg måtte betale minst 350 kr for 15 minutter. Det var jeg selvfølgelig ikke villig til å betale for noe jeg visste var tull, så da noen i år tilbød gratis healing var det selvsagt noe som måtte prøves.

Standen var satt opp av Kristent Fellesskap, og "modaliteten" de tilbød var kristushelbredelse. Nå kan dere si det ikke var den mest eksotiske formen for healing, men det de gjør er ikke stort forskjellig fra de ymse småstedskaill'ne, det er kun pakket i et språk vi har hørt mange ganger før.

Siden det var snakk om troshelbredelse, om hvilket det er vanlig å påstå at det kun fungerer for de som er tilstrekkelig sterk i troen, spurte jeg først om det ville virke på en skeptisk ateist. "Det skulle ikke være noe problem" betrygget han meg om, den som ba for meg trodde jo, og det skulle være nok.

Da de deretter fortalte at de ved bønn kunne helbrede alt, var spørsmålet jeg umiddelbart stilte "hva med amputasjoner?" Det har blitt et slags standardspørsmål når det er snakk om troshelbredelse, så spørsmålet ble stilt som en ren refleks. Da de sa alt, mente de faktisk alt? Det viste seg at de gjorde det: "Det har jeg ikke hørt noen eksempler på [...] men jeg tror jo for det og".

I alt stod vi og snakket med dem i over en halvtime. For meg var det en veldig interessant samtale, men det er neppe like interessant å lese om her. Litt mer relevant er hva resultatet av healingen ble.

Det jeg ønsket å få helbredet var min allergi. Jeg nevnte også at det hadde vært gunstig å bli kvitt prokrastineringen jeg ennå ikke helt har klart å holde styr på. Selve healingen besto av en bønn om at jeg ikke lenger skulle være plaget av dette, enkelt og greit.

ZOMG! Orb!!!

I år var jeg smart nok til å ta en kortisonsprøyte i begynnelsen av sesongen, hvilket betyr at jeg ikke kan vite om allergien er helbredet før dens effekt går ut. Jeg fikk dog e-mail-adressen hans, og lovet å si fra om det fungerte.

Så var det prokrastineringen. Vel, det tok fire dager før jeg skrev det første blogginnlegget om messen (som hovedsakelig var en youtube-video jeg ikke hadde laget), så jeg må dessverre konkludere med at det ikke var spesielt vellykket.

"Du bør prøve det selv, for å undersøke om det fungerer" er en klisjé jeg jevnlig blir fortalt etter å ha ytret min skepsis overfor en eller annen alternativ behandlingsform. Det er en fin måte å ignorere argumenter, ved å fremstille det som om personlig erfaring med behandlingsformen er nødvendig, eller i det minste svært gunstig, for å vurdere dens effekt. Vel, nå har jeg prøvd troshelbredelse, så hvilken konklusjon kan jeg trekke fra det?

Absolutt ingenting. Selv om allergien min plutselig skulle ha forsvunnet, kunne jeg ikke trukket en konklusjon fra mine egne personlige opplevelser. Til tross for å være skeptisk er jeg akkurat like utsatt for tankefeil, biaser, observasjonsfeil osv. som alle andre. For å vurdere en effekt må en se på store kontrollerte undersøkelser, og en må vurdere hele litteraturen.

Cochrane Collaboration har nylig hatt en slik systematisk gjennomgang av litteraturen om hvorvidt bønn har en medisinsk effekt. Deres konklusjon var at det ikke var vist noen effekt, og at en ikke trenger flere undersøkelser. (Les mer om saken på Skepsis blog.)

Vi kan altså være ganske sikre på at troshelbredelse ikke fungerer, men gjør det noe skade? Jeg vil påstå at det gjør det. Det vil selvsagt variere fra miljø til miljø, men i beste fall vil det ha potensiale til å gjøre skade. Det er flere sider ved troshelbredelse jeg synes er problematisk:

Det første er at det tilbys behandling helt uten dokumentasjon på at det fungerer. Det er selvsagt et "trosspørsmål", og de fleste troshelbredere er nok overbevist om at det virker, men jeg synes det er rimelig å kreve en tydelig dokumentert effekt før en setter i gang og behandler syke.

Det er heller ikke uvanlig at troshelbredere tar seg betalt for sine tjenester. Å tilby gratis behandling uten virkning er én ting, men å ta betalt for det er langt verre. Her i Norge har vi Svein-Magne Pedersen fra Misjonen Jesus Leger som tar 200 kr i inngang til et av sine helbredelsesmøter, 100 kr for forkynnelse via telefon (telekirken) og 14 kr pr. min. for andakts- og forbønntelefon. Det ser jeg på som utnyttelse av syke, uansett om de tror på det de driver med eller ikke. At troshelbredere bevisst lurer folk er heller ikke uhørt. Peter Popoff er et godt eksempel på det.

Mange går til troshelbredere gang på gang, i håp at det denne gangen skal fungere. Jeg kan godt forstå at det er fristende å oppsøke alternative behandlere, om en lider av noe som ikke kan kureres. Men det finnes dessverre mengder med tragiske eksempler på personer som har brukt sin siste tid på å gå fra ett helbredelsesmøte til et annet, forgjeves.

Det kan og gjøre skade på personer som ikke er livstruende syke. Etter å ha oppsøkt troshelbredere gjentatte ganger uten hell, kan troende ende opp i fortvilelse over at deres tro ikke er sterk nok. Om den hadde vært sterk nok ville de jo blitt helbredet. I likhet med The Secret kan enkelte typer troshelbredelse implisere at det er din egen skyld om du ikke blir frisk.

Det mest alvorlige problemet med troshelbredelse er, i likhet med andre alternative behandlingsmetoder, at enkelte velger bort ordentlig medisinsk behandling. Sykdommer som lett kan behandles medisinsk får dermed anledning til å utvikle seg til et stadium der det er vanskligere, eller i verste fall ikke lenger er mulig. Spesielt ille er det når foreldres tro på troshelbredelse rammer barn.

De vi traff på alternativmessen befant seg i den mindre farlige enden av troshelbredelsesspekteret; kun første punkt gjaldt for dem (såvidt jeg vet). De påstår å kunne helbrede personer ved bønn, til tross for at alt tyder på at det ikke er tilfellet. Det synes jeg er skremmende nok.

Dr. Hai Lee Magnetarmbånd - Alternativmesse del 2

2009-05-15T00:47:00.007+02:00

En av de mange "synske" som hadde en stand på alternativmessen var Henning Hai Lee Yang. Altså mannen som kaller seg "verdens beste spåmann", som gjorde det nøyaktig like dårlig som alle andre på å gjette hva Asbjørn Dyrendals budskap i Schrødingers Katts psychic challenge kunne være.

Jeg benyttet dessverre ikke anledningen til å snakke med ham, men jeg tok en titt på standen ved siden av, der de solgte Dr. Hai Lee Magnetarmbånd.

Dr.? Det visste ikke jeg heller. Hans webside er for tiden utilgjengelig, men litt googling gav meg en side som kan fortelle at han har en doktorgrad innen filosofi. Jeg vil påstå det er nokså uærlig å bruke en slik tittel i forbindelse med salg av produkter med påstått medisinsk effekt, da det vil være naturlig å anta at han har en relevant doktorgrad.

Armbåndene besto av små sylindriske magneter, og kostet 600 kr. Det sto at dette var en spesiell messepris og at normalprisen er 675 kr, men jeg ser at det samme står på deres nettsider (der "messepris" er erstattet med "Ved bestilling på internett").

I heftet jeg tok med fra standen (samme tekst kan leses her) hevder de armbåndet vil kunne beskytte mot "elekotronisk stråling" (jeg går ut ifra at de mener elektromagnetisk stråling):

Med det kraftige magnetfeltet som oppstår rundt dette armbåndet, vil det avise mye av den elektroniske strålingen som vi daglig utsettes for. I tilleg fjerner den mye av den uheldig oppladningen som vi har fått på grunn av den elektroniske strålingen vi utsettes for.

Om det stemmer at magnetene avviser strålingen fra mobilen, vil de også avvise strålingen til mobilen, noe som ville føre til langt dårligere dekning. Jeg har ikke riktig utstyr til å tydelig vise at det bare er tull, men jeg tenkte jeg kunne illustrere poenget ved å dekke mobilen min med neodymium-magneter. Som dere kan se påvirket det ikke mottatt signalstyrke til noen merkbar grad.

Ytterligere skriver de dette om hva armbåndet er godt for:

Kineserne hevder det hjelper mot mange forskjellige plager. Det samme gjør våre kunder. Her skal vi nevne noe:
* mange forskjellige typer smerte.
* revmatiske lidelser, gikt m.m.
* søvnproblemer
* snorking
* renser kroppen for gift/tungmetaller
* fremskynder legning av beinbrudd og sår
* forsterker immunforsvaret
* lindrer migrene/hodepine

Men hva baserer de dette på, annet enn tilbakemelding fra kunder? De henviser til én forskningsrapport:

Leger er vanligvis noe skeptiske til alternative behandlingsmetoder, men forskningsresultatet på dette sterke magnetarmbåndet har de likevel tatt med i sitt fagblad:
Tidsskrift for Den Norske Lægeforening Publisert: 21.12.04

Dette skriver forskningsrapporten:
"Forskerne fant en signifikant reduksjon i smerteopplevelsen blant pasientene som brukte magnetarmbånd. Pasientene som brukte et lavt magnetisert armbånd hadde samme effekt som gruppen som brukte et vanlig armbånd, noe forskerne mener indikerer at magnetkraften er viktig."

Forskningsrapporten ble ikke publisert i Tidsskrift for Den Norske Legeforening, det de siterer er kun fra en nyhetsartikkel om denne undersøkelsen.

Rapporten det er snakk om er "Randomised controlled trial of magnetic bracelets for relieving pain in osteoarthritis of the hip and knee", Harlow T, et al. (2004) som du kan finne her. Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen kun så på smertelindring for pasienter med artrose, og ikke noe av det andre Hai Lee hevder armbåndet fungerer mot.

Deltagerene ble delt opp i tre grupper: Én gruppe ble tildelt magnetiske armbånd (170-200 mT), én ble tildelt armbånd som kun var svakt magnetiske (21-30 mT) og den siste gruppen ble tildelt ikke-magnetiske armbånd. Utenom dette var armbåndene identiske.

Resultatene var faktisk slik de ble rapportert i Tidsskrift for DNL, det ble observert en statistisk signifikant effekt ved bruk av det magnetiske armbåndet sammenlignet med det svakt magnetiske og dummy-armbåndet.

At Hai Lee velger å fremstille dette som klart og tydelig bevis for at magnetarmbånd fungerer er dog nokså forhastet. Om en tar en titt på diskusjonsdelen av rapporten (noe en gjerne gjør), finner en dette:

Our study has not entirely resolved the extent to which the effect of magnetic bracelets is specific or due to placebo. Blinding did not affect the pattern of results, but the validity of the self reporting of blinding status could be questioned. Although the analysis of per-specification bracelets also suggests a specific effect, the result is only a trend and needs confirmation. Therefore, we cannot be certain whether our data show a specific effect of magnets, a placebo effect, or both.

En kan heller ikke trekke gode konklusjoner fra kun én rapport, slik Hai Lee gjør, man er nødt til å se på hele litteraturen. Dette er selvfølgelig også blitt gjort.

Den fullstendige listen over forfattere av magnetarmbånd-undersøkelsen er Tim Harlow, Colin Greaves, Adrian White, Liz Brown, Anna Hart og Edzard Ernst. Edzard Ernst er professor innen komplementær medisin, og er medforfatter av boken Trick or Treatment? som jeg har skrevet varmt om tidligere.

I Trick or Treatment? har Edzard Ernst og Simon Singh nøye gjennomgått, og oppsummert, litteraturen på en lang liste alternative behandlingsmetoder, blant annet magnetterapi. Da Edzard Ernst også var medforfatter av magnetarmbånd-rapporten, kan vi trygt anta at han ikke har ignorert den. Og om han skulle ha noen antydninger til bias skulle en tro det ville være til fordel for magnetterapi. Til tross for dette var deres konklusjon:

Static magnets are popular, and the market is booming, but it is important to realize that there is no evidence that they offer any medical benefit, and indeed there is no reason why they ought to.

Ytterligere kommentarer virker overflødig.

Alternativmesse del 1

2009-05-13T21:01:00.002+02:00

Lørdag tilbragte jeg på alternativmessen i Trondheim sammen med noen andre medlemmer av Studentenes Skeptikerlag.

Jeg vil ta for meg en del av det jeg opplevde der i kommende innlegg, men foreløpig gir denne videoen et lite innblikk i hvordan det er på slike messer. Den er laget av en av dem jeg tok følge med, som går under navnet smaakjeks på youtube.

Store Norske Leksikon prøver å skjerpe seg

2009-03-15T15:23:00.017+01:00

Siden jeg er medlem av Den norske Bokklubben fikk jeg tilsendt reklame for Store Norske Leksikon (SNL) som nå har blitt åpnet for alle brukere.

Mens nettet er fullt av informasjon du ikke vet om du kan stole på, gir snl.no deg et leksikon kvalitetssikret av synlige norske fagfolk, med mer enn 300.000 artikler.

Virker som de prøver å gå en annen encyklopedi i næringen her, og de impliserer at deres leksikon er til å stole på. De har faktisk slagordet "snl.no - Når du trenger to streker under svaret".

Aftenposten skrev i går om hvor mye upålitelig informasjon som fantes i SNLs artikler om alternativ medisin.

"Artikkelforfatterne underslår at det faktisk er foretatt vitenskapelige undersøkelser som viser at alternative behandlingsmetoder er avvist fordi de ikke har effekt," sier professor i naturvitenskapelig pedagogikk, Svein Sjøberg. Artiklene om alternativ medisin er skrevet av fagfolk med medisinsk utdannelse som praktiserer alternativ medisin, så med det i bakhodet, er det ikke spesielt overraskende. Det meget villedende mantraet "per i dag (2006) er datagrunnlaget for begrenset til å trekke konklusjoner om eventuell effekt" (tatt fra artiklen om fotsoneterapi), samt vage formuleringer som "det er et utbredt syn at" var "kritikk" disse artiklene hadde frem til i går.

Hovedredaktør Petter Henriksen i Store Norske Leksikon prøver derimot å vri dette til noe positivt, og sier at dette har fått stå ukritisert i 14 år, men etter 14 dager på nett, så er debatten allerede i full gang. Han skal nå ha tilbudt et annet fagmiljø om å stå ansvarlig for artiklene om alternativ medisin, men han er fortsatt helt på jordet. "Utfordringen med å skrive om alternativ medisin i leksikonet reflekterer at holdningene til alternativ medisin i Norge er sterkt polarisert," sier han. Henriksen da, leksikon bør da ikke oppsummere holdningene til befolkingen, men presentere fakta! Viten er ikke en demokratisk prosess. Dessuten er det nye fagmiljøet, Nifab og Nafkam, også svært kritikkverdig.

Noen få av artiklene er endret, men langt ifra alle. Uansett er dette en lite heldig avlsøring for leksikonet, som viser at ufeilbarheten ved dette oppslagsverket slettes ikke er der. Spesielt ikke hvis man bruker bransjens egne til å "kvalitetssikre" informasjonen.

NIFAB bekymrer

2009-03-04T20:32:00.004+01:00

Tidligere i dag la Asbjørn Dyrendal ut et bekymringsbrev om NIFABs virksomhet, med en oppfordring til leserene om å legge det ut på egne blogger.

Denne saken føler jeg er viktig nok til at jeg gjenoppliver bloggen, og gjengir brevet i sin helhet:

Helse og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Virksomheten ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

Vi vil med dette uttrykke bekymring for den informasjon som drives fra Nasjonalt Informasjonssenter For Alternativ Behandling (NIFAB), som er finansiert av Departementet.

Vi baserer vår bekymring hovedsakelig på lesning av NIFABs nettsider i februar 2009:

Vi mener NIFAB i stor utstrekning unnlater å bringe inn vitenskapelige studier i sin informasjon. Der vitenskapelig materiale er tatt med, er det i hovedsak selekterte, positive enkeltrapporter. Studier med negativ konklusjon synes ignorert. Hovedmengden av stoffet synes bibrakt av behandlernes egne interesseorganisasjoner, og dette gir et ensidig bilde av de forhåpninger pasientene kan ha ved slik behandling. Informasjonen styrker ikke befolkningens evne til å vurdere virkningen av alternativ behandling. Vi tror dette er uheldig på bakgrunn av de store kommersielle interesser som er involvert. Ubalansen er også uheldig med tanke på at senteret vil tjene som informasjonskilde for skoleelever, journalister og helsepersonell osv.

Dersom NIFAB hadde vært en kommersiell aktør, ville deler av NIFABs informasjon trolig vært i strid med de begrensninger for markedsføring som er gitt for helsepersonell § 13: “Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.” eller behandlere etter Alternativloven: §8 “Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.”.

Den ensidige informasjonen som presenteres står i kontrast til NIFABs egen beskrivelse av sin rolle:

“Vi i NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

“Vår jobb er å gi deg nøytral informasjon om alternativ behandling. Med det mener vi informasjon som ikke er styrt av spesielle forklaringsmodeller.”

“For å sikre at vi presenterer pålitelig og relevant informasjon er det nedsatt et “fagnettverk”. Organisasjonene og personene i fagnettverket er valgt ut av NIFAB på grunn av deres fagkunnskaper. Fagnettverket skal vurdere informasjonen som vi presenterer i forhold til om den er:

    * Faglig korrekt
    * Beskrivende
    * Utfyllende
    * Nøytral
    * Relevant
    * Brukervennlig”

(Her og i sitater nedenfor er uthevningene våre)

For den enkelte behandlingsform sies det også “Beskrivelsen om [behandlingsformen] er kvalitetssikret av fagorganisasjoner for [behandlingsformen] og av lege med kunnskap om og/eller erfaring med behandlingsformen.”

Etter vår mening er NIFABs informasjon verken faglig korrekt, utfyllende, eller nøytral. Den synes også helt preget at de teoretiske forklaringsmodeller som de ulike behandlingsretninger selv gir, uten at det samtidig bringes vitenskapelige forklaringsmodeller. Man skulle anta et en lege er forpliktet til å forholde seg til vitenskapelig kunnskap, men dette synes ikke å være tilfellet her.

Dersom Departementet mener NIFAB skal gi balansert informasjon til befolkningen, og ikke tjene som en ensidig informasjonskanal, må informasjonen som er gitt fra behandlernes egne fagorganisasjoner kvalitetssikres og suppleres av personer med innsikt i den omfattende vitenskapelige litteraturen som finnes, og som evner å syntetisere denne slik det gjøres i annen statlige helseinformasjon.

Det fører for langt her å kommentere all informasjonen som NIFAB kommer med, men vi vil gi noen eksempler.

På NIFABs healing-sider gis det en beskrivelse av det som kalles det “Filosofisk og teoretisk grunnlaget” for behandlingen. Om Auraen heter det bl.a.:

“Auraen er et energifelt som ligger innenfor, rundt og utenfor kroppen. I en rekke alternative miljøer, inkludert healing, tar man utgangspunkt i at det rundt mennesker, dyr, planter, steder og ting, finnes en utstråling av energi. Med andre ord, vi snakker ofte om at mennesket har “utstråling”. Denne utstrålingen kan vi enten bli tiltrukket eller frastøtt av. Dette er den umiddelbare sansingen av auraen som skjer mer eller mindre ubevisst. Auraen beskrives også som den “følelsesmessige fargen” som oppstår i møtet mellom to mennesker. Hos mennesker vi kjenner godt kan vi lett registrere forandringer og intuitivt merke hvis noe for eksempel blir holdt skjult for oss. Hvor godt dette stemmer, avhenger av hvor oppmerksomme vi er og vår intuisjon.

Auraen er i konstant forandring. Det hevdes at enkelte som er oppmerksomme kan registrere at auraen har både farge, duft og stemning. Det er flere måter å beskrive auraen på. For enkelhets skyld bruker vi bare en forklaring hentet fra Politikens bok om healing av Jørgensen og Ottesen.

Ifølge denne boken består auraen av fem lag: det fysiske (kroppen), det eteriske (livsenergien; livsprosesser, åndedrettet), det astrale (følelsene), det mentale (tankene og bevisstheten) og det spirituelle (det åndelige). De ulike lagene i auraen har en spesiell energi med en egen vibrasjonshastighet og funksjon. Vibrasjonshastigheten stiger for hvert lag. Figuren til venstre illustrerer de ulike lagene i auraen [utelatt]. Det hevdes at det eteriske laget av auraen kan fotograferes ved hjelp av en metode kalt Kirlian-fotografering

De ulike lagene i auraen har spesielle egenskaper;

      Tidlige tegn på sykdom kan registreres som en ubalanse i auraen, knyttet til det eteriske laget. Denne ubalansen kan rettes opp og dermed unngå at fysisk sykdom/symptomer bryter ut.

      …“

Det ville sprenge rammene for dette brevet å gå inn på en empirisk eller naturvitenskapelig kritikk av teksten, men vi vil peke på at selv om man skulle akseptere Auraen som fenomen, gjøres det en svært uheldig sammenblanding av det metaforiske begrepet “utstråling” og aura. En slik forførerisk retorikk ville i en markedsføringssammenheng være sterkt villedende. En lignende sammenblanding er for eksempel kjent fra tannpastareklamer. Dessuten har for eksempel Kirlian fotografering vært gjenstand for en metastudie publisert i Complementary therapies in nursing & midwifery, hvor det konkluderes med at denne og andre relevante billeddannende teknikker “offer insufficient reliable research evidence concerning their use as diagnostic or imaging alternatives. Consequently their clinical use is debatable.” (Duerden, 2004). Vi finner ingen gjengivelse av dette funnet fra en av alternativ-medisinenes “egne” journaler, for ikke å snakke om hva høyvolts fotografering som Kirlian faktisk innebærer og ikke innebærer innenfor et naturvitenskapelig paradigme.

Under akupunktur gis kun den tradisjonelle kinesisiske forklaringsmodellen. Det nevnes ikke at den milde smertelindring som faktisk er dokumentert også er akseptert vitenskapelig, og at det finnes en omfattende litteratur med en anerkjent nevrobiologisk forklaringsmodell. Det nevnes heller ikke noe om de mange metastudier hvor akupunktur ikke synes å gi effekt på en rekke sykdomstilstander. Vi merker oss at man på forsiden referer en norsk studie med positive effekter på hetetokter. Dette er enda ikke publisert og kan derfor ikke vurderes av lesere, og vi synes derfor en slik tidlig offentliggjøring i seg selv er uheldig. Vi har på forespørsel fått tilsendt artikkelen i korrektur, og det kan reises en del innvendinger innefor den normale vitenskapelige diskurs. Vi synes derfor at NIFAB skulle være varsom med å publisere enkeltstudier. Mens NIFAB presenterer positive funn i en upublisert enkeltstudie utelater de for eksempel å slå opp en nylig publisert stor dansk studie som konkluderer med at: ” A small analgesic effect of acupuncture was found, which seems to lack clinical relevance and cannot be clearly distinguished from bias. Whether needling at acupuncture points, or at any site, reduces pain independently of the psychological impact of the treatment ritual is unclear. ” (Madsen et al., 2009). Dette er en viktig nyhet fordi man på vitenskapelig hold i en del år har anerkjent at akupunktur kan være klinisk nyttig, og studien kan tyde på at vi har vært for lite kritiske. Vårt poeng er ikke en diskusjon av denne studien, men at NIFAB kun synes å bruke vitenskapelig belegg som støtter bruken av den alternative behandlingsformen og underslår negativ evidens.

Et annet uheldig tilfelle er omtalen av naprapati hvor man referer en enkelt kontrollert svensk studie under overskriften “Gjennombrudd for naprapati?” Vi mener at helseråd til befolkningen normalt skal gis på et bredere grunnlag enn enkeltstudier. “Gjennombruddet” figurerer sammen med linker til Norges naprapatiforbund med få klikk til linken “Finn din naprapat”. Derfor vil vi i denne sammenhengen vise til forskriftene om markedsføring av alternativ medisin der det i merknadene heter:

“I markedsføringssammenheng vil det som hovedregel ikke være adgang til å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med forskriften. Som eksempel på slik markedsføring som lett vil være i strid med forskriften kan det vises til påstander av typen: « Forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse/sykdom… », « Et forskningsprosjekt ved universitet/høgskole Y har påvist merkbar bedring i pasientens plager ved bruk av behandlingsform B … », « En studie publisert i fagtidsskrift Z støtter tidligere antagelser om at behandlingsformen C vil medføre raskere behandling/tilheling av diagnose/sykdom … », « Langvarig bruk av behandlingsform D ved amerikanske sykehus indikerer/har vist at behandlingsformen er gunstig i forhold til diagnose/sykdom Æ. ».

Vi har også studert informasjonen om homøopati. Under “Virkninger/bivirkninger” heter det:

“Det er lite trolig at du får alvorlige bivirkninger av å ta homøopatisk medisin. Så vidt kjent påvirker den ikke legemidler. Uansett bør man ikke bruke homøopatisk medisin uten å diskutere dette med en fagperson (homøopat, lege eller andre fagpersoner).

Det kan oppstå en kortvarig mild forverring av symptomer inntil tilstanden snur og bedrer seg. Denne reaksjonen betraktes ikke som en bivirkning, men heller som et positivt signal fra kroppen om at motstandskraften stimuleres og at avfalls- og giftstoffer skilles ut. Med andre ord tas dette som et tegn på at behandlingen virker. Ifølge homøopatene skal pasientene følges nøye opp.

Det er så vidt NIFAB kjenner til, ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner ved bruk av homøopatisk medisin i Norge. I USA finnes det rapporter på sykdom som er knyttet til bruk av homøopatiske medisiner. Det amerikanske næringsmiddeltilsyn og legemiddelverk (The U.S. Food and Drug Administration, FDA) har konkludert med at det er lite sannsynlig at de homøopatiske medisinene kan være årsak til sykdom, pga. de høye fortynningene.

Bruk av alternativ behandling må ikke føre til at pasienten ikke får nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.”.

Beskrivelsen gir inntrykk av at den homøopatiske medisinen virker biologisk. Det er ikke med noen informasjon om at homøopati forutsetter en ny helt udokumentert molekylteori, og kanskje viktigere, om at metastudier i anerkjente tidsskrifter konkluderer med små eller ingen effekter. Vi siterer fra konklusjonen i en metastudie i Lancet fra 1997 der det heter: “The results of our meta-analysis are not compatible with the hypothesis that the clinical effects of homeopathy are completely due to placebo. However, we found insufficient evidence from these studies that homeopathy is clearly efficacious for any single clinical condition. Further research on homeopathy is warranted provided it is rigorous and systematic.” (Linde et al., 1997). Nyere studier og den diskusjonen som fulgte dette studiet tilsier sannsynligvis at den vitenskapelige konklusjon i dag må bli enda mer negativ, således konkluderer en Lancet metastudie fra 2005 med “Biases are present in placebo-controlled trials of both homoeopathy and conventional medicine. When account was taken for these biases in the analysis, there was weak evidence for a specific effect of homoeopathic remedies, but strong evidence for specific effects of conventional interventions. This finding is compatible with the notion that the clinical effects of homoeopathy are placebo effects.” (Shang et al., 2005). NIFAB synes ikke å følge med på denne vitenskapelige utviklingen.

Etter vår mening burde NIFAB ha medarbeidere med vitenskapelig kompetanse som følger og tar på alvor den forskning som stadig publiseres på området og nettopp tok stilling til om det er noen vitenskapelig evidens for behandlingsformen homøopati over hode. Vi har ikke funnet noen slik diskusjon på NIFABs sider.

Riktignok finnes en link med tittelen “forskning” der NIFAB skriver: “Det er gjort en del forskning på homøopati. Kvaliteten på den forskning som er gjort er variabel. Størrelsen på studiene og metodene som er brukt er svært varierende. Det er derfor svært vanskelig å trekke klare konklusjoner om effekt. I tillegg er forskningsresultatene ikke evaluert av noen uavhengig instans i Norge pr. i dag. Dette oppfatter vi som en misvisende representasjon av forskningresultatene.

Man kan klikke seg videre til det Danske Videns- og forskningssenter for alternativ behandling hvor man kan lete seg fram til en vurdering de har gjort: “Hovedkonklusionen for de fleste af Cochrane-oversigterne om akupunktur, akupressur, elektroakupunktur og moxibustion er, at der ikke findes en klar dokumentation for behandlingernes effekt.”. Denne konklusjonen synes mer i overenstemmelse med litteraturen. NIFABs linker for øvrig synes ellers å være ensidig valgt, men vi har ikke hatt kapasitet til å gå dypere inn i dette.

Om NIFAB leser vi under linken “forskning” til vår forbauselse: ” Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.”. Dette har ikke forhindret at NIFAB gir de vurderingen som er gjengitt ovenfor, og at NIFAB har brakt redaksjonelt stoff om studier om akupunktur mot hetetokter og et mulig “gjennombrudd” for naprapatien. Det er uklart for oss hvordan NIFABs mandat tilsier at man kan rapportere positiv forskning, men ikke negativ. Det er også uklart for oss hvordan et manglende mandat til å vurdere forskning er forenlig med NIFABs egen rolleforståelse: “NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

Endelig mener vi NIFAB gir et misvisende bilde av bruken av alternativ medisin i Norge. På nettstedets forside er det en tegning av en monotont stigende kurve, og ved klikking får man bl.a. vite under overskriften “Femdoblet bruken“: “Det er en femdobling siden 1997, viser en rapport fra NIFAB og NAFKAM. I 1997 viste Aarbakke-undersøkelsen at 11 % av den norske befolkning hadde benyttet alternativmedisinsk behandler siste året, mens tallet var nesten 50% i følge undersøkelsen fra 2007.”

Dette er misvisende, og etter vår oppfatning gir rapporten ingen holdbare holdepunkter for at bruken av alternativ medisin øker i Norge om man legger vanlige kriterier for epidemiologiske forskning til grunn. I 1997 var det 11 % som hadde brukt alternativ behandling siste 12 måneder, i 2005 var det 10 %. Undersøkelsen fra 2007 som plutselig viser mye høyere tall, er gjort på en annen måte og med andre inklusjonskriterier og kan ikke sammenlignes. Bl.a. er nå massasje tatt med, og dette er den desidert største “alternative” behandlingsformen. Det er også en meget stor gruppe uspesifisert alternativ behandling der behandlingsprosenten, i likhet med for massasje, synes like store innenfor helsevesenet som utenfor. Det er usannsynlig at man fra 2005 til 2007 skulle se en reell femdobling av bruken av alternativ medisin, og den store forskjellen mellom tallene for 2005 og 2007 tyder på at det er måleproblemer knyttet til å anslå bruken av alternativ behandling. Det er i denne sammenhengen uheldig at NIFAB ikke bringer inn andre undersøkelser enn sine egne, slik som for eksempel EUs Eurobarometer studier: http://ec.europa.eu/public_opinion/index_en.htm

Etter vår oppfatning er det også misvisende ikke å bringe tall for hvor vanlig alternativ behandling er om man ser bort fra massasje. Selv den største skeptiker vil trolig finne det behagelig å motta massasje uten at han regner seg som bruker av alternativ behandling. Det skal nevnes at man problematiserer tallene noe i selve rapporten og i et vanskelig tilgjengelig intervju med NIFABs direktør. Fordi man også der bagatelliserer problemene med tolkningen, mener vi likevel at NIFABs fremstilling er misvisende på vesentlige punkter både i innhold og form.

Vi må konkludere med at NIFAB med et statlig kvalitetsstempel gir ensidig og misvisende informasjon om både bruken og virkningene av alternativ behandling. Et minstekrav må etter vår oppfatning være at NIFAB gir informasjon om det vitenskapelige bildet av behandlingen som et alternativ til behandlernes eget bilde. Vi kan ikke utelukke at NIFAB dypt nede i materien bringer mer av den informasjonen vi etterlyser, men det sentrale er hvordan informasjonen fremstår for befolkningen når man søker den hos NIFAB.

Etter vår oppfatning må Departementet gjennomgå NIFABs virksomhet med tanke på nøytralitet, kompetanse, mandat og arbeidsform. Det bør vurderes om NIFAB skal avikles eller omformes. Skal NIFAB fortsette bør det for eksempel vurderes om NIFAB burde ha et vitenskapelig råd med medlemmer som også er skeptiske til alternativ behandling, eller om informasjonen skal samordnes med statlig helseinformasjonsenheter som har vitenskapelig utredningskapasitet. Dersom det er ønskelig, bistår vi gjerne departementet med forslag til hvordan NIFAB kan endres.

Referanser:

Duerden T. (2004). An aura of confusion Part 2: the aided eye–”imaging the aura?”. Complement Ther Nurs Midwifery 10, 116-123.

Linde K, Clausius N, Ramirez G, Melchart D, Eitel F, Hedges LV & Jonas WB. (1997). Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Lancet 350, 834-843.

Madsen MV, Gotzsche PC & Hrobjartsson A. (2009). Acupuncture treatment for pain: systematic review of randomised clinical trials with acupuncture, placebo acupuncture, and no acupuncture groups. BMJ 338, a3115.

Shang A, Huwiler-Muntener K, Nartey L, Juni P, Dorig S, Sterne JA, Pewsner D & Egger M. (2005). Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homoeopathy and allopathy. Lancet 366, 726-732.

Oslo/Trondheim, 25. Februar 2009

Følgende personer har per epost bekreftet at de undertegner dette brevet:

Prof. Per Brandtzæg, Patologiklinikken, Rikshospitalet

Førsteaman. dr. art. Asbjørn Dyrendal, Inst.for arkeologi og religionssvitenskap. NTNU

Prof., dr. med Sigbjørn Fossum, prodekanus for forskning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., dr. philos. Kristian Gundersen, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof., dr. med. Thor Willy Ruud Hansen, Barneklinikken, Rikshospitalet & UiO

Overlege, prof. dr. med. Kristian Folkvord Hanssen Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus & UiO

Prof. dr. med Britt-Ingjerd Nesheim, prodekanus for undervisning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., fil. dr. Göran Nilsson, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Prof., dr. philos. Olav Sand, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof. Harald Schrader, MD, PhD. Avd. for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital & NTNU

Prof. Svein Sjøberg, Inst. for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Prof. dr. med. Johan F. Storm, Avd. for fysiologi, UiO

Overlege, prof. dr. med. Lars Jacob Stovner, Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St. Olavs hospital & NTNU

Prof., dr. med Johanne Sundby, Seksjon for internasjonal helse, UiO

Prof. Helge L. Waldum, Inst. For kreftforskning og molekylærbiologi, NTNU

Prof. dr. med. Finn Georg B. Wisløff, dekanus, Det medisinske fakultet, UiO

Følgende personer står til rådighet som kontaktpersoner:

Prof. Kristian Gundersen
Institutt for molekylær biovitenskap, UiO
Postboks 1041, Blindern
0316 Oslo

Prof. Johanne Sundby
Seksjon for internasjonal helse, UiO
Postboks 1130 Blindern
0318 OSLO

Prof Johan F. Storm
Avd. for fysiologi, UiO
Postboks 1103 Blindern
0317 OSLO

TGRWT #13: Chocolate Sauerkraut

2008-12-31T16:35:00.003+01:00

This month's They Go Really Well Together (TGRWT) flavour pairing was chocolate and caraway, and I decided to join in (hence this post being written in English).

I immediately thought of sauerkraut, and combining it with chocolate intrigued me, if not only for the reason that it seemed so "wrong". A quick search for chocolate sauerkraut turned up a lot of results for chocolate sauerkraut cake, even an entry on blog.khymos.org which I'd missed entirely. This at least gave me some hope that it could work out.

I started out with a basic Norwegian sauerkraut recipe:

1 kg cabbage - finely shredded
2 green apples - peeled and thinly sliced
1 tbs butter
t tsp salt
1 tbs caraway
1.5 tbs vinegar 7%
1.5 tbs sugar
2 dl water

With the butter in the bottom of the pot, the cabbage and apples are layered with salt and caraway in between. The water and vinegar is added, and is then left to simmer for about 1.5 hours. When it's done sugar, vinegar and salt is added to taste.

I drained the sauerkraut and divided it in two, one for each of the two chocolate sauces I made. I wanted the sauce to be thin so that the final product would have a texture similar to that of normal sauerkraut.

I decided to first try a simple sauce made with water, cocoa powder and sugar (60 mL, 8 mL and 4 mL). Since this sauce was very watery it had the texture I was originally looking for, but the taste was (quite predictably) very boring and became overpowered by the sauerkraut.

The next sauce was made by melting semisweet chocolate in olive oil. The sauce had a very smooth and pleasant texture, and it nicely coated the cabbage shreds instead of it all running to the bottom of the bowl.

Results
The water/cocoa powder sauerkraut was quite bland, and the cocoa sauce did nothing more than distract from the sauerkraut. Nor did I notice very much going on between the cocoa and caraway. The dish had the same texture as regular sauerkraut, which was what I aimed for, but it turned out to be a bad idea.

The chocolate olive oil sauerkraut worked much better. As the sauce coated the cabbage shreds, the initial taste was very chocolatey with a nice caraway aftertaste. I could clearly taste that the two ingredients go really well together. The texture wasn't too bad either, but I wouldn't call the dish a success. The cabbage itself didn't work well, and for a dish consisting of little more, having the cabbage work against you can't be described as much other than a failure. It was an interesting failure however, and I'll be sure to try the chocolate sauerkraut cake!

Find the truth: Google 2012

2008-12-01T11:49:00.004+01:00

For ikke lenge siden startet skeptikere en meget vellykket aksjon for å få den nye Stop Sylvia Browne-siden høyt opp på google-søk. (Det gamle domenet ble tatt mens Robert Lancaster, mannen bak websiden, lå på sykehuset). På kort tid har det nye domenet klatret opp til det fjerde treffet på google. Mer om saken, samt en god forklaring på hva "google bombing" er og hvordan det gjøres, kan du lese på bloggen Skeptical Software Tools.

Det er nå satt i gang et forsøk på en ny omgang med google-bomber. Denne gangen provosert frem av traileren for Emmerich-filmen 2012:

Om du ikke orker å se den, kan jeg fortelle at den avsluttes med oppfordringen Find out the truth - Google Search: 2012.

Om en googler "2012" nå, finner en mye rart. Jeg er positivt overrasket av å se Skepsis-artiklen 'The 2012 Phenomenon' som det 15. treffet. Den er dog kanskje litt i overkant omfattende for folk flest.

Vi ønsker nå at Skeptoid-artiklen/episoden om 2012-hysteriet blir et av de første treffene. Den forklarer kort og greit hva 2012-forventningene går ut på, på en måte som passer godt for folk flest. Det er for øvrig en glimrende podcast jeg anbefaler på det sterkeste, så det skader ikke om vi fremmer den samtidig.

Det vi prøver å få så mange som mulig til å gjøre, er å linke til artiklen med teksten "2012" slik: 2012.

html'en vil se så her ut: <a href="http://skeptoid.com/episodes/4093">2012</a>

Gjør dette så mange steder som mulig enten det er på blogger, sosiale nettverk, forum etc. Om du har forum-kontoer kan du legge en link i signaturen din, det vil vise den i alle innleggene dine og dermed bidra betydelig.

IKKE spam blogg-kommentarfelt! For det første er det frekt og uønsket, og i tillegg til dette vil det ikke påvirke google da linker i kommentarfelt automatisk får rel="nofollow".

Strålende forelesning

2008-11-06T06:05:00.003+01:00

Om du gikk glipp av forelesningen på tirsdag, kan du nå laste den ned på mp3 her. Dommedag-forelesningen 21. oktober er også tilgjengelig.

NB: De første 12 sekundene på el-overfølsomhet-forelesningen har meget lavt volum, beklager dette.

Dette var det siste store SSL-arrangement dette semesteret, vi avslutter året med skeptisk pizza-aften nå på søndag. Send meg en mail om du kommer, slik at vi får reservert riktig antall plasser (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no).

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen?

2008-11-03T17:45:00.007+01:00

Det tok litt tid, men her er altså min første post i denne bloggen. En ting som interesserer meg er den generelle redselen folk har for stråling. Spesielt mobilstråling.

Digi.no kan i dag melde at kvinner er mest redde for stråling, og jeg antar de mener mobilstråling. De åpner artiklen med at "ekspertene strides hvorvidt mobilstråling er farlig". Dette er ikke sant. Ekspertene er enige om at det ikke finnes gode bevis for at mobilstråling er farlig. Artiklen henviser også til et forsøk utført ved NTNU der forsøkspersonen fikk hodepine uansett om de ble utsatt for stråling eller ikke.

Artiklen bygger på en undersøkelse gjort av mobilbarometeret.no i samarbeid med analysebyrået Respons. Om undersøkelsen er god vet jeg ikke, men den har i det minste et resultat som er morsomt. Digi.no har også tatt kontakt med sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Trond Blindheim.

Blindheim har heldigvis en helt logisk forklaring på hvorfor kvinner oppgir at de er bekymret for stråling.

- Kvinner er mer trygghetsorienterte enn menn. Dessuten er de mer åpen for helseinformasjon enn menn. Kvinner gårt oftere til helsekontroll, de spiser sunnere, er mer engstelige i trafikken, og er generelt sett mer omsorgsfulle med seg selv og omgivelsene.

Menn er oppdratt ti å ta sjanser, de spekulerer på børsen, hopper fallskjerm, leker krig, kjører racerbil går sjelden på helsekontroll. Kort sagt: Menn er fatalister. De av dem lytter til sine kvinner, lever lengst.

Høres ut som en holdbar teori.

Fra spøk til alvor har Rebecca Watson, kvinnen bak skepchick, undersøkt og funnet ut at skeptiske kvinner er ganske sjeldne og at kvinner har lettere for å tro på rare ting.

Enten du er skeptisk, trygghetsorientert kvinne eller en fatalist som lytter til sin kvinne, i morgen arrangerer Studentenes Skeptikerlag en forelesning med Gunnhild Oftedal: Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? Anbefales.

NO on proposition H8

2008-10-27T17:33:00.004+01:00

Siden 17. juni i år har homofilt ekteskap vært anerkjent i California. Dessverre er det ikke så sikkert om det vil være slik lenge. Ved det kommende valget vil det i CA også stemmes over proposition 8, et forslag om å forandre Californias grunnlov til å definere ekteskap som mellom én mann og én kvinne. For å få dette gjennom kreves det kun et alminnelig flertall, og skremmende nok viser meningsmålingene at for- og mot-sidene er skummelt jevne.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerne) har kastet seg inn på for-siden med en hissig reklamekampanje. Følgende video ble postet på The Skeptics' Guide to the Universe-forumet, der jeg er nokså aktiv.

En nederlender på forumet kommenterte at det ville vært gøy å dubbe reklamen med tilsvarende utsagn om "interracial" (har vi et norsk ord for det?) ekteskap o.l. Dette ville tydelig demonstrere hvor håpløse utsagnene i reklamen virkelig er. Dette synes jeg var en god idé så jeg skrev et manus der jeg erstattet "same sex" med interracial". Dette falt i smak hos andre og, og deretter ballet det på seg. Det ble til slutt et nokså internasjonalt prosjekt: En nederlandsk idé, koordinert av en nordmann, redigert av en tsjekker med dubbing hovedsakelig gjort av amerikanere, men også en brite og en canadier. Vi fikk til og med skepchicken Rebecca Watson til å dubbe den ene stemmen! Her er resultatet:

Rebeccas blogginnlegg om videoen kan du lese her.

Vi prøver nå å spre den så godt som mulig (det er kun en uke til valget), så jeg må oppfordre dere til å rate den på youtube, dele den på facebook, blogge om den, digge den, gi den tommel opp på stumbleupon etc.

Link til videoen på youtube

Digg den

Del den på facebook

Fallacy fallacy

2008-10-24T19:02:00.001+02:00

Det er slik at vi ofte er nødt til å forkaste ugydlige arguementer. Siden konklusjonen ikke følger fra premissene vil ikke slike argumenter gjøre oss noe klokere; tvert imot kan de ofte lede oss til en feilaktig konklusjon.

Det er da fort gjort å bli litt vel trigger-happy, og forkaste konklusjonen i det en oppdager en tankefeil i arguementet. Jeg vet jeg var skyldig i dette et par ganger, like etter jeg først begynte å lese om logiske feilslutninger. Det er tilfredsstillende å oppdage at en raskt og effektivt kan luke ut ugyldige argumenter, såpass så at en fort kan bli revet med. Men her lurer nok en tankefeil:

Nemlig argument fra feilslutning (argumentum ad logicam), ofte kalt the fallacy fallacy på engelsk; desverre klinger ikke feilsluning feilslutningen like godt. Det er ikke slik at konklusjonen nødvendigvis er gal, kun fordi argumentet er ugyldig. Dette kan enkelt demonstreres med samme eksempel jeg brukte forrige uke:

Person a sier hun ble bedre av hodepinetabletten siden hun tok den like før hun ble vel.

Person b påpeker at det er en post hoc ergo propter hoc-slutning, altså var det ikke hodepinetabletten som gjorde henne bedre.

Dette er åpenbart ikke gyldig, siden det finnes andre gode grunner til å anta at hodepinetabletten er effektiv. Du må vurdere alle de andre argumentene som støtter konklusjonen og.

Feilslutning-fredag

2008-10-17T23:41:00.003+02:00

Å kjenne til de vanligste logiske feilslutningene er, etter min mening, den viktigste evnen å ha for en kritisk tenker, sammen med en grunnleggende forståelse for den vitenskapelig metode. Om en kan sine feilslutninger (eller tankefeil som det så fint kalles på norsk) kan en hurtig identifisere ugyldige argumenter, og ugyldige argumenter hører vi alle flere ganger daglig.

Nok en idé for å forsikre at jeg blogger jevnlig, er skrive om disse feilslutningene fra tid til annen. Dette vil også være gunstig siden jeg da kan henvise tilbake til disse innleggene i stedet for å hele tiden legge ut om feilslutninger de fleste leserene antakelig kan. Siden det hovedsakelig er det jeg har gjort tidligere, tenkte jeg det kunne være greit å samle sammen feilslutningene jeg tidligere har nevnt.

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte mine nye sko, altså må de ha helbredende egenskaper. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg argumenterer at min hodepine gikk vekk siden jeg tok en tablett like før. Konklusjonen er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist å fungere. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester. Så heller å argumentere for at hodepinetabletten fjernet hodepinen siden jeg tok den før jeg ble bedre, argumenterer en at hodepinetabletten fungerte siden det er grundig demonstrert i kontrollerte studier.

Den naturalistiske feilslutningen (Argumentum ad naturam) har formene "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at noe som er naturlig er bedre enn noe unaturlig, i det minste at det er det ufarlig og uten bivirkninger (om det er snakk om naturmedisin). Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er bra, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker (i likhet med det meste vi har av frukt og grønt). Etc.

Appell til tradisjon (Argumentum ad antiquitatem). Dette er en svært utbredt feilslutning der en argumenterer at noe er effektivt/rett/sant siden det følger en (gjerne lang) tradisjon. Denne tankefeilen er spesielt utbredt innen alternativ medisin. Et eksempel: "Akupunktur er blitt praktisert i flere tusen år; dette viser at det fungerer". Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre. Når noe så senere blir vist å være inefektivt er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Den motsatte feilslutningen er appell til nyhet (argumentum ad novitatem) der en arguementerer at noe er sant/effektivt siden det er nytt. Jeg humrer godt når jeg hører folk begå begge to i ett og samme åndedrag, noe som skjer overraskende ofte. Et eksempel på dette er laser-akupunktur, "det baseres på flere tusen år med tradisjoner, men er selvsagt langt bedre da det tar i bruk moderne teknologi!"

Tåpelig debatt

2008-10-16T07:02:00.004+02:00

Oslo bystyre konkluderte i går at det ikke eksisterer noe forbud mot andre flagg enn det norske i 17. mai-toget. Det at jeg er lettet er egentlig ille i seg selv; dette er jo en selvfølge.

I det hele tatt å komme på tanken å begrense hvilke flagg folk kan bære i et barnetog virker for meg helt absurd. Det er lite som skremmer meg like mye som hvor mange nordmenn som faktisk argumenterer for dette. VG har i dag en avstemning der 92% av de 2600 som hittil har stemt mener det burde være forbud mot andre flagg enn det norske.

Her trodde jeg 17. mai var norges grunnlovsdag; den samme grunnloven som i §100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet.

Ny medblogger!

2008-10-15T07:38:00.001+02:00

Bloggen var død i over et halvt år, og ble først nylig gjenopplivet. Jeg beklager dette, og er fast innstilt på å blogge nokså jevnlig fremover.

Siden vil hvertfall ikke bli særlig mer enn halvdød da den nå vil ha to bloggere. Jeg vil få selskap av Marcus, en kybernetiker jeg har delt kjøkken med de tre siste årene, samt videregående- og ungdomskole før det. Det var altså på tide å dele blogg og.

Skeptiske forelesninger

2008-10-13T11:21:00.002+02:00

Vi har to store navn på programmet for skeptikerlaget denne høsten, og som alle våre andre arrangementer er det gratis og åpent for alle.

Tirsdag 21. oktober vil Asbjørn Dyrendal forelese om Dommedagsbevegelser. Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU og redaktør av skepsis.no. Han er forfatter av den splitter nye boken Dommedag! - Verdens undergang før og nå, sammen med Arnfinn Pettersen. Du kan lese om den her.

Tirsdag 4. november blir det forelesning om el-overfølsomhet med Gunnhild oftedal, førsteamanuensis ved HiST og veileder i biofysikk ved NTNU. Det har flommet over med ukritiske skriverier om el-overfølsomhet i det siste (bl.a. en forside-artikkel i A-magasinet og en konspiratorisk brennpunkt-dokumentar), og vi i SSL følte det da var viktig å bidra med litt ordentlig informasjon fra noen som vet hva de snakker om. Hvem bedre da enn Gunnhild Oftedal som er ekspert på elektromagnetiske felt og dets biologiske effekter.

Mer informasjon finner du på Studentenes Skeptikerlags nettsider. Begge forelesningene holdes kl 1930 i R2, i Realfagbygget på Gløshaugen.

Vi ønsker at så mange som mulig får høre om disse forelesningene, og har derfor dannet åpne facebook-events for dem. Om du synes dette høres interessant må du gjerne bli med, og inviter så mange venner du vil.

Dommedag - Før og Nå

Hva skader mest, strålingen eller bekymringen? - Om tro og viten om el-overfølsomhet og andre helseskader forbundet med elektromagnetiske felt.

Nopal mot bakrus?

2008-10-12T21:15:00.004+02:00

For litt over et år siden skrev jeg et innlegg om bakruskurer, og konklusjonen jeg nådde var nokså kjedelig for de som trenger en. Først i dag så jeg at noen la igjen en oppfordring i kommentarfeltet for ca. én måned siden.

I aim to please, så jeg snoket litt rundt med google og pubmed.

Nopal Party Cactus er et preparat lagd med ekstrakt fra nopal-kaktus (Opuntia ficus-indica, OFI), en vanlig ingrediens i meksikansk matlaging. Det første jeg la merke til da jeg prøvde å finne informasjon om nopal og bakrus, var at de eneste sidene som skrev noe om det, var de samme sidene som solgte produktet. Dette er et stort rødt flagg som bør få bullshit-detektoren din til å gi betydelig utslag. Vi kan være ganske sikre på at om et preparat er så effektivt mot bakrus som Nopal Party Cactus utgir seg for å være, ville vi kunne lese om det i alle mulige aviser, og ikke minst kunne kjøpe det andre steder enn tvilsomme nettbutikker.

Rødt flagg nummer to var at alle sidene som solgte produktet nevnte det samme studiet. Dette er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på at noe er galt, men bør etterforskes litt nærmere. Ofte betyr det at det kun er gjort ett studie, eller ennå verre, at det er utført flere, men kun det ene gav ønsket resultat. Det kan dog være at dette studiet er det største og beste, og dermed mest pålitelige, så derfor er det viktig ikke å avfeie produktet uten en nærmere titt.

Studiet de nevnte var utført av Wiese J, McPherson S, Odden MC og Shlipak MG (ikke at de faktisk oppga disse navnene, noe som ville gjøre det lett å finne undersøkelsen). Mine søk på pubmed fant ingen andre studier på nopal og bakrus enn dette, og kun ett studie er ikke mye å basere et produkt på. Studiet er dog dobbel-blindt og placebo-kontrollert, og med mine begrensede kunnskaper kan ikke jeg finne noe galt med det. Konklusjonen deres var:

"The symptoms of the alcohol hangover are largely due to the activation of inflammation. An extract of the OFI plant has a moderate effect on reducing hangover symptoms, apparently by inhibiting the production of inflammatory mediators."

Dette høres forsåvidt oppmuntrende, men selvsagt langt mindre så enn det Nopal Party Cactus selv hevder. Dessverre er dette kun ett studie, og en kan ikke basere noe særlig på det. For å vite noe sikkert trengs det gjentatte studier som oppnår de samme resultatene gang på gang. Å bruke overskrifter som vitenskaplig bevist er uforsvarlig og meget uærlig.

Jeg fikk ett ytterligere treff på pubmed: Interventions for preventing or treating alcohol hangover: systematic review of randomised controlled trials. Edzard Ernst, forfatteren av Trick or Treatment?, er en av de som står bak denne analysen. Med her er undersøkelsen av Wiese et al. Så hva ble konklusjonen deres? Er nopal virkelig det beste en har, eller i det hele tatt effektivt?

"No compelling evidence exists to suggest that any conventional or complementary intervention is effective for preventing or treating alcohol hangover. The most effective way to avoid the symptoms of alcohol induced hangover is to practise abstinence or moderation."

Akk, konklusjonen jeg nådde forrige gang holder i dette tilfellet og. Så leit.

(Jeg har forresten nå skrudd på e-post-varsling om kommentarer, så jeg vil antakelig svare raskere fremover).

Ukens anbefaling: Trick or Treatment?

2008-10-12T05:56:00.004+02:00

Siden jeg har som (u?)vane å pushe bøker, podcasts, musikk, film etc. på alt og alle, tenkte jeg det kunne være en idé å gjøre det jevnlig her på bloggen og. Siden dette tross alt er en skeptikerblog vil anbefalingene stort være av en skeptisk art. Et og annet off-topic innlegg er dog ikke å se bort fra (f.eks. noe relatert til Shining. De spilte forresten på samfundet i går, den fjerde og desidert beste Shining-konserten jeg har vært på hittil!).

Ukens anbefaling er Trick or Treatment? - Alternative Medicine on Trial, en bok skrevet av Simon Singh og Edzard Ernst. Jeg hørte om boken først på podcasten The Skeptics' Guide to the Universe, der Simon Singh ble intervjuet på episode 144. Like etter fikk jeg høre av min skeptiske fetter, Øyvind, at de hadde den på Norli. Resten av sommerferien gikk med til å anbefale boken til alle jeg tenkte kanskje kunne være interesserte, og de jeg syntes burde være det.

Trick or Treatment? er en bok som nøye gjennomgår hvorvidt forskjellige typer alternativ medisin fungerer. Dette gjøres på en veldig god og objektiv måte, slik en kan forvente når en tar en titt på forfatterene. Simon Singh er vitenskapsforfatter og har en Ph.D. i partikkelfysikk. Edzard Ernst er verdens første professor i komplementær medisin, han har jobbet som homeopat og med en rekke andre alternative metoder, og er blitt kjent for å anvende vitenskap til å teste alternativ medisin. Altså har de ikke noe sterkt incentiv til å 'debunke' alternativ medisin, tvert imot ville det være svært gunstig for Ernst om det viste seg å være effektivt.

Boken er delt i seks kapitler og én appendix (ett addendum?). Det første kapittelet går gjennom hvordan vi kan avgjøre hvorvidt noe er sant. Den gjør dette på en meget spennende måte, ved å ta for seg historiske eksempler og anekdoter for å illustrere utviklingen av den vitenskapelige metode.

Etter leseren har fått et godt grep på hvordan man undersøker noe vitenskapelig og hva som skiller gode studier fra dårlige, gjennomgår de i de neste fire kapitlene bevisene for de fire store innen alternativ medisin: akupunktur, homeopati, kiropraktikk og urtemedisin. Dette kan kanskje høres litt tørt ut, men igjen får vi lagt frem historiene bak alt.med-grenene så vel som studiene. Det hele er meget fascinerende og veldig lettfattelig.

Siste kapittel heter Does the Truth Matter?. I det diskuterer de om det er galt å gi behandling dersom behandlingen er vist å kun være placebo, samt oppsumerer hva som er galt med dagens alternativ medisin, og foreslår hva som må gjøres med det.

Appendixen i denne boken er en gullgruve. I den har de skrevet om ytligere 36 alternative terapier, som f.eks. antroposofisk medisin, aromaterapi, ayurvedisk medisin, kelatering, krystallterapi, kopping, detox, ørelys, feng shui, hypnoterapi, igler, osteopati etc. For hver av disse terapiene har de gjennomgått litteraturen like grundig som for de fire hovedkapitlene, men i steden for å nøye forklare oss litteraturen, oppsummerer de informasjonen på én enkel side pr. behandlingsform.

Alt i alt en glimrende bok som bør leses av alle som er interessert i alternativ medisin, eller som kjenner noen som bruker det.

Om du er medlem av Studentenes Skeptikerlag, har vi tre eksemplarer av boken til utlån. Ellers får du den for en hundrelapp på Norli.

Nå som mp3

2008-10-10T12:37:00.004+02:00

På onsdag var jeg gjest på Uillustrert Vitenskap på Studentradion, der vi snakket om skeptisisme, Studentenes Skeptikerlag og konspirasjonsteorier. Det var utrolig gøy, og jeg håper jeg får anledning til å gjøre det igjen.

Du kan laste ned sendingen (uten musikk) her.

Uillustrert vitenskap

2008-10-08T15:18:00.002+02:00

Jeg skal være med i dagens episode av "Uillustrert vitenskap" på studentradion, der jeg skal snakke om skeptisisme og Studentenes Skeptikerlag (hva ellers?).

Dette kan du høre kl 20-21 på FM 104,2 om du er her i byen, eller til samme tid via streaming på studentradion.no.

Jeg håper jeg finner noe fornuftig å si, men er selvsagt nokså skeptisk.

Er det mulig?

2008-02-03T03:39:00.000+01:00

Jeg skrev tidligere om at Westboro Baptist Church skulle holde en protest ved Heath Ledgers begravelse. Nå har de visstnok problemer med å finne frem! Hva gjør en da? Jo, en spør familien om veien, selvfølgelig. Brevet kan dere se her.

Det ville vært komisk, om det ikke var så kvalmt.

Farge, tall, tall, redigering

2008-02-01T02:35:00.000+01:00

I går skrev Martin Ystenes om spåmannen Henning Hai Lee Yang på Sprøytvarsleren, det fikk meg til å tenke på et blogginnlegg fra forrige uke. Det er altså ikke noe nytt, men jeg har ikke funnet noen norske blogger som har skrevet om det. Blogginlegget er fra Way of the Woo.

Bloggeren la merke til at Nikki "psychic to the stars" har Heath Ledger på "death watch and health watch"-seksjonen av hennes spådommer for 2008.

This would be a powerful demonstration of her abilities since, as far as I know, Heath had no adverse issues that predisposed him to an early and untimely death. We should all bow down to Nikki's Woo.

Tilfeldigvis hadde han lagt merke til at Ledger ikke sto på listen hennes to dager tidligere, og med Google cache fikk han vist at Nikki hadde føyet til navnet etter dødsfallet var inntruffet. Hun hadde også spådd at Angelina Jolie ville bli nominert til en oscar, men hadde fjernet dette da det viste seg å være feil. Elegant.

Les innlegget her, med bilder av Google cache sammenlignet med nåværende side.

Post hoc... ad nauseam

2008-01-31T14:59:00.000+01:00

Det første en så på dagbladet.no i dag tidlig var den gigantiske overskriften, Fikk hjernesvulst - droppet mobilen.

Overskriften frister lesere til å begå en logisk feilslutning, nemlig post hoc, ergo propter hoc. Jeg har påpekt denne feilslutningen flere ganger før, og vil antagelig gjøre det igjen. En kan ikke vite at noe som fant sted før en hendelse, forårsaket den hendelsen. For å bestemme forholdet mellom to hendelser trenger en gode vitenskapelige undersøkelser. Anekdoter, som presentert her, er ikke gode til noe annet enn å foreslå nærmere studier. Det blir forsket veldig mye på mobilstråling, og når dette finner sted er det ikke lenger noen grunn til å gjenfortelle de samme gamle anekdotene om igjen. Artiklen fortsetter:

Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.

At folk fortsatt i det hele tatt nevner at en blir varm rundt øret overrasker meg. Det burde være alment kjent nå at varmen ikke kommer fra stråling i det hele tatt, hovedsakelig er den forårsaket av isolasjonen av å holde en plastgjenstand inntil hodet. Fra Gemini nr.05/2004:

Dei let ein frisk, ung mann sitje med mobilen mot øyret i ein halv time. Det viste seg då at temperaturen rundt øyret steig med 1,6 grader celsius. Dermed skulle ein tru at det nå var bevist at strålinga frå mobiltelefonen fører til oppvarming? Svaret er nei. Fordi: Telefonen var avslått og utan straum. Deretter vart forsøket gjenteke med ein telefon som var slått på, men manipulert slik at antenna verken sendte eller mottok signal, Då auka temperaturen med ytterligare 0,6-0,7 grader. Til slutt fekk forsøkspersonen ein telefon som både var slått på og hadde aktiv antenne som sendte signal. Denne varianten gav ikkje ytterlegare temperaturauke som var mogleg å registrere.

De som kjenner meg vet at jeg svært sjeldent går med lue om vinteren, det de ikke vet er at jeg sluttet med det da jeg opplevde at jeg ble varm i det området luen var plassert. Kall meg føre var.

Artiklen påpeker at en ennå ikke har grunnlag til å påstå at mobiltelefonbruk kan føre til kreft, den er altså ikke så ille på det punktet, om en leser mer enn overskriften, altså.

Problemet er at artiklen fokuserer på én person, én anekdote, for å fortelle oss at en bør være forsiktig med mobilbruken. Artiklen blir dermed helt tom for informasjon. Det hadde vært langt bedre å skrive om de mange gode, store undersøkelsene som er gjort.

Skeptisk februar i Trondheim

2008-01-31T00:54:00.000+01:00

Februar-programmet for Studentenes skeptikerlag er nå klart, og jeg gleder meg omtrent like mye som da jeg ventet på forrige pakke fra amazon, med færre ord; som en unge.

Vi braker løs torsdag 14. med Richard Dawkins' tv-dokumentar The Enemies of Reason, som er vel verdt å få med seg. Dawkins, like engasjert som alltid, legger ut om astrologi, synske, spiritualist-kirker og alternativ medisin, og argumenterer for hvorfor kritisk tenkning er helt nødvendig.

Påfølgende søndag (17.) arrangeres tidenes første "skeptisk pizza"-aften. Der vil en få anledning til å bli kjent med andre skeptikere, samt spise seg mett. Energien fra pizzaen blir forhåpentlig positiv!

Måneden avsluttes med en forelesning med Lars Erlend Leganger, stipendiat i teoretisk fysikk, som bør interessere enhver. Forelesningen heter Kort innføring i kvantemekanikk for ikke-fysikere, med sleivspark til kvantemedisin og annet kvante-tull. Jeg trenger vel ikke si mer.

Mer informasjon finnes på org.ntnu.no/skeptisk/program.

Om du er i Trondheim og synes dette virker interessant, må du gjerne delta. Du trenger ikke være medlem.

Sykt, som vanlig

2008-01-25T19:03:00.000+01:00

Westboro Baptist Church er frempå igjen, denne gangen er temaet Heath Ledger. Jeg antar dette ikke kommer som en overraskelse for noen.

Det er neppe noen som ikke har fått med seg hvem WBC er, men sånn i tilfelle; Westboro Baptist Church er en homohatende gjeng fra Kansas ledet av Fred Phelps. De fikk en vanvittig mediedekning i 2005 og 06 da de begynte å holde protester ved amerikanske soldaters begravelser, og har vakt stor oppsikt med websiden GodHatesFags.com. Siden har de lagd følgende websider:

Oppfinnsomme drittsekker, hvertfall.

Så var det det med Heath Ledger, litt youtubeage:

Om noen vil vite mer om WBC, vil jeg anbefale Louis Therouxs The Most Hated Family in America, som er å finne på Google video. Av alle gærningene Louis Teroux har møtt opp gjennom årene i Weird Weekends etc, er WBC helt klart de mest ekstreme.

Mindre sprøyting, mer sprøyt

2008-01-25T00:45:00.000+01:00

Forrige uke meldte forskning.no om en interessant undersøkelse. Den viste at vin smaker bedre om en tror den er dyr. 20 personer smakte på det de fikk høre var fem forskjellige typer Cabernet Sauvignon. Fra artikkelen:

I virkeligheten fikk prøvekaninene bare tre ulike viner: En økonomitype til 5 dollar flaska, en vin til 35 dollar og en fin vin til 90 dollar.
I tillegg fikk de frivillige billigvinen en gang til, nå kamuflert som en 45-dollar-vin. En ny omgang av den dyre vinen ble også servert, forkledd som alminnelig hverdagsvin til 10 dollar flaska.
...
De frivillige syntes skvip smakte bedre da det hadde en høyere prislapp, mens 90-dollars-vinen smakte dårligere forkledd som hverdagsvin...

Dette er ikke første gang slikt er blitt vist i en undersøkelse. Fra nok en forskning.no-artikkel, denne fra 2002:

Brochet lurte også deltagerne [alle vinkjennere] ved å få dem til å evaluere en vin som først ble presentert som en billig bordvin, og etterpå i en veldig fin flaske. I virkeligheten var vinen en Bourdeaux Supérieur, en middels fin vin.
Presentert som billig bordvin fikk vinen beskrivelsen "kort, lett og dårlig", mens i flasken med fin etikett ble vinen plutselig "trepreget, kompleks og rund".

Resultatet er ikke særlig overraskende, vi er som kjent svært flinke til å tolk ting slik at de passer overens med våre forventninger, såkalt forventningsbias. Dette var kun nok et eksempel. Det fikk meg dog til å tenke på biodynamisk vin.

Biodynamisk (eller biologisk dynamisk, BD) jordbruk har fått et kraftig oppsving de siste årene, spesielt biodynamisk vin. I 2006 hadde Vinmonopolet 66 biodynamiske viner, og jeg har liten grunn til å tro at de har færre i dag. Likevel har jeg inntrykk av at folk flest ikke vet hva det går ut på, om de gjør det, og fortsatt kjøper vinen, blir jeg svært skuffet.

BD er økologisk, men, som noen beskriver det, "går det ett skritt videre". Om en kun hører dette, virker det ikke så dumt, men det siste skrittet er høyst problematisk.

Jeg skal ikke diskutere økologisk jordbruk i dette innlegget, da jeg ikke er godt kjent med litteraturen, jeg skal kun skrive om det som er særegent for biodynamikken. Fra det jeg har lest om økologisk jordbruk, kan jeg godt akseptere at det er litt bedre for miljøet, men er skeptisk til påstander om at økologisk mat er sunnere. Men som sagt, jeg vet ikke nok om det.

Biodynamikk er økologisk jordbruk med generøse (dessverre ikke homeopatiske) doser homeopati, naturmedisin og astrologi. Det hele er basert på en rekke foredrag Rudolf Steiner holdt i 1924, og hans spirituelle filosofi, antroposofien. Steiner mente det åndelige gjennomtrenger alt i verden, og med mindre en godtar dette gir ikke BD noe særlig mening. Biologisk dynamisk forening beskriver det slik i "Introduksjon til biologisk-dynamisk jordbruk" (ItBDJ):

Metoden kalles biologisk-dynamisk, hvor biologisk står for det fysiske liv (alt fra bakterier og planter til insekter og husdyr) og deres innbyrdes samspill. Dynamisk betyr kraft og står for de levende, formende kreftene i naturen. Disse kreftene er ikke synlige, men deres ”avtrykk” i det biologiske er. Virkningene kan ses, hvis man lærer seg å forstå forbindelsen mellom de formende kreftene og det fysiske stoff i alle organismer.

Det finnes ingen bevis for slike livskrefter og åndelige komponenter, og bevisbyrden ligger trygt plantet på skuldrene til de som påstår at de eksisterer.

Sentralt innen BD står de biodynamiske jord- og kompostpreparatene. Det er ni forskjellige preparater, nummerert fra 500 til 508, hvor de to første sprøytes over plantene og resten brukes ved tillaging av kompost. Fra ItBDJ:

Preparatene er helt grunnleggende del av den biologisk-dynamiske jordbruksmetoden. De aktiverer samspillet mellom livskrefter - jord og planter på en slik måte at det styrker de selvregulerende prosesser, øker motstandskraften og skaper en økologisk balanse.

Preparat 500, humuspreparatet, "stimulerer oppbyggingen av humus i jorda og fremmer plantenes rotutvikling og vekstprosesser."

Humuspreparatet framstilles av fast og frisk kugjødsel som fylles i et kuhorn, graves ned i jorda og ligger der vinteren over. I jorda opptas det krefter fra kosmos som konsentreres i gjødelpreparatet.

Preparat 501, kiselpreparatet, "fremmer plantenes fotosyntese, deres evne til å forbinde seg med lyset og dermed deres evne til å danne næringsstoffer (smak, duft, farge og immunstoffer). Preparatet stimulerer en avbalansert modning og gir plantene bedre holdbarhet."

Kiselpreparatet framstilles av pulverisert kiselstein, fylles i et kuhorn, graves ned og ligger i jorda sommeren over. Gjennom sommerhalvåret opptas de kosmiske lyskreftene som spres til plantene når de sprøytes ut.

På hvilken måte disse preparatene fungerer er ikke godt å si, Steiner gav selv ingen gode forklaringer (i blant ingen i det hele tatt). Hans forklaring på hvorfor en benyttet et kuhorn er som følger (hentet fra Jesús Barquín og Douglass Smiths "On firtile ground? Objections to biodynamics"):

The cow has horns in order to send into itself the astral-ethereal formative powers, which, pressing inward, are meant to penetrate right into the digestive organism. […] Thus in the horn you have something well adapted by its inherent nature, to ray back the living and astral properties into the inner life. (Steiner 2004, p.72-73)

Kompostpreparatene benytter seg av ymse urter, samt dyreinvoller og annet snadder. Fra wikipedia:

502: Yarrow blossoms are stuffed into urinary bladders from Red Deer, placed in the sun during summer, buried in earth during winter and retrieved in the spring.
503: Chamomile blossoms are stuffed into small intestines from cattle buried in humus-rich earth in the autumn and retrieved in the spring.
504: Stinging nettle plants in full bloom are stuffed together underground surrounded on all sides by peat for a year.
505: Oak bark is chopped in small pieces, placed inside the skull of a domesticated animal, surrounded by peat and buried in earth in a place where lots of rain water runs by.
506: Dandelion flowers is stuffed into the peritoneum of cattle and buried in earth during winter and retrieved in the spring.
507: Valerian flowers are extracted into water.
508: Horsetail

ItBDJ har denne forklaringen:

Hver av disse blomstene har et særlig forhold til mineralene i jorda, for eksempel brennesle til jern og eikebark til kalk. Når man lager preparater av plantene og tilsetter dem i homeøpatiske mengder, reguleres plantenes mineralopptak av mineraler på en måte som styrker deres stoffskifte og sunnhet.

Mer vrøvl fra Steiner om hvorfor en benytter nettopp en hjorts urinblære (hentet fra Douglass Smith og Jesús Barquíns "Biodynamics in the Wine Bottle"):

The Bladder of the stag is connected ... with the forces of the Cosmos. Nay, it is almost the image of the Cosmos. We thereby give the yarrow the power quite essentially to enhance the forces it already possesses, to combine the sulphur with the other substances. (Steiner 2004, p.93)

Alle preparatene benyttes i homeopatiske mengder, noe som ikke er spesielt lovende. Homeopati går ut på å fortynne noe i så stor grad at det ikke er målbart forskjellig fra rent vann. Preparatene her er ikke fult så utvannet. Én teskje 500 og 501 røres ut i 40-60 L vann (på en spesiell måte, vel å merke), det blir brukt ca én teskje av de andre preparatene til hele komposthaugen. Det er fortsatt snakk om svært små mengder. Homeopati skal fungere ved at vannet har en "hukommelse" av forbindelsene som ble fortynnet. Vi har dog ingen grunn til å tro at dette stemmer, tvert imot viser litteraturen at homeopati ikke virker bedre enn placebo.

Steiner hadde liknende løsninger for de som var plaget av skadedyr, insekter og ugress. Om skadedyret har ryggmarg (!) skal det flås, skinnet skal brennes og askene skal spres rundt gården. Dette skal foregå når venus befinner seg i stjernebildet skorpionen. Insekter trenger ikke flås, og ved bekjempelse av ugress bruker en asken av ugressfrø. Igjen er det snakk om forsvinnende små mengder stoff, og vi tilbys ingen god forklaring på hvordan dette skal fungere. Og hva er nå denne snakken om stjernebilder? fra ItBDJ:

Mange forbinder biologisk-dynamisk jordbruk med en praksis der man sår, planter og høster i bestemte måne og planetfaser. Siden starten har de biologisk-dynamiske bøndene vært opptatt av hvordan månen og planetene påvirker plantens vekst, husdyrenes og bienes adferd og utvikling. Det er over mange tiår gjort tallrike forsøk innenfor konstellasjonsforskningen. Det mest kjente arbeidet er gjennom de siste femti år utført av Maria Thun og hennes kjente ”Såkalender”. Den blir hvert år oversatt til 21 språk og har inspirert tusener av bønder og hagebrukere til å interessere seg for hva som skjer mellom himmel og jord. Mange har hatt positive erfaringer med å lage såbed, så, plante, luke og høste på de gunstige dagene som kalenderen angir. Også for biavlerne er det anbefalinger for gode å dårlige dager for birøkt.

Jeg må understreke at en ikke er nødt til å følge astrologiske kalendre for å bli BD-godkjent, det som kreves er at en oppfyller alle økologiske krav samt benytter preparatene. Men det at det er svært utbredt, og oppfordret, er velidig urovekkende. Og nei, "konstellasjonsforskning" er ikke mer enn astrologi, uansett om de tar hensyn til jordens presesjon eller ikke.

Uff, dette ble langt. Hva står vi egentlig igjen med? Vi har kosmiske livskrefter, uten noen form for bevis eller overbevisende argumenter. Bøttevis med homeopati, noe som gang på gang viser seg å være ineffektivt. Og la oss ikke glemme astrologi. Vent. Det kan vi godt. Biodynamisk landbruk er ikke mer enn økologisk landbruk med overtroiske voodoo-ritualer.

Stadig fler vinelskere og vindyrkere kaster seg på BD-bølgen. Jeg ser kun én fordel ved BD, en BD-bonde vil bruke lang tid ute på åkeren, og har da kanskje muligheten til å overvåke plantene noe bedre enn fra traktoren. Vil dette ha noe å si for vinen? Jeg er skeptisk, men det er mulig. Smaken på vinen vil variere en god del avhengig av en rekke faktorer, jeg kan ikke se noe godt grunnlag til å påstå at vinen er bedre nettopp pga BD-ritualene.

Når vi nå også er klar over at smaken vi oppfatter er avhengig av våre forventninger, er det på tide å trekke frem Ockhams barberkniv. Hva er mest sannsynlig, at BD-vin er bedre (eller dårligere) pga våre forventniger, eller pga ritualer og regler som ikke kan fungere med mindre dagens naturvitenskap tar grundig feil?

Film-bakrus

2008-01-21T19:03:00.000+01:00

Denne helgen så jeg 13 filmer på Tromsø int. filmfestival, jeg er fortsatt litt trett, og har dermed ikke funnet noen dagbladet-artikler e.l. å skrive om. Jeg benytter derfor anledningen til å trekke frem dagens xkcd i stedet.

For de som lurte, så jeg disse filmene:

Tre av dem vant priser ved festivalen; Little Moth vant Den Norske Fredsfilmprisen, Water Lilies vant Aurora-prisen og Kautokeino-opprøret vant Don Quijote-prisen. Alt i alt en fabelaktig helg, men litt synd at det er ett år til neste TIFF.

Studentenes skeptikerlag

2008-01-15T00:44:00.000+01:00

Etter to år med mye snakk og tilsvarende mengde prokrastinering, er Studentenes skeptikerlag endelig en studentorganisasjon ved NTNU! Se frem til gode dokumentarer, interessante forelesninger og muligheten til å møte andre skeptikere i meatspace. En trenger ikke være student for å delta i skeptikerlaget, faktisk stiller vi ingen krav i det hele tatt.

Vi har nå lagd en webside, og programmet skal være oppe snart. Målet er å ha første arrangement i februar. En facebook-gruppe er og blitt dannet, om du driver med slikt, og synes dette høres artig ut, bli med. Bli gjerne med i gruppen selv om du ikke bor i Trondheim, da det hjelper oss med å bli mer synlig.

Om du har noe spesielt å bidra med, eller bare vil være aktiv i gruppen, send meg en mail (skeptisk-leder(ved)org.ntnu.no), eller ta kontakt på et av våre arrangementer.

Jeg håper jeg ser noen av dere i februar.

Nonsense - Nå også på norsk

2007-11-06T17:01:00.000+01:00

Dagbladet har ikke akkurat det beste rullebladet når det gjelder skeptiske artikler, men gårsdagens debattinnlegg om selvhjelpsfenomenet The Secret, skrevet av litteraturviteren Ingunn Blindheim, var jeg riktig førnøyd med. Hun trekker frem poenget om at the law of attraction nødvendigvis medfører at du selv er årsaken til vonde hendelser som skjer deg, og kaller det hele "magisk tenkning". Forfriskende.

"Men medaljen har en bakside. For alt det vonde som skjer deg, er også din «feil», siden du er skaperen av din egen virkelighet. Blir du voldtatt, er det din skyld. Får du et handikappet barn, er det din skyld, så vokt deg for hva du tenker."

Dessverre har boken nå blitt oversatt til norsk. Jeg grøsser ved tanken om at den sannsynligvis ender opp under et og annet juletre i år, men jeg tviler på at en blir voldtatt om en returnerer den.

Fjernes snart fra en skole nær deg

2007-10-28T16:20:00.000+01:00

I dag rapporterte Norsk lektorlag om farene ved trådløse nettverk. Dessverre ble dette gjort på håpløst vis.

"Nyere forskning viser at elektromagnetisk stråling fra trådløse nettverk påvirker hjernen og læreevnen. Mange vil ha forbud i skoler.

I verste fall kan resultatet endre menneskets medfødte DNA-oppbygging og føre til alvorlig sykdom."

Nei, nyere forskning viser ikke noe slikt i det hele tatt. Jeg håper lektorer flest ikke faller for slik retorikk. Videre nevner de et NRK-intervju med en el-overfølsom:

"Hun mener skolene må ta den ekstra kostnaden det er å legge kabel til alle maskinene. - Jeg tror det er mye bedre enn trådløse nettverk, legger hun til."

På hvilken måte kan det være bedre? Jeg kan forestille meg kaoset om elever skal få hver sin kabel, veldig cyberpunk, men på ingen måte praktisk. For ikke å nevne at lyspærene i rommet vil avgi langt mer stråling enn noeogtredve laptoper.

Jeg begynner å bli svært engstelig for hvor langt dette vil gå, det ser ikke ut til at det vil ta slutt med det første.

(Dette var en follow up til gårsdagens innlegg.)

Substansløst

2007-10-27T12:20:00.000+02:00

Ugh. Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund er frempå igjen, og fornuftig debatt er ikke helt deres stil. På mandag politianmeldte NMF Trondheim kommune for deres bruk av trådløst nettverk, siden stråling er dødsfarlig lissom. Oddekalv hadde selvfølgelig nyanserte, faktabaserte kommentarer om saken:

"Vi ber om at dette hasardiøse helseforsøket, et eksperiment med folks liv og helse, slås av umiddelbart og at politiet etterforsker Trondheim kommunes saksbehandling forut for innføringen av det trådløse nettet i Trondheim."

Maken til skremselspropaganda har jeg ikke hørt på lenge. Det hadde kanskje vært en idé å legge frem gode undersøkelser som støtter standpunktet deres, fremfor uærlige forsøk på å skremme folk til å handle. Appell til følelser bør unngås i seriøse debatter, og om det er en del av et argument er det en logisk feilslutning.

Trondheim blir visstnok ikke den eneste som vil oppleve dette, nå truer NMF å anmelde Elverud kommune.

"Flere anmeldelser vil komme, varsler Oddekalv, som påpeker at trådløse nett angriper det offentlige rom på en måte som folk flest ikke kan beskytte seg mot.
– Mobiltelefon kan man selv velge om man vil bruke. De trådløse nettene kan man ikke velge selv, og man er utsatt for stråling fra disse hele døgnet."

NMF krever og at "det innføres et øyeblikkelig forbud mot trådløse nettverk i det offentlige rom i Bergen":

"Det er ingen menneskerett å risikere å få kreft og DNA-skader dersom en oppholder seg i byen, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund. Offentlig tilgjengelige[sic] internett bør være kablet, og ikke på [sic] trådløs, sier Oddekalv."

Interessant at han sammenligner WLAN med mobiltelefoner. All kritikken deres av WLAN er basert på deres tolkning av forskningen gjort på mobiltelefoner. Hvertfall nesten. Vel, egentlig ikke i det hele tatt. Så vidt jeg kan se på websiden deres er all kritikken av trådløst nett basert på en litt for engasjert tolkning av REFLEX-studiet samt en Panorama-dokumentar vist på BBC, som antok at siden mobil-stråling er skadelig må WLAN være det og. Denne dokumentaren hadde flere fundamentale svakheter (for ikke å si feil) var endimensjonal og hadde en konklusjon som ikke stemmer overens med forskningen. Dokumentaren ble følgelig hardt kritisert (bl.a. her, her, her og her for å nevne noen få), selv BBC News hadde en artikkel som motsier påstandene i dokumentaren. Jeg kunne skrive et helt blogginnlegg om dokumentaren alene, men sidene nevnt allerede burde være tilstrekkelig. For informasjon om hvorvidt mobil-stråling er farlig eller ikke, anbefaler jeg Steven Novellas blogginnlegg, der han oppsummerer hva forskningen hittil har vist:

"What the evidence shows is that there is biological plausibility for a negative effect; the epidemiological evidence for any correlation with <10 years of exposure is mixed but leaning negative, and for >10 years of exposure is mixed but leaning weakly positive. I think we can rule out a strong correlation (meaning a large risk), but not a small one."

Det er altså ikke særlig grunn til panikk. Det er mulig langtidseksponering kan ha en effekt, men ingenting tyder på at den er spesielt stor. Statens strålevern har dette å si:

"Nyere forskning indikerer at slike svake felt kan ha virkninger på celler og cellesystemer, men det er fortsatt et åpent spørsmål om disse effektene kan knyttes til eventuell helseskade. Forskning pågår, og det vil ta flere år før man med sikkerhet kan avgjøre om de elektromagnetiske feltene fra mobiltelefonen utgjør en helserisiko for mennesker. Spørsmålet om økt risiko for svulster i hodet etter lengre tids bruk har fått en del oppmerksomhet i senere tid, men resultatene er basert på små tall og mer forskning er nødvendig før man kan trekke konklusjoner.
...
I påvente av flere forskningsresultater anbefales derfor bruk av handfrisett. Et annet tiltak kan være å fortrinnsvis bruke telefonen der dekningen er god, eksempelvis nær vinduer dersom man er i murhus, og begrens samtaletiden. En slik strategi bør spesielt rettes mot barn, både fordi de har et langt liv foran seg og fordi et barn ikke kan ta ansvar for egne valg og konsekvenser for helse. Strålevernet anbefaler derfor at barn bør bruke handfrisett og avstå fra unødig bruk av mobiltelefon."

En mobiltelefon vil ha en maksimal utgangseffekt på mellom 1 og 2 W, men gjennomsnittelig vil effekten være ca. 250 mW. WLAN derimot har en maksimal utgangseffekt på 100 mW, og du holder skjeldent routeren inntil hodet. Husk at strålingsintensiteten er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden fra kilden. En fordobling av avstanden vil altså gi en fjerdedel av strålingen.

Om du sitter i en WLAN-hotspot et helt år, vil du oppleve samme mengde stråling som fra en tyve-minutters mobilsamtale. Mobilbruken min de siste to årene tilsvarer altså 174 års WLAN-stråling! Strålingsintensiteten fra trådløse nettverk tilsvarer den fra TV- og FM-signaler. Fortsatt engstelig?

Dessverre finnes det faktisk folk som er svært engstelige, og ikke bare for mobil- og WLAN-stråling. Dagbladet hadde på onsdag en artikkel om såkalt el-overfølsomme. Forfatteren av artikkelen (Anita Halmøy Wisløff) er datteren til tidligere leder av FELO (forening for el-overfølsomme) som nå er ansatt i NMF. De to organisasjonene har nå inngått et samarbeid. El-overfølsomhet er et voksende fenomen, og har fått økende omtale i avisene i det siste. Panorama-dokumentaren dreide seg også om dette fenomenet, og igjen helt ukritisk.

El-overfølsomme reagerer på stråling fra elektriske artikler som mobiler, trådløse routere, vannkokere, datamaskiner, mikrobølgeovner, TVer og radioer. Symtomer kan være tretthet, hodepiner, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, kvalme, fordøyelsesproblemer etc. Dette er ekte symptomer, spørsmålet er hva som forårsaker dem. El-overfølsomme er sikre på at det er elektromagnetisk stråling fra elektriske artikler.

Om symptomene er forårsaket av elektromagnetiske felt er nokså enkelt å teste. El-overfølsomme blir enten utsatt for elektromagnetisk stråling eller ingen stråling, i kontrollerte omgivelser. Om deres forklaring stemmer, vil de få symptomer i det ene utfallet. Slike undersøkelser er gjort, og de er gjort godt.

Det er foretatt 31 slike undersøkelser, hvorav 24 konkluderte at elektromagnetiske felt ikke hadde noen effekt. Syv undersøkelser fant en målbar effekt, MEN: I to av dem klarte ikke engang forfatterene å reprodusere samme resultat, i tre undersøkelser viste resultatene seg å være forårsaket av den statistiske metodologien (forklart her). De to siste er motstridende da den ene viste forbedret humør, mens den andre forverret humør. Anita Halmøy Wisløff ville nok si at jeg her "dysser ned funnene":

"Overlege og forsker Lennart Hardell har stått i spissen for en sammenstilling av 16 undersøkelser, der mobiltelefonbruken hos 2 200 pasienter med hjernesvulster er sammenlignet med bruken hos friske. Resultatene er oppsiktsvekkende, og viser klart at risikoen for hjernesvulst øker ved mye bruk av mobiltelefon. Gunhild Oftedal er Førsteamanuensis ved HiST, og en slags norsk ekspert på dette området. Hun ble konfrontert med resultatet, men som vanlig dysser hun ned funnene pakket inn i «dette må sees i lys av andre undersøkelser for å unngå et unyansert bilde». Hvorfor omtaler hun denne uavhengige forskningen som omstridt, når hennes siste egne studier var delfinansiert av Telenor og Netcom?"

Undersøkelsen Wisløff her snakker om er en metaundersøkelse, altså en undersøkelse av tidligere undersøkelser. Metaundersøkelser er ofte svært problematiske, som det sies: "I've never meta analysis I liked!" Dette er dog noe jeg kan diskutere en annen gang, da det i denne sammenhengen ikke er relevant. Grunnen til at Oftedal sier at undersøkelsen "må sees i lys av andre undersøkelser" er at det er nettopp slik vitenskap fungerer. En kan ikke lese én rapport og ta den for god fisk, siden enhver undersøkelse kan ta feil. En må studere hele litteraturen, og finne trenden. Det sier seg selv at feil vil minimeres om en sammenligner en større mengde undersøkelser. Dette er dessverre tidkrevende, og krever at du har kompetanse på området forskningen dreier seg om. Deretter slenger hun inn et ad hominem-argument, trolig for å opprettholde nivået. Ad hominem-argumenter er der en argumenterer mot personen, og ikke personens argumenter. At hennes siste studie var delfinansiert av Telenor og Netcom er irrelevant, om argumentene hennes er feilaktige må kritikerne demonstrere dette. Å kalle noen kjøpt og betalt er lavmål. Den vanligste feilslutningen blant el-overfølsomme er dog post-hoc ergo propter hoc. Det at en får hodepine etter en installerte WLAN, betyr ikke at det er strålingen som skapte hodepinen.

Jeg må avslutte med å understreke at el-overfølsomme opplever virkelige symptomer. Å kalle dem oppmerksomsyke hypokondere er ikke særlig produktivt, og neppe korrekt. Det en kan si med stor sikkerhet derimot, er at elektriske artikler ikke er problemet, det aspektet ved problemene deres er innbilt.

Det eneste problemet jeg ser ved trådløst internett er at det gjerne blir for tregt til å utnytte 100Mbit/s-linjen min.

Pauseunderholdning

2007-10-26T07:12:00.000+02:00

Så dere noe spesielt? Nei, ikke jeg heller.

Husken er visstnok hjemsøkt. Jeg kan gå med på at den svingte en god del høyere enn normalt, men hjemsøkt? Ærlig talt. Jeg er dog litt interessert i hvorfor fysikerne ikke fant ut av hva som forårsaket det, om det i det hele tatt stemmer at fysikere undersøkte husken.

"In an attempt to explain the swing's mysterious movement, police called in physics professors. But even they have been unable to explain the why the swing keeps moving."

Videoen viser tydelig at det blåste ganske sterkt, en kan se unger fly drage i bakgrunnen og en kan høre vinden svært godt. Huskene ser ganske lette ut, og deres form skulle jeg tro fanger vinden nokså godt. Måten husken vrir seg på vei oppover er akkurat slik en ville forvente, om den var drevet av vinden som blåser skrått fra siden. Det er også foreslått at resonans spiller en rolle her.

David Hume var en bra kar:

"When anyone tells me, that he saw a dead man restored to life, I immediately consider with myself, whether it be more probable, that this person should either deceive or be deceived, or that the fact, which he relates, should really have happened. I weigh the one miracle against the other; and according to the superiority, which I discover, I pronounce my decision, and always reject the greater miracle. If the falsehood of his testimony would be more miraculous, than the event which he relates; then, and not till then, can he pretend to command my belief or opinion."

Hva virker mest mirakuløst, at husken er hjemsøkt, eller at den blir påvirket av vinden?

Nye hunder, gamle triks

2007-10-24T11:01:00.000+02:00

En nederlender, som kaller seg Ramana, har vakt stor oppmerksomhet de siste dagene ved å levitere foran det Hvite Hus. Saken er blant de mest leste på dagbladets nettsider og kan og finnes overalt ellers på nettet, så dere har sikkert sett det allerede.

Det er noe skuffende, men på ingen måte overraskende, at jeg ennå ikke har lest en eneste nyhetsartikkel om dette, som har prøvd å forklare hvordan det faktisk er gjort. Dagbladet er ikke blant de verste da de dyttet inn "tilsynelatende" i denne setningen:

"Levitasjon er å få personer eller gjenstander til å tilsynelatende sveve fritt i lufta."

Dette var dog all skeptisismen som var å finne i den artiklen. Jeg forstår at slike artikler ikke er noe mer enn fyllstoff, og tas derfor ikke særlig alvorlig av journalister, men det finnes faktisk folk som tror levitering er mulig, og tolker slikt som bevis.

Om en tar en titt på bildene er det et par ting som virker mistenkelig ved første øyekast. Det første er stokken han holder. Om han virkelig leviterer, hvorfor trenger han en stokk i det hele tatt?

Stokken står ikke helt normalt til bakken, men skråner litt mot ham. Som forventet kan en se at han sitter i samme helling.

Det siste er teppet han har lagt frem. Det er ikke akkurat slik at han trenger et sitteunderlag. Det virker også ganske tungvint å bære med seg et teppe om det ikke er nødvendig. Den eneste gode grunnen til å ha det der er for å skjule noe.

Det han gjør er et gammelt indisk triks. Teppet skjuler en tynn stål-plattform. Stokken han holder er egentlig av stål og festet til plattformen under teppet. I den andre enden av stokken er det en mindre plattform han kan sitte på. Han holder hånden på stokken til en hver tid, trolig for å skjule plattformen. I dette klippet fra nederlandsk tv der han gjør samme triks, holder han ikke stokken i det hele tatt, da kameraet holder seg på hans høyre side. Merk og at han bruker samme teppe. I begge klippene har han lagt blomster i en ring på bakken. Det ser nokså merkelig ut da blomstene ligger langs kanten av teppet foran og bak, men krysser teppet et godt stykke før enden. Sannsynligvis ligger de der for at tilskuere ikke skal legge merke til plattformen under teppet.

Det er ikke uvanlig å holde stokken på strak arm som vist i bildet under. Forklaringen er den samme; fra stokken går det en stang langs armen og ned bak ryggen til en plattform. Dette er dog en ulempe om en vil fremføre det i bar overkropp.

Det som er litt imponerende er at ingen filmet ham gå ned fra stokken. Han satt der tidlig om morgenen, så det ville være ganske enkelt å sette opp alt før det var folk i nærheten. Men om ingen skulle se ham gå ned ville jeg tro han måtte sitte der til langt ut på natten. Det kreves dog ingen overnaturlig evner for å sitte slik en hel dag.

Vært synsk i det siste?

2007-10-21T05:25:00.000+02:00

Som om Åndenes makt og synske detektiver ikke var alt for meget vrøvl, for ikke å nevne Terje Toftenes' grufulle Kornsirklenes mysterium -hva gudene sådde?, etterlyser TVNorge nå deltagere til nok en serie om såkalt klarsynte. Ugh.

Den eneste informasjonen jeg har funnet om programmet er søknadsskjemaet på TVNorges sider:

"Har du en sterk intuisjon - en velutviklet 6. sans? Er du rett og slett klarsynt?

Da ønsker vi å komme i kontakt med deg.

Vi skal lage en programserie om klarsynthet som vil få skeptikerne til å tvile. Og til dette trenger vi din hjelp. Vi er på jakt etter flere klarsynte som kan vise oss sine evner."

Takk, vi tviler helt fint allerede, og trenger ikke ytterligere hjelp fra TVNorge, eller folk med innbilte evner og dårlig grep på sannsynlighetsregning.

Selvsagt krever de at søkere legger ved et bilde. Om de ikke har overnaturlige evner er det hvertfall viktig at de tar seg godt ut foran kamera. Kanskje jeg er litt vel kynisk her, og at de faktisk har sine grunner. De har kanskje en fysiognomiker som analyserer alle bildene, eller kanskje en person med virkelige synske evner som leser auraen deres. Ikke det, nei?

Det hadde vært fantastisk å dra en Carlos (à la James Randi i 1988) og sende inn en skeptiker, med gode cold reading-evner og andre magiker-knep, som en av deltagerne. En god mentalist ville kunne overbevise dommerne og publikum, og evt vinne konkurransen om programmet tar en slik form. Deretter avslører en at hun ikke har noen uforklarlige evner, at alt var enkle triks og bedrag, og lener seg tilbake og nyter alle ad-hoc forklaringene som kommer flyvende. Dessverre er ikke jeg god til slikt, om du er det, oppfordrer jeg deg til å sende inn en overbevisende søknad.

TVNorge er TVNorge, og vil fortsette å sende middelaldersk overtro og programmer med titler som "født med/uten X" (der X er noe mer eller mindre ekkelt). Jeg vil følge med på denne serien og skrive mine kommentarer her. Mine forhåpninger er svært lave.

Fyllesyk? - Kjipern

2007-09-14T03:32:00.000+02:00

Pseudovitenskapelige dagligvarer, del 1

Et produkt har lenge irritert meg, der det stirrer meg i ansiktet hver gang jeg står i køen på Ica. Blant salt lakris, tyggegummi og annet snadder ligger en eske med tabletter som visstnok skal hjelpe mot bakrus. Flott, tenker du kanskje. Det er vel godt testet av folk i hvite frakker og greier? De selger jo paracet og. Vel, det var tre ting ved dette produktet som irriterte meg:

Først og fremst kunne jeg ikke fordra produktnavnet; "Fiin i morgen" (ja, med to i'er). OK ikke tidenes mest sakelige ankepunkt, men det var uansett første tanke som slo meg.

På baksiden av pakken var det trykket et stolpediagram som var der for å overbevise kunden om at dette produktet var teh shit. Hver av de seks stolpene representerte en form for ubehag (som kvalme, hodepine, slapphet, etc.), og stolpens høyde viste til hvilken grad preparatet hjalp mot dette, ifølge de som ble spurt i undersøkelsen. Problemet var at de undersøkte kun ble spurt om de hadde følt bedring av ubehag x,y,z... etter å ha tatt tabletten. Dette vil nok føre til bekreftelsesbias hos de undersøkte, altså stor fare for at de innbiller seg en forbedring der den ikke finnes. I tillegg kan ikke grafen tas for noe annet enn et "post hoc ergo propter hoc"-argument, da vi ikke får mer informasjon om undersøkelsen. For alt vi vet kan den være utført på 10 personer som alle visste hva de fikk og hvorfor. Den blir derfor helt meningsløs da den ikke gir oss nok informasjon til å tolke den på fornuftig vis.

Deretter la jeg merke til at produsenten gjorde det veldig klart at dette var naturmedisin, som om det skulle være noe tess. Dette er et stort rødt flagg for skeptikere, og burde være det for folk flest og. Det finnes kun medisin, om det ikke fungerer er det ikke medisin. Om det fungerer vil vitenskapelig bevis-basert medisin benytte det. Å understreke at det er naturmedisin er overflødig, og burde være irrelevant om det fungerte. Jeg vil til og med påstå at det er på kanten å i det hele tatt kalle det medisin, da det innbærer en virkning, noe majoriteten av slike preparater mangler. Jeg vil her henvise til innlegget jeg skrev 08.09.07, som videre forklarer problemene med urtemedisin.

Fig. 1: Ica-ansatte ser rart på deg om du fotograferer urtepreparatene deres.

OK, så hittil har vi røde flagg, en hel prosesjon røde flagg til og med. Men som gode skeptikere kan vi dessverre ikke forkaste hele produktet ennå. Til tross for at det er lite sannsynlig at det fungerer, er det mulig. Vi må grave opp skikkelige vitenskapelige undersøkelser før vi kan nå en konklusjon. For dere som synes dette blir kjedelig vil jeg spoile det nå: NEI, Fiin i morgen virker ikke.

For dere som fortsatt er med vil jeg nå gå gjennomgå hva vi vet om bakruskurer (hvertfall det jeg fant ut ved mitt lille dykk i informasjonen, jeg vil alltid oppfordre dere til å undersøke det videre selv). Vi har faktisk ikke full forståelse for hva som egentlig forårsaker bakrusen, men flere mulige årsaker er foreslått, og det er snakk om en kombinasjon av mange faktorer.

Dehydrering. Alkohol er et diuretikum, altså et stoff som øker urinutskyllingen, og kan derfor føre til dehydrering ved høyt inntak. Dehydrering kan forårsake en rekke bakrus-symptomer som hodepine og tørste.

Acetaldehyd. Acetaldehyd er hovedproduktet ved nedbrytning av etanol, det kan forårsake blant annet bankende hodepiner, kvalme og hjertebank.

Kongener. Kongener er en betegnelse på urenheter dannet under gjæring, som bidrar med farge, smak og lukt. Mye tyder på at bakrusen avhenger av konsentrasjonen av kongener i drikken. Vodka, gin og andre klare drikker inneholder lavere konsentrasjon av kongener enn mørkere drikker (som whiskey, brandy og rødvin), de forårsaker dermed svakere bakrus.

Litt rask guggling gir en drøss med bakruskurer som kål, banan, egg, honning, olivenolje, ketchup, tabasco, cola, kald pizza etc. Det finnes ikke noe godt bevis som støtter disse. Og så har vi bakruskurene som er til salgs, som Fiin i morgen, de fleste av hvilke en kun får over internet (nok et rødt flagg). Disse produktene kan inneholde en rekke virkestoffer, Fiin i morgen inneholder melketistelekstrakt, en kilde for ravsyre. Andre vanlige stoffer er kull, L-glutamin, artisjokk, kalsiumkarbonat og vitamin B og C.

Fiin i morgen skal virke ved at ravsyre øker stoffskifte av acetaldehyd. Melketistel skal vistnok rense leveren. Det er utført veldig få undersøkelser av disse stoffenes virkning på bakrus, og den dataen vi har er ikke sterk nok til å indikere en virkning. Produsentene av slike bakruskurer støtter seg mest på personlige anekdoter om produktenes virkning. Dette er ikke vitenskapelig akseptert bevis.

Smertestillende som Aspirin, paracetamol og ibuprofen blir ofte brukt mot bakrus. Hvorvidt det er hensiktsmessig er omdiskutert, men paracetamol er hvertfall foretrukket, da aspirin kan være uheldig for tomme mager.

En del placebo-kontrollerte prøver viser at vitamin B6 reduserer bakrussymptomene drastisk, men krever doser på 1200mg. Dessverre er det ikke anbefalt med større daglige doser enn 10mg.

Det har seg dessverre slik at den eneste "kuren" for tiden støttet av dataen er tid. Det eneste en kan gjøre er å prøve å forhindre bakrusen. Dette kan en gjøre ved å gi kroppen tid til å ta hånd om alkoholen, spise et måltid før en drikker slik at alkoholen absorberes tregere, drikke rikelig med vann før en legger seg og begrense mengden drikker med høyt innhold av kongener som whisky og billig rødvin.

Og om du likevel våkner med bakrus - kjipern.

Sosio, psycho, homeo

2007-09-11T19:25:00.000+02:00

Homeopati har lenge vært grenen av pseudovitenskap jeg har mislikt mest (tett fulgt av mange andre selvsagt). Årsaken til at nettopp homeopati fremprovoserer så sterke følelser, er at når en får vite hva det faktisk går ut på, er det helt opplagt at det ikke vil fungere.

Det var derfor fryktelig hyggelig å se at Ars technica, en veldig populær teknologi-side, hadde en veldig omfattende artikkel om homeopati. Det var sannelig på tide å se slikt andre steder enn på skeptiker- og vitenskapsider.

Igjen vil jeg tilby et videoklipp, for de som ikke vil lese artikkelen, fra en forelesning James Randi holdt ved Princeton i 2001. Vittig som alltid, forklarer han prinsippet bak homeopati svært godt.

Takk til piotr fra SGU-forumet som gjorde meg oppmerksom på artikkelen.

Ikke hemmelig nok

2007-09-09T21:41:00.001+02:00

Jeg så nylig at de solgte The Secret på platekompaniet. The Secret er, kort forklart, selvhjelp i pseudovitenskapelig kvantemekanisk bekledning, som tok av for fullt etter Oprah hadde to episoder om det i februar. Det var meget skuffende å se at den hadde nådd Norge. Jeg ble nesten fristet til å trykke opp noen flyers om hva den faktisk gikk ut på, og snike dem inn i covrene.

Om du ikke har noe kjennskap til dette fenomenet er det en god artikkel om det i marsutgaven av eSkeptic, The Skeptics Societys nyhetsbrev. Og for de av dere som ikke gidder å lese slikt, oppsummerer denne videoen opplegget ypperlig.

A whole lotta (h)urt

2007-09-08T05:25:00.000+02:00

Dette innlegget skulle egentlig være det første i en rekke innlegg om pseudovitenskapelige dagligvarer. Mer spesifikt skulle jeg se nærmere på bakruskurer, spesielt de av den "naturlige" sorten en får kjøpt på butikken. Etter jeg tok tastaturet fatt, ble det fort opplagt at innlegget ville bli alt for langt, og nokså kronglete siden jeg først måtte skrive en hel del om urte"medisin". Et tema som er nokså omfattende. Å skrive fire ganger så mye om urtepreparater enn bakruskurer, som jo var temaet, virket nokså dumt. Det er også ganske sikkert at jeg kommer til å skrive mer om urtepreparater i fremtiden, og det gir da mer mening å henvise til et tidligere innlegg om nettopp det, enn et om bakruskurer. Nok om det, hva er nå galt med urtepreparater?

Urte"medisin" faller under samlebetegnelsen naturmedisin. Jeg skal ikke ta for meg alle former for naturmedisin, kun urtemedisin, men først vil jeg påpeke noen logiske feilslutninger som er meget utbredt blant naturmedisinenes forkjempere.

Argumentum ad naturam. Den naturalistiske feilslutningen lyder "A er naturlig, dermed er A godt" og "B er unaturlig, dermed er B ondt". Det er svært vanlig å tenke at siden naturmedisin er naturlig er det bedre enn vanlig medisin, i det minste er det ufarlig og uten bivirkninger. Argumentet er åpenbart ugyldig, og kan motvises med ett enkelt ord: arsenikk. Ikke bare er det opplagt feil at alt som er natrulig er sunt, argumentet er også alt for vagt til å være logisk gyldig. Det er ingen enkel sak å vurdere om hvorvidt noe er "naturlig" eller ikke. Naturlig er et gradsbegrep. Vi kan alle være enig om at et tre er naturlig, men er en totempåle det? Om ikke er vel trær gnagd av en bever unaturlig og. Og er dermed papir naturlig? Er hunder naturlige? De er jo avlet frem ved selektiv avl ledet av mennesker. Etc. Vær skeptisk når dere hører noen argumentere at noe er mer naturlig enn noe annet, spesielt om det brukes som et premiss senere.

Argumentum ad antiquitatem. Appell til tradisjon er en gruppe argumenter som lyder noe som "vi har alltid gjort det slik, altså er det rett", eller "dette har blitt praktisert lenge, altså er det rett". Spesielt i sistnevnte form blir dette ytret fra alle kanter. "Kineserene har praktisert akupunktur i tusener av år", "feng shui bygger på tusener av års visdom", "urt så og så ble benyttet av indianerene for å kurere hodepine" etc. Det at noe har blitt praktisert lenge betyr ikke at det var en god idé. Vi må huske at mye ble utviklet da det ikke fantes noe bedre, når noe så senere blir vist å være inefektivt, eller helt uten virkning, er den eneste fornuftige responsen å forkaste det. Det er og mange som prøver å fremstille gamle sivilisasjoner som overlegne det vi er i dag. Deres væremåter skal vistnok være sunnere enn våre, og deres medisin og kunnskap bedre. Dette er bare absurd. En observerte at forventet levetid skøt i været da vitenskapelig medisin ble innført. Våre vitenskapelige modeller er også utrolig mye mer nøyaktige enn det de var før i tiden, samtidig som den vitenskapelige metoden sørger for at de blir stadig bedre.

Anektdoter. Alternative behandlere har gjerne bøttevis med anekdoter som vistnok støtter opp om, og beviser, at deres påstander stemmer. Flertallsformen av anekdote er anekdoter, ikke bevis. Anekdoter får ikke frem hvorvidt noe er vanlig eller ikke, for dette trengs det statistisk dokumentasjon. Anekdoter er ofte uverifiserte, og gjerne også ufalsifiserbare, og dermed ikke akseptable som vitenskapelig bevis. Det er og problematisk at en rekke biaser kan påvirke hvilke anekdoter som blir valgt (utvalgsfeil, eller seleksjonsbias), og hvordan de blir gjenfortalt. Å basere et argument på anekdoter er en logisk feilslutning: den anekdotiske feilslutningen. Der de ikke blir brukt på ugyldig vis er det et falskt/usikkert premiss. I beste fall kan anekdoter gi grunn for nærmere undersøkelser, aldri mer. Anekdoter bygger gjerne på logiske feilslutninger selv, de to vanligste er:

Post hoc ergo propter hoc (etter hendelsen, altså pga hendelsen) er en logisk feilslutning der en antar et kausalt forhold mellom to hendelser, siden de skjer etter hverandre. Jeg har ikke vært forkjølet siden jeg kjøpte min nye jakke, altså må det være noe helbredende med jakken min. Dette utsagnet er selvsagt absurd. Ikke like selvsagt er det at det er logisk ugyldig om jeg konkluderer at min hodepine gikk vekk pga hodepinetabletten jeg tok. Dette er likevel en trygg antakelse, siden hodepinetabletten allerede er vist at fungerer. For å verifisere et kausalt forhold mellom en medisin og en sykdom, kreves det placebokontrollerte dobbel-blindtester.

Appell til følelser er en type argument som ofte blir brukt for å støtte opp om naturmedisin. Det går ut på å argumentere slik at en vil nå en konklusjon basert på ens egne følelser, og ikke dithen bevisene og logikken leder. Dette kan gjøres på mange måter. Vanlig innen naturmedisin er det å appellere til bestemte ideologier, spesielt et negativt syn på store bedrifter og legemiddelselskaper. Anekdoter er ofte også emosjonelt ladet, da de handler om liv og død-situasjoner.

Det er viktig å huske at argumenter som inneholder feilslutninger ikke er gyldige, og kan derfor ikke tas seriøst. Om en gjør seg kjent med logiske feilslutninger vil en hurtig kunne filtrere ut ugyldige argumenter, det vil og bedre ens egne. Jeg vil anbefale The Fallacy Files, en meget god nettressurs.

Det største problemet med naturmedisn er at det er ingen krav til vitenskapelig dobbel-blindtesting eller at det i det hele tatt fungerer. Naturmedisin blir klassifisert som kosttilskudd, dette innebærer at de ikke kan påstå at produktet kurerer spesifikke sykdommer. Derimot kan de hevde at det hjelper mot en rekke vage, mer generelle symptomer som hodepine, kvalme, lav energi, svimmelhet, søvnproblemer, lav sex-lyst, dårlig hukommelse; såkalte livsymptomer, såvel som den meningsløse påstanden om at det "balanserer immunforsvaret". Denne mangelen på dokumentasjonskrav fører til at de fleste naturmedisiner på markedet ikke har noen effekt. Imponerende nok er det ikke sjeldent at preparater som faktisk har en virkning på et område, blir markedsført for noe helt annet det ikke fungerer for. Etter dette er problemene noe avhengig av hva slags naturmedisin det er snakk om.

Urtemedisin er nok den klassen naturmedisin med størst potensial, siden det faktisk er en mulighet for at det i det hele tatt fungerer. Urter og planter inneholder, tro det eller ei, kjemikalier, og visse kjemikalier kan påvirke kroppen og dens funksjoner. Mange moderne medisiners aktive stoffer ble opprinnelig oppdaget i planter. Det er altså potensial for at et urtepreparat har en gunstig virkning, dersom det inneholder riktige kjemiske forbindelser i brukbare mengder, og ikke andre forbindelser som motvirker den ønskede effekten.

Så da er det vel greit da? Nei, ikke helt. I moderne vitenskapelig medisin vil de isolere virkestoffene, slik at medisinen blir fri for forurensing av unødvendige, og potensielt skadelige forbindelser. En syntetiserer gjerne stoffene i stedet for å ekstrahere dem fra planter siden det blir både mer effektivt, sikrere og viktigst av alt presise mengder. Men for et urtepreparat med et virkestoff som faktisk fungerer som skrevet på pakken, vil det fortsatt ikke være sikkert at preparatet vil gi noen virkning. Årsaken til dette er måten de blir laget på. Siden det visstnok er så viktig at alt er "naturlig" (hva nå enn det skal bety), blir ikke preparatene produsert som ekte medisin. De blir laget med ekstrakter fra planten, hvilket har ingen garanti for å inneholde lik konsentrasjon av de aktive stoffene. Å oppnå presise konsentrasjoner av virkestoffene er ikke mulig ved bruk av ekstrakter siden det er så mange variabler som gjelder. Konsentrasjonen av stoffet varierer fra plante til plante, av hvilke deler av planten som blir brukt, av når det blir ekstrahert, av hvor planten er vokst frem etc. etc. Undersøkelser har vist at konsentrasjonene fra pille til pille ofte kan variere med en størrelsesorden på 17! I tillegg til dette inneholder plantene uønskede forbindelser, hvis konsentrasjoner kan variere i like stor grad som de ønskede forbindelsene. Altså er det meget usikkert om du får den dosen som er nødvendig ved inntak av urtepreparater. Det er heller ingen kontroll om preparatet inneholder andre forbindelser som motvirker det ønskede stoffet, eller i verste fall er skadelig.

Så hittil snakker vi om preparater klassifisert som kosttilskudd med usikker virkningsgrad og effekt, i usikre mengder, med usikker mengde forurensing med usikker effekt. Enda godt det er naturlig, ellers ville det være helt ubrukelig. Og det blir faktisk verre! En skulle tro noe klassifisert som kosttilskudd skulle være helt trygt. Det er det ikke. Først og fremst vil jeg poengtere at om noe har en effekt vil det og ha bieffekter. Om det har en effekt vil forbindelser fra preparatet reagere med forbindelser i kroppen, på godt og ondt. Om det står at preparatet ikke har noen bieffekter, og dette stemmer (det er jo ingen krav til gode vitenskapelige undersøkelser), vil det neppe ha noen effekter i det hele tatt. Mange urtepreparater vil ha bieffekter, dog ikke nødvendigvis merkbare alene, som kan ha katastrofale følger sammen med ekte medisin.

Når en lege gir deg medisiner, vil hun sjekke hvilke andre medisiner du tar for å bestemme dosen som trengs, og hvilken medisin du må ha. Grunnen til dette er at medisiner gjerne kan påvirke hverandre. En medisin kan føre til at du trenger mer eller mindre av en annen, eller til og med at du ikke kan ta enkelte medisiner siden de har skadelige virkninger sammen. Dette gjelder faktisk med mange urtepreparater og. Problemet er at de færreste av oss som tar slike, tenker over at det er relevant for legen å få denne informasjonen. Det er faktisk heller ikke uvanlig at en unlater å nevne at en tar alternative medisiner, siden en forventer negativ respons fra legen. Dette kan føre til alvorlige problemer.

Det at det ikke er noe krav om å teste naturpreparater fører til at vi mangler mye informasjon om hvordan de (om de i det hele tatt) fungerer, og hvordan de påvirker andre medisiner. Dette forskes på som aldri før, men det er utrolig mange forskjellige preparater på markedet, og dermed mye å ta igjen. Finansiert av Norges forskningsråd og Kreftforeningen er det nå et prosjekt ved Det medisinske fakultet ved NTNU som etablerer metoder for å avsløre hvilke kombinasjoner av urter og medisiner som er skadelige. Leger vil få en omfattende liste over naturmidler de bør anbefale pasientene å ikke bruke. En god artikkel om dette prosjektet og problemet med å kombinere urter og medisiner finnes i Gemini nr. 3.

Eksempler på risikable urter nevnt i artikkelen er Johannesurt som kan føre til at p-piller og viagra ikke fungerer, den kan og føre til avstøting av transplanterte organer, samt svekke virkningen av kreftmedisin. Valerian kan øke effekten av anestesi, mens gingko biloba kan svekke den, samt gi økte blødningstendenser under og etter operasjoner. Spesielt risikabelt er det å ta naturpreparater i kombinasjon med medisiner som tas i forbindelse med organtransplantasjon, hiv, epilepsi og kreft.

Uansett; om du tar naturmedisiner, meld fra til din lege.

Jeg får sove godt i natt

2007-09-05T01:02:00.000+02:00

Da alt virket mørkt, Märtha-saken hadde roet seg, men alternativ medisin og overtro blomstret fortsatt, var forskning.no der med en meget oppløftende artikkel; det var faktisk ikke så mye pollen i luften likevel.

Vi har alle grunn til å gi oss en patriotisk klapp på skulderen, da Norges befolkning visstnok er en av verdens mest rasjonelle, ifølge to store spørreundersøkelser. Professor Svein Sjøberg og postdoktor Camilla Schreiner har gjennomgått undersøkelser fra ROSE (The Relevance of Science Education) og Eurobarometer.

De rapporterer gode tall mht tro på astrologi og homeopati:

"Bare tre prosent av norske menn og 11 prosent av kvinnene mener astrologi – altså det å sette opp horoskoper og spå folk ut fra planetenes baner - er en vitenskap.

Begge kjønn befinner seg dermed nær det europeiske gjennomsnittet i denne saken.

- Men våre holdninger får likevel Norge til å fremstå som rasjonelt, for eksempel sammenliknet med Romania, Tyrkia og Bulgaria, der 40 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene mener at astrologi er vitenskap, forteller Sjøberg.
...
Mønsteret er det samme når det gjelder vårt forhold til homøopati.

- Vi har litt høyere tall enn de andre nordiske landene, men ligger likevel lavt.

- Tre prosent av norske menn og sju prosent av norske kvinner har brukt homøopati siste år, mens henholdsvis 22 og 31 prosent anser homøopati som en vitenskapelig etterrettelig metode.

- Dette er meget lavt, sammenliknet med land som Sveits, Østerrike, det vestlige Tyskland, Frankrike og Benelux-landene.

- Der har rundt regnet 30 prosent av innbyggerne brukt homøopati siste år, og omtrent halvparten av befolkningen regner homoøpati som vitenskapelig."

Dessverre er vi også på topp når det gjelder kiropraktikk, sammen med Danmark.

"- Noen land, som Norge, er kiropraktikkland. Mens kiropraktikk betraktes som alternativmedisin for eksempel i USA, er det nærmest stuerent i Norge.

- Norge og Danmark ligger suverent på topp i Europa. 11 prosent av våre menn og 14 prosent av kvinnene melder at de har vært hos kiropraktiker det siste året."

Jeg må innrømme at jeg ikke er godt kjent med norsk kiropraktikk, men jeg har lest nokså mye om fagets status i utlandet (spesielt USA, Storbritania og Australia), og den er ikke god. De aller fleste utøverene baserer det de driver med på overtro, slik kiropraktikk opprinnelig var. Det finnes heller ingen gode undersøkelser som viser at det hjelper mot annet enn rygg- og nakkesmerter. Men som sagt må jeg lese mer før jeg kan uttale meg om hvordan det er her til lands.

Likevel stoler 95% av nordmenn på vitenskapelig medisin, og 65% mente at vitenskapsmenn fra universiteter og offentlige forskningslaboratorier var best kvalifisert til å redegjøre for hvordan samfunnet påvirkes av den vitenskapelige og teknologiske utviklingen, tall som faktisk var på verdenstoppen.

Dette håper jeg betyr at det ikke blir like mye trolling på denne bloggen som på mine amerikanske medskeptikeres.

Rapporten fra ROSE finnes her på ROSEs hjemmesider.
(Merk at Norge ligger nederst på spørsmålene "kan du tenke deg å jobbe med teknologi/ som forsker innen naturvitenskap.)

Eurobarometer-undersøkelsene finnes her.

Sjekk og ut Rapporten Hvor 'alternative' er norske ungdommer og voksne? på Sjøbergs hjemmeside.

First post!

2007-09-03T10:23:00.000+02:00

Så jeg har endelig opprettet en skeptikerblogg. Som det meste jeg gjennomfører har jeg lenge hatt planer om dette, men ulikt de fleste planene ble denne faktisk gjennomført. Dette er, som dere sikkert vil merke, min første blogg. Jeg håper den vil utvikle seg i riktig retning, uansett er den helt naturlig, og må dermed være bra for deg.

Siden jeg ikke har noen anelse om hvem som kommer til å lese denne bloggen, ville det kanskje være hensiktsmessig å gi en kort forklaring på hva skeptisisme er.

Skeptisme er søken etter kunnskap, mer presist er det en metode for å avgjøre om en påstand er sann eller ikke, ikke ulik den vitenskapelige metoden. Skeptisisme er opptatt av svar basert på bevis, logikk og gyldige resonnementer. En kan hverken godta eller benekte påstander uten å undersøke dem først. Kun etter kritisk gjennomgang av påstanden kan en ta stilling til den.

Skeptisisme kan beskrives som tvil og granskning. Tvil er posisjonen en holder frem til en kan ta et standpunkt. Hensikten med dette er å unngå feilaktige konklusjoner. Det er viktig å kunne innrømme om en ikke vet svaret. Granskningen består av gjennomgang av bevisene for og mot påstanden, slik at en kan nå en fornuftig konklusjon.

Konklusjonen er den som best støttes av dagens data, og er alltid åpen for diskusjon dersom nye bevis blir oppdaget. Dette er det viktigste aspektet ved skeptisisme og den vitenskapelige metoden, da det fører til et selv-korrigerende system. Dårlige forklaringer blir luket ut, gode blir styrket og utvidet. På denne måten er skeptisisme og vitenskapen ikke-dogmatisk.

Det er meget viktig at argumentene er logisk gyldige, om ikke kan en ikke være sikker på om konklusjonen er korrekt. Det er derfor nyttig å være kjent med logiske feilslutninger, slikt at en hurtig kan identifisere feilaktige argumenter. Morsomt er det og. Mer om dette en annen gang.

Så hva er vi egentlig skeptiske til? UFOer, sjøuhyrer, homeopati, akupunktur, healing, ESP, synske, spøkelser og andre ånder, kreasjonisme, aromaterapi, naturopati, holocaust-benektelse, tarot-kort, aids-benektelse, konspirasjonsteorier, reflexologi og astrologi, bare for å nevne noen få. Kort og greit er vi skeptiske til pseudovitenskap.

Virker dette fjernt? I 2002 hadde hver tredje nordmann kontaktet en alternativ behandler, og dette tallet er sannsynligvis større i dag. Oslo-skoler fikk utlevert kreasjonistiske bøker til skolestart i år, og jeg trenger neppe å nevne Märthas engleskole. Dessverre er ikke Norge like fri for pseudovitenskap og overtro som en kunne forvente, derimot kunne vi trenge større doser kritisk tankegang.

Jeg håper dette var en grei innføring (langt bedre og mer detaljerte forklaringer kan dere finne blant linkene mine), ikke alle postene mine vil være like tørre som dagens. Og ti poeng går til den som kan navngi den logiske feilslutningen i dette inlegget.